Psykiske lidelser er den sykemeldingsårsaken som øker mest. Fravær knyttet til psykiske lidelser, plager og uhelse utgjorde nærmere 1,9 millioner tapte dagsverk bare i andre kvartal i år. Åpenhet og mulighet for tilrettelegging vil være lønnsomt for arbeidsgiver, arbeidstaker og hele storsamfunnet.

For mange med psykiske lidelser vil det være bedre å ha en jobb å gå til enn å være hjemme med sykemelding. Ofte krever det kun noen få justeringer på arbeidsplassen og en visshet om at du blir møtt på en god måte når du forteller om psykiske plager. Da kan nødvendige tilpasninger settes inn, og vi sikrer kontinuitet i arbeidsoppgavene og mangfold på arbeidsplassen. De aller fleste vil slite litt iblant, og raushet på arbeidsplassen ved kriser, lidelser og plager vil være vinn-vinn for alle parter.

Store kostnader

Psykiske lidelser og uhelse er i dag blant Norges dyreste lidelser. En rapport fra Helsedirektoratet i 2019 viste at psykiske problemer kostet Norge 280 til 290 milliarder per år. Omfanget har ikke blitt mindre de siste årene. Det vil være lønnsømt å målrette midler på tiltak som setter virksomhetene i bedre stand til å beholde og tilrettelegge for psykisk uhelse i arbeidslivet. For den enkelte kan dette være et svært viktig steg i veien mot tilfriskning. For arbeidsplassen kan det gi mer stabilitet og forutsigbarhet, og et rausere mer mangfoldig miljø med plass til livets berg- og dalbaner.

Psykisk uhelse bak mye fravær

Fravær knyttet til psykiske problemer utgjør 25 prosent av legemeldt fravær, og er det sykefraværet som øker mest i Norge, ifølge nye tall fra NAV. Særlig er det kvinner som rammes, og i denne gruppen er psykiske lidelser i ferd med å ta igjen muskel- og skjelettplager som årsak til sykefravær. Også hos menn vokser sykefravær som følge av psykiske lidelser. Hvorfor Norge har så høyt sykefravær, til tross for at vi regnes som en av verdens beste land å jobbe i, vet vi ikke nok om. Så langt har staten brukt milliarder på tiltak som skal få ned sykefraværet – uten hell. Vi tror en større andel av disse pengene må gå til kunnskapsutvikling, opplæring av arbeidsgivere og til fleksible arbeidslivsordninger slik at folk i sum kan leve hele liv selv om de kanskje i en periode av livet eller periodevis strever psykisk.

Vi trenger arbeidskraften

Vi går glipp av kompetanse og arbeidskraft når folk unødig faller utenfor arbeidslivet. I dag står psykiske lidelser for like mange tapte arbeidsår til uføretrygd som alle kreft- og hjerte-karlidelsene til sammen. Samtidig vet vi at for mange som forsvinner ut av arbeidslivet ville det vært bedre å ha en jobb å gå til. Arbeid og det å ha noe å gå til er bra for livskvaliteten vår – også hvis man har psykiske problemer. Og de av oss som strever har ofte verdifull kompetanse vi trenger i samfunnet.

Satse på tilgjengelige tilbud

Regjeringen har lovet å bevilge 150 millioner kroner for å utbedre lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern. Dette er ikke mye, men likevel et viktig signal. Hadde vi kunnet omdisponere selv en liten andel av de pengene som i dag brukes til sykefravær til målrettet innsats på den enkelte arbeidsplass, så ville vi fått bedre muligheter til å ivareta medarbeidere som faller utenfor på grunn av psykiske lidelser. Vi vet at de virksomhetene som skårer høyt på arbeidsmiljø i forskningen, har høyt jobbengasjement, god arbeidsrelatert helse og lavere sykefravær. En arbeidsplass med sosiale bånd, hvor man møter forventinger og opplever mestring, er et av de beste frisktiltakene vi har.

IA-avtalen

IA-avtalen har mye bra i seg, og en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Oslo Universitetssykehus med over 190.000 personer med sykefravær, viste at det å arbeide i en IA-bedrift ved starten av sykefraværet økte sannsynligheten for å komme tilbake i jobb etterpå, og bli værende i jobb. Likevel er IA-avtalen mangelfull og har feilet på mange plan. Det må flere og bedre tiltak til. Legenes portvokterfunksjon må gjennomgås. Dialog er i det store og det hele svært viktig når en medarbeider sliter med psykisk helse-problematikk.

Arbeidsplassen må ivareta

Det er samlet sett viktig for den psykiske folkehelsa at vi klarer å skape et inkluderende arbeidsliv der også mennesker som strever psykisk får en plass i arbeidslivet i egnet arbeid. Arbeidsplassens evne til å ivareta og tilrettelegge for ansatte som har det vanskelig, vil påvirke i hvilken grad de klarer å stå i jobb, og det kan påvirke bedriftens resultater. For mange med psykiske helseproblemer kan arbeid bidra til at de raskere opplever tilfriskning, og en viss takhøyde og tilrettelegging internt i virksomheten kan utløse både lojalitet og leveranser av en kvalitet som i sum gir positive effekter over hele linja.

Arbeidsplassen er en viktig del av sykefraværsarbeidet, og virksomhetene må derfor settes i bedre stand til å inkludere og beholde psykisk syke i jobb. Et godt arbeidsmiljø gir engasjerte og friske medarbeidere.

Ja, jobben og arbeidsplassen din er rett og slett psykt viktig!