Penger spart i dag, er ikke alltid penger spart i morgen

Som psykolog i psykisk helsevern møter jeg daglig konsekvensene av mennesker som ikke har hatt det bra på skolen.

Som småbarnsmor har jeg med interesse og nysgjerrighet fulgt debatten i lokale medier som gjelder mulige skolenedleggelser i Bjørnafjorden kommune.

En skolenedleggelse vil ramme meg, mine nærmeste, nabolaget og nærmiljøet mitt. Diskusjonen er viktig, og argumentene er mange. Konsekvensene av en skolenedleggelse vil være store.

Som psykolog i psykisk helsevern møter jeg daglig konsekvensene av mennesker som ikke har hatt det bra på skolen enten i form av mobbing, utestengelse, mangelfull oppfølging eller at de har falt ut. Dette handler som regel om kapasitet og rammer, og ikke om innsatsen til de flotte voksne som jobber i skolen.

Årsaken til psykiske helseutfordringer er alltid sammensatte, og det er ikke én faktor som kan forklare hele bildet. Men vi vet at det å ikke ha det bra på skolen, er en viktig faktor. Skolehverdagen er en stor del av barnas liv.

Det er her de utvikler vennskap, øver på det sosiale samspillet, finner ut av hvem de er i forhold til hverandre og utvikler seg som mennesker. Grunnskolen er dermed en spesiell arena i samfunnet vårt og på mange måter en bærebjelke. Ikke bare for barna som går på skolen, men også for oss foreldre som trenger nærmiljøet å støtte oss på.

Det er forventet at alle barn går på skolen. Det gjør det til en unik arena for å fange opp de som trenger noe annet enn det ordinære eller en annen type oppfølging. Barn er forskjellige og har ulike behov.

Hva trenger vi mennesker for å ha det bra? Noe av det viktigste for oss mennesker er gode, nære relasjoner til andre, å kjenne trygghet, å bli sett for den vi er og å høre til. Det er gjennom samspill med andre mennesker at vi bygger selvfølelse og finner ut av hvem vi er. Ved en skolesammenslåing vil viktige verdier bli utfordret, og det vil bli mer krevende å sikre at alle barna blir ivaretatt.

Det er kanskje mulig, men det vil bli mer utfordrende. Et barn som ikke har det bra på skolen, er et barn for mye. Vi vet at dersom forholdene blir for store, så kan det rokke med det grunnleggende som vi mennesker trenger for å ha det bra. Nærhet og trygghet. Det kan gjøre det vanskeligere å fange opp og se de som trenger det mest.

Dette er et lite innspill i en stor og sammensatt diskusjon. Økonomi er vanskelig, og det er mange behov og krav der ute. Heldigvis finnes det et behandlingstilbud for de som sliter med psykiske helseutfordringer som en konsekvens av negative livserfaringer, men det er en kostbar modell og spørsmålet er om den er bærekraftig på sikt. Ventelistene er lange, behovet er stort.

Jeg ønsker å be dere politikere om å tenke godt igjennom dette. Våg å tenke langsiktig, våg å tenke forebyggende, våg å satse på mennesket, våg å se det store bildet selv om det er vanskelig å se løsninger. For penger spart i dag, er ikke alltid penger spart i morgen.

Til syvende og sist, handler det om mennesker. Vi trenger å ha det bra for å være der for hverandre og for å bidra til samfunnet. Å legge til rette for trygge, gode rammer i nærskolen, er en god start. Ikke bare for barna, men også for lokalsamfunnet som helhet.

May Kristine Haukeland

Psykologspesialist og småbarnsmor