Foreldre til psykisk syke barn
– Å si at jeg har et «mislykket» barn, det tror jeg er vanskelig
Dobbelt så mange unge sliter psykisk, og sønnen til Sara Møllebakken er en av dem. Nå åpner hun opp om hvordan der er å være forelder til et psykisk sykt barn.
– Jeg har tenkt mye på at det ikke ble helt sånn jeg hadde sett for meg, livet hans og mitt, og jeg jobber fortsatt med å akseptere det. Men jeg ser nå etter noen år med sykdom at livet kan bli ganske bra likevel, forteller Sara Møllebakken til mentaltperspektiv.no
Hun er mamma og forteller om et liv som ble annerledes, og om en gruppe pårørende som ikke blir sett: Foreldrene til unge med psykiske utfordringer.
En studie fra NTNU viser at nesten dobbelt så mange unge forteller om symptomer på angst og depresjon i dag som for 25 år siden. Den største økningen har skjedd de siste ti årene.
Sønnen til Sara er en av de som har en psykisk lidelse. Hun understreker at det bare er sin egen historie hun kan fortelle. Ikke sønnens, for det er hans historie. Sønnen, som nylig fylte 20, vet at moren forteller og har gitt tommel opp.
Foreldre til en syk ungdom
Sara opplever at det er lite fokus på foreldre som pårørende. For henne oppleves det at det er en voksende gruppe med foreldre som kaver hjelpeløst rundt med ungdommer som sliter.
– Du sitter mye der hjemme alene med ungdommen, som i mitt tilfelle ikke ville leve, og hvordan håndterer du det? Det er en umenneskelig følelse. Kroppen din er i stadig alarmberedskap. Det er ingen enkel jobb, sier Sara.
Sara deltok på et pårørendekurs i regi av kommunen, men det traff ikke helt hennes situasjon som foreldre til en syk ungdom.
Hun ønsker seg samtalegrupper, kurs og et mer formelt nettverkstilbud for foreldre som pårørende.
– Jeg tror det er mye skam og tabu her. Å si at mitt barn har det vanskelig – for det første har du jo ikke rett til det. Du kan ikke utlevere barnet ditt og fortelle hans eller hennes historie. For det andre tror jeg at i dag er våre barn en målestokk på egen suksess.
– Å si at jeg har et «mislykket» barn, i gåsetegn, at jeg har et barn som ikke får til dagens krav, det tror jeg er vanskelig. Det var i alle fall vanskelig for meg. Du blottlegger deg veldig, og framstår kanskje som en mislykket mor, sier moren.
Les også: Den skjulte folkeplagen: – Noen vil dø av det og noen vil måtte leve med det hele livet
Rammer alle samfunnslag
Moren håper at hun kanskje kan gjøre det lettere for andre foreldre.
– Jeg kommer fra et vanlig hjem, jeg er en vanlig person som fungerer bra, har en god jobb – men ting som dette rammer vilkårlig. Det har ingenting å gjøre med at du ikke fungerer som menneske og at du ikke har ressurser. Det rammer alle samfunnslag.
Har du noen råd til andre foreldre i samme situasjon?
– Jeg prøver å vokte meg for å komme med tips. Dette er en lang prosess og det har tatt meg mange år å komme dit at jeg kan akseptere det og nå ha det mye bedre med meg selv og situasjonen. I starten kavet jeg. Jeg var drevet av frykt i alt jeg gjorde, og det gjorde det vanskeligere for hele familien.
– Men hvis jeg gir råd til en som er i starten av en slik prosess, vil det ikke fungere. Jeg har veldig respekt for at dette tar tid og for at alle foreldre er i en unik situasjon med ulikt utgangspunkt og at vi reagerer ulikt når vi får barn som blir syke.
Håndtere egen frykt
Sara håper likevel at hennes fortelling kan være til hjelp for andre foreldre.
– For min del var nøkkelen å klare å håndtere min egen frykt. Og så er det tiden som går. Den hjelper litt, den og. Du går over så lang tid og er så redd og har det så vondt at det er som en strikk som strekkes og til slutt må ryke.
