DelMedMeg og LOVePROM: Bedre muligheter for fagutvikling innen psykisk helse
Målsetningen er å forbedre behandlingskvalitet innen psykisk helse og rus gjennom utvikling av en felles plattform.
I MANGE ÅR har det innen psykisk helse vært et til dels høyt frustrasjonsnivå rundt manglende muligheter for fagutvikling og derav resultater i tråd med forventinger. Utfordringen har på mange måter framstått som en gordisk knute. Det har vært manglende konsolidering av kartlegginger for diagnostisering, manglende tildeling av ansvar/myndighet til kvalitetssikring, manglende nasjonale kvalitetsindikatorer som baseres på resultat, og manglende muligheter for analyser av relevante data i pasientadministrativt system. Til sammen er det kombinasjon av utfordringer i struktur, systemer, kultur, lovgivning og personvern, prioriteringer og økonomiske rammer.
Dette var i hovedtrekk bakteppet for faglig drivkraft i flere helseforetak som i 2020 endte i fellesskapet som nå går under benevnelsen LOVePROM-samarbeidet. Per i dag er det 14 deltakere i det formaliserte samarbeidet. Det omfatter alle helseforetakene i Helse Sør-Øst (HSØ), Universitetssykehuset i Nord-Norge, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Solli DPS, Stiftelsen Alternativ til vold og Psykologisk Institutt (UiO). Samarbeidet fokuserer på klinisk virksomhet, er non-profit og er i en utviklingsfase med mye pågående aktivitet. Til sammen dekker vi et befolkningsgrunnlag på i overkant av 3 millioner.
FORBEDRING. Deltagende organisasjoner inngår i en samarbeidsavtale som fokuserer på innsamling av pasientrapporterte utfallsmål (PROM) og erfaringer (PREM) knyttet til behandling. Målsetningen er å forbedre behandlingskvalitet innen psykisk helse og rus gjennom utvikling av en felles plattform der vi bruker pasientrapporterte data til å forbedre behandling i klinisk virksomhet. For å nå målsetningen er det lagt opp tre trinn. Det første ,og det primære, fokuserer klinisk virksomhet og utvikling av behandlingskvalitet. Det andre trinnet er utvikling av mulighetsrom for gjenbruk av data til kvalitet og fagutvikling med fokus på muligheter for klinisk beslutningsstøtte, organisering og ledelse. Det tredje og siste er etablering av en registerløsning som gir mulighetsrom for klinisk behandlingsforskning.
Generelt sett er helseregistre en viktig kilde til kunnskap om helse, sykdom, behandling og tjenesteutvikling.
DelMedMeg er benevnelsen på et kjernebatteri med digitale kartlegginger der pasienten selv rapporterer om bakgrunn, barn som pårørende, arbeid/studiesituasjon, økonomi, bolig, alkohol og annen rusbruk, somatisk helse og medikamentbruk, behov og målsetning med behandling, funksjonsnivå, livskvalitet, vurdering av behandlingstilbudet og selvfølgelig pasientens opplevelse av symptomtrykk i egen psykisk helse. Kartleggingene blir sendt pasienten digitalt før første samtale og deretter hver 12 uke fram til og med avslutning. Innhentingen av informasjon dekker alle formaliserte krav og gir et godt bilde for behandler både av pasientens tilstand og utvikling underveis. Kartleggingene i DelMedMeg er en kombinasjon av strukturerte og egenutviklede kartlegginger, og har blitt utarbeidet i et bredt samarbeid i LOVePROM. I arbeidet har man gjort avveininger mellom faglig innhold, klinisk nytteverdi, brukertilfredshet, pasientsikkerhet, fagutvikling, tekniske muligheter, økonomi og kvalitets- og forskningsregister.
REGISTERLØSNINGER. Generelt sett er helseregistre en viktig kilde til kunnskap om helse, sykdom, behandling og tjenesteutvikling. Ny tilgang på digitale løsninger og kostnadseffektive og store datamengder fra flere kilder gjør det mulig å benytte nye metoder for å drive fagutviklingen i ønsket retning. Vi ønsker å benytte et kvalitetsregister gjennom forskningsbaserte analyser til forbedring av kvalitet i klinisk virksomhet, ledelse og planlegging av tjenestetilbudet.
I LOVePROM har tre av helseforetakene jobbet parallelt for å finne registerløsninger med en systemarkitektur som åpner for morgendagens analyser. Det har vært en prosess som kort kan beskrives som ett skritt fram og to tilbake. De tekniske løsningene finnes, men er ikke godkjent, ikke tilgjengelig eller tilfredsstiller ikke kravene til personvern, og/eller er ikke tilpasset dagens lovverk (eller kanskje heller motsatt). Etter at det i høst ble etablert dialog med HSØ om innpass og utvikling gjennom deres etablering Regional Data og Analyseplattform (RDAP) kan det se ut til at det er lys i tunellen. På mange måter adresserer de så langt vi kan se løsninger for mange gjeldende utfordringer.
FORSKNING OG REGISTERLØSNING. På mange måter er dette en litt mer komplisert parallell til utvikling av kvalitetsregister. Så kunne man kanskje tenke seg at dette handlet om innhenting av samtykke, men så enkelt er det ikke. Vi har en godkjent og fungerende løsning for digitalt samtykke. De store utfordringene for store registerløsninger er imidlertid etablering av godkjente integrasjoner mellom systemer, avhengighetene som skapes med digitale plattformer og at vi har et betydelig etterslep i utvikling av personvern, informasjonssikkerhet og lovgivning. Overstiger vi utfordringene vil det skape en overgang fra klinikknær forskning til en forskningsnær klinisk virksomhet som fundament for morgendagens helsetjenester.
Ingen oppgitte interessekonflikter
