Stemplet som lett psykisk utviklingshemmet
Helsevesenet mente Siv-Anita Sundal (39) var lett psykisk utviklingshemmet. I tillegg ga de henne en psykiatridiagnose. Begge deler var feil.
Siv-Anita Sundal har opplevd noe de fleste mennesker ser på som et sant mareritt.
– Jeg fikk diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet av helsevesenet. Det ødela selvfølelsen og tok fra meg all selvtillit, sier Siv-Anita Sundal (39).
Marerittet startet da hun var 21 år gammel. Fastlegen henviste henne til sykehuset i Levanger. Her skulle sykehuset forsøke å finne ut hvorfor hun slet i hverdagen.
– Jeg hadde slitt siden tidlig skolealder, og jeg ønsket å få stilt en riktig diagnose slik at jeg kunne få den hjelpen og de medisinene jeg trengte, forteller Sundal til TV 2.
Puslespill og spørsmål
Da Sundal i 2005 møtte opp ved sykehuset Levanger forventet hun en ADHD-utredning.
Sundal sier hun var uvitende om at sykehuset Levanger skulle gjennomføre såkalt evnetest av henne.
– Hvordan foregikk denne testen?
– Jeg svarte på spørsmål, la puslespill, litt hoderegning og løste ulike oppgaver. Det gikk på spørsmål om hovedsteder, det ble testet hvor lang tid jeg brukte på å legge puslespillbrikker i mønster og jeg så på og tolket ulike bilder, minnes Sundal.
Lettere psykisk utviklingshemming
Resultatet etter evnetesten, som varte i rundt to og en halv time, sjokkerte henne:
«Pasientens resultater er forenlige med en lettere psykisk utviklingshemming».
– Hvordan opplevde du å få den tilbakemeldingen?
– Jeg ble ødelagt totalt innvendig, mistet all selvtillit. Diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet gjorde meg utrygg, spesielt i arbeidslivet hvor det etter dette ofte ble korte arbeidsforhold, forteller Sundal.
Hun skåret også lavt i en ny evnetest som ble tatt i 2018, også denne testen indikerte lærevansker.
«Snill og intelligent»
– Jeg har jobbet som telefonselger og har fysisk reist rundt som selger. Jeg har vært badevakt, jeg jobbet i barnehage, eldresenter og i boliger med lettere psykisk utviklingshemmede, sier Sundal.
TV 2 har fått tilsendt jobbattest fra en av pasientene Sundal bisto som personlig assistent, gjennom sin jobb i Uloba.
Attesten omtaler Sundal som snill, arbeidsom, seriøs, tillitsfull og intelligent i jobben.
Samme pasient skriver følgende i e-post til TV 2: «Anita var bare rett og slett en god assistent til assistentjobben. God personlighet, praktisk, blid og serviceinnstilt.»
Tok ny evnetest
Sundal ville ikke slå seg til ro med diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet:
– Jeg tok ny evnetest nå i 2023. Den slår fast at jeg ikke er lettere psykisk funksjonshemmet, forklarer Sundal.
TV 2 har lest konklusjonen i evnetesten som er utført av spesialist i nevropsykologi, Anne-Lise Juul Haugan.
Psykologspesialisten oppgir til TV 2 at Sundal skåret godt innenfor normalvariasjonen for alder.
– Og testresultatene er ikke forenlig med lett psykisk utviklingshemming, sier Juul Haugan til TV 2.
100 kilo lettere
– Det er som om 100 kilo er løftet vekk fra skuldrene mine, smiler Sundal.
Til TV 2 forklarer Juul Haugan at det i forbindelse med de to tidligere testene ikke var foretatt en kartlegging av det hverdagslige funksjonsnivået, det vil si å se nærmere på hvordan Sundal fungerer i dagliglivet.
– Det er anbefalt ut fra god faglig praksis, forklarer Juul Haugan til TV 2.
Støtte fra ektemannen
– Diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet er riv ruskende feil. Jeg har aldri opplevd henne slik, sier ektemannen Nils Åge Sundal.
Paret har vært gift i litt over ett år og kjent hverandre i rundt to og et halvt år.
– Siv-Anita var tidlig åpen om diagnosen hun hadde fått, og den kampen hun har hatt, forteller ektemannen.
– Hva tenker du om diagnosen hun fikk?
– Det er et svært dårlig skussmål for helsevesenet.
Frykter tilsvarende saker
– Jeg frykter at den samme feilen kan gjelde flere mennesker som kan ha fått samme diagnose, sier Sundal til TV 2.
Han sier det er skremmende å få et stempel og en diagnose som forteller at du er lettere psykisk utviklingshemmet.
– Det er et stempel som kan være svært belastende for de som får det og som du ikke uten videre blir kvitt, mener ektemannen til Siv-Anita Sundal.
Ville ha ADHD-utredning
Etter evnetesten i 2005 forteller Siv-Anita Sundal at både hun og moren ga uttrykk for at de ikke kjente seg igjen i diagnosen «lettere psykisk utviklingshemming».
– Og jeg ba om en ADHD-utredning, forteller Sundal.
39-åringen forteller i dag at hun opplevde at sykehuset Levanger ikke ville hjelpe henne med å få avklart om hun slet med ADHD.
TV 2 har fått kopi av et dokument som ble oversendt fra Sykehuset Levanger til Rolf Lindgren, en privatpraktiserende psykolog som Sundal oppsøkte.
