Hvordan vi kan bidra til mindre diskriminering og utenforskap er årets tema for verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Visste du at måten vi tenker om alkohol kan spille en rolle?

Liker du å drikke? Da er du ikke alene. Omtrent alle nordmenn drikker alkohol.

Mange liker det fordi det gjør det lettere å sosialisere med nye mennesker. Vi senker skuldrene, og tør å snakke litt friere. Vi liker hvordan det noen ganger gjør veien til gode samtaler med nære venner kortere. Og ikke minst, vi liker rusen.

Men det er også en bakside av medaljen. Den handler ikke bare om avhengighet, men om hvordan vårt forhold til alkohol skaper utenforskap, diskriminering og sykdom.

For det er mange som drikker lite, eller ingen alkohol – av ulike årsaker. Har du tenkt på at måten vi forholder oss til, og legger opp til alkoholbruk i sosiale settinger kan virke ekskluderende for dem? La oss være ærlige, vi er flinke til å inkludere alkohol i det sosiale, enten det er lønningspils, øl til fotballkampen, vin til Netflix eller middagsbesøk, dugnad, spillkvelder, byturer, bursdager eller begravelser.

Andelen sosiale arrangementer som involverer alkohol kan bidra til en følelse av å være utenfor for de som ikke drikker, eller drikker lite. Enten fordi man ikke ønsker å delta, at opplevelsen blir ubehagelig – eller at man ikke føler seg velkommen. For er vi ikke mange som ser med et litt skjevt blikk på de som ikke drikker alkohol, spesielt når vi drikker selv?

I veldig mange situasjoner opplever de som ikke drikker, eller som drikker lite, sterkt drikkepress.

Undersøkelser viser at mange synes det er vanskelig å takke nei til alkohol på sosiale arrangementer i regi av jobben. Slik bør det ikke være. Arrangementet, og det sosiale bør veie tyngst – ikke rusen.

I tillegg til utenforskap, kan måten vi tenker og snakker om alkohol bidra til sykdom. For samtidig som det er en sterk norm om at man skal drikke alkohol i Norge, er det en like sterk norm om at man skal klare å kontrollere alkoholbruken sin. For all del, du kan bli full – men du skal ikke ha et problematisk forhold til alkohol. Det er tabu. Stien er smal når det kommer til det mest utbredte rusmiddelet i Norge. Det gjør at de som opplever utfordringer kvier seg for å snakke om det, og bruker lenger tid på å innrømme det for andre – og også lenger tid på å oppsøke hjelp. Som med annen sykdom (ja, alkoholproblemer er klassifisert som psykisk sykdom) er tidlig oppdagelse og behandling viktig.

Vi har lyst til å komme med to oppfordringer i forbindelse med verdensdagen.

Det første er å være bevisst på at det kan være mange grunner til at noen velger å ikke drikke, eller ønsker å drikke litt mindre. Vi behøver ikke spørre hvorfor, selv om vi er nysgjerrige. Det vi heller kan gjøre, er å tenke gjennom en ekstra gang når vi inviterer til sosiale møter med andre – enten det er et jobbarrangement, en helgetur, en spillkveld eller middag: trenger vi å servere alkohol, og er det nødvendig at det skal drikkes mye?

For det andre kan vi alle være med å redusere stigmaet og tabuet det er å slite med alkohol. Vi må vise hvor normalt det er - slik at folk tør å oppsøke hjelp. For det gjelder mange. Hele 13 prosent av befolkningen har et risikofylt forhold til alkohol. Og selv om det ikke er lett å vite hvem det er – er det mange naboer, familiemedlemmer og venner. Vi må tørre å snakke om de negative sidene ved alkohol, og at drikkemønsteret vårt kan være uheldig, skadelig eller farlig. Vi må vise at vi er åpne, at vi bryr oss og tør å stille spørsmål om vi skulle være bekymret for noen. Og vi må tenke gjennom hvordan vi snakker om mennesker som sliter med alkohol.

Tar vi med oss disse to oppfordringene har vi kommet langt i å bidra til økt fellesskap og redusert utenforskap.

Takk!