I dokument fra 2019 fremgår det at sykehuset Levanger er skeptisk til at Sundal har en ADHD-diagnose:
«Det beskrives ikke funn som gir klar mistanke om ADHD. »
Videre skriver sykehuset:
«Det kan synes som om pasienten har store vansker med å akseptere sine kognitive vansker.»
– Sykehuset Levanger mente jeg bare måtte slå meg til ro med situasjonen og ikke mase mer om diagnoser, sier Sundal.
Utsatt for flere feil av helsevesenet
Helsevesenet har også gitt Sundal diagnosen bipolar lidelse. Det ble gjort i perioden 2013/2014.
Også dette var feil.
Konsekvensen var da også at hun ble feilmedisinert med psykofarmaka i mange år.
I 2018 avkreftet sykehuset den psykiatriske diagnosen og Sundal sluttet da også med medikamenter.
Fikk endelig ADHD-diagnose
Sundal ga ikke opp og fikk til slutt fastslått ADHD-diagnose.
Men dette skjedde først i 2021, etter at hun selv hadde kjempet hardt for å få dette til.
– Diagnostiseringen av ADHD kunne ha vært gjort på et langt tidligere tidspunkt. Dessuten ble diagnosene lett psykisk utviklingshemming og bipolar lidelse ikke stilt på riktig grunnlag, sier Sundal.
I 2019 krevde Sundal erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for feildiagnostiseringen. NPE mente utredningen og behandlingen var i samsvar med god medisinsk praksis.
Tapte under tvil
Den 13. og 14. november skal søksmålet til Siv-Anita Sundal behandles i lagmannsretten.
39-åringen krever erstatning for sviktende oppfølging av helsevesenet og for konsekvensene av feilbehandling.
Sundal tapte i tingretten våren 2023.
Men i tingrettsdommen står det at: «rettens konklusjon er fremkommet under en viss tvil …»
Våren 2022 ble Sundal erklært hundre prosent arbeidsufør. Til tingretten sa psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren, som har behandlet Sundal, at han mener dette kunne vært unngått.
Rettsoppnevnt ekspert uenig
Hans Ole Korsgaard er avdelingsoverlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Korsgaard ble oppnevnt av tingretten som sakkyndig.
Han konkluderte med at forsinket diagnostisering av ADHD har fått konsekvenser for Sundal.
Den «forsinkede diagnostiseringen har medført et betydelig dårligere utfall for skadelidte, både med henblikk på arbeidsførhet og sosial tilpasning».
Korsgaard mener Sundal kunne vært femti prosent arbeidsfør «dersom det hadde blitt gitt korrekt diagnostisering, behandling og tilrettelegging fra ungdomsskolealder.»
Retten mente på sin side at dette isolert ikke «er tilstrekkelig for å karakterisere dette som en svikt og en inadekvat behandling.»
I ankesaken ønsker ikke motparten til Sundal, at Korsgaard igjen skal stille som rettsoppnevnt sakkyndig.
Korsgaard bekrefter at han i stedet nå vil vitne for Sundal i ankesaken. Han ønsker ikke å uttale seg til TV 2 om saken før rettssaken starter.
– Test ble ikke fulgt opp
– Testen ble aldri fulgt opp og bekreftet med en såkalt funksjonsutredning, forklarer advokat Torgeir Haslestad i advokatfirmaet Nidaros.
Det vil si at man aldri sjekket hennes funksjon i det daglige og hvordan hun fungerte rent praktisk.
– Hva vil være det viktigste budskapet ditt i retten?
– Det er jo det å få løftet frem historien til Sundal og hvilke konsekvenser det har fått for henne når man tar for lett diagnostiseringen av den type diagnoser.
Haslestad mener tingrettens bevisvekting var feil.
Han forteller at Sundal har brukt egne ressurser og tid på å kjempe for å få fjernet feilaktig diagnose – og samtidig få en ADHD-diagnose, som har medført riktig medisinering og et langt bedre liv.
– Det sier mye om henne som person at hun har de ressursene til å gjennomføre dette og stå på for å få endret disse diagnosene, som hun da har lykkes med til slutt.
– Uttaler oss ikke
TV 2 har gjort statens advokat kjent med sakens innhold. Han har vist videre til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten som har fått mulighet til å uttale seg i saken.
«Vi uttaler oss ikke om saker som skal til behandling i retten eller som er under behandling i retten».
Det opplyser kommunikasjonsansvarlig for strategi og kommunikasjon, Marit O. Øvregård, i e-post til TV 2.
Skuffet og sint
– Jeg er skuffet og sint for å ikke ha mottatt noen beklagelse fra helsevesenet etter at de feilaktig ga meg diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet, sier Sundal til TV 2.
TV 2 har kontaktet Sykehuset Levanger. Fagsjef Hanne M. Frøyshov i Helse Nord-Trøndelag, gir følgende kommentar i e-post til TV 2:
«Det er leit å høre at pasienten har opplevd vår behandling som en stor belastning. Det er noe vi må trekke lærdom av. Vi ønsker jo at pasientene våre skal være fornøyd med tilbudet vi gir dem.»
«Det blir ikke rett av meg å gå konkret inn i selve saken. Men vi registrerer at pasienten ikke er tilkjent erstatning etter klage til Pasientskadenemnda og at tingretten har frifunnet staten i denne saken».
Hvis diagnosene ADHD og PTSD hadde vært stilt på et langt tidligere tidspunkt, f.eks. under utredningene ca. 2005, er det gode muligheter for at hennes liv nå hadde vært helt annerledes.