Hun innså at hun måtte endre kurs, for måten hun håndterte det på, gjorde det verre.
– Jeg var jo livredd for at noe skulle skje, hele tiden. Det knøt seg i magen. Når livet bare er vondt og vanskelig og du er redd for at noe skal skje hele tiden, blir livet ditt ekstremt begrenset. Og det kom et punkt der jeg visste at sånn vil jeg ikke ha det.
Moren forteller at selv om livet fortsatt ikke er som hun hadde forestilt seg, er det litt lettere nå.
– Da jeg klarte å håndtere egen frykt og ta ansvar for min egen uro, åpnet det opp for en bedre energi i hele familien, for jo mer bølger jeg lagde, jo mer påvirket det alle som lå i havet rundt meg.
– Min sønn har fått det bedre, min mann har det bedre, i ekteskapet vårt er det mer ro. Jeg har fått en aksept om at greit, det ble ikke som jeg hadde sett for meg, men det kan gå bra likevel.
Les også (+): Jeg var utslitt etter år med oppfølging av barna, matlaging og husarbeid. Så kom vendepunktet
Psykologens råd til foreldre med psykisk syke barn
Psykolog Svein Øverland kjenner igjen fortellingen til Sara.
Han forteller at jo mer du som forelder og pårørende klarer å ha fokus på at du er god nok og at du er en styrke for barnet ditt, jo mer energi frigjør du til å kunne hjelpe.
– Å være foreldre er vanskelig nok når barna er friske, mye vanskeligere når barna er syke, og aller verst når barna dine har en psykisk lidelse. Både fordi du føler deg maktesløs fordi du ikke vet hvordan du kan hjelpe og fordi du skammer deg for å ikke å være en «god nok» forelder.
– I verste fall opplever du at andre tror at du har skyld i barnets problemer, selv om det ikke stemmer, eller du har «tenk hvis-tanker» om det, sier Øverland.
- Du er god nok for barnet ditt. Jo mer du fokuserer på at du er en styrke for ungdommen din, jo mer energi frigjør du til å hjelpe.
- Del dine «tenk hvis»-tanker med en annen voksen.
- Vær tilgjengelig og tilbring tid sammen. Dere må ikke være i det samme rommet hele tiden.
- Forsøk å opprettholde vanlige aktiviteter fra tiden før sykdommen.
- Om barnet sårer deg, kan det hjelpe barnet om du ikke reagerer med sinne eller avvisning.
Han forklarer at det dette er naturlige reaksjoner, men de stjeler energien og overskuddet ditt.
Psykologen råder foreldre til å finne noen de kan snakke ærlig og åpent med om «tenk hvis»-tankene dine.
– Del dem gjerne med den andre forelderen. Om dere er skilt, vil det i tillegg gi en bonus-effekt ved at barnet deres ser at dere klarer å samarbeide for barnets beste.
Barn med psykiske lidelser
Øverland forteller at barn ikke nødvendigvis trenger så mye praktisk hjelp av foreldre. Det viktigste er at foreldrene tilbringer tid med barnet.
Det kan være nok å opprettholde vanlige aktiviteter som man gjorde før sykdommen. Å bruke mye tid med eller være tilgjengelig for barnet – uten at man alltid trenger å være i samme rom – viser at du prioriterer det.
– Da er du der når barnet får behov for litt ekstra kjærlighet, nærhet eller ønsker å dele sine tanker. Barn kan som kjent skifte humør raskt, og særlig når de har psykiske lidelser. Av og til oppstår det gylne øyeblikk der barnet signaliserer at hen trenger litt ekstra. Å være der da, er gull verdt.
Psykologen forklarer at barn med psykiske lidelser, akkurat som voksne, kan såre dem de er glad i. Det er ikke et tegn på at du har gjort noe feil som forelder, men er som regel et smerteuttrykk.
Å ikke reagere med sinne eller avvisning er derfor til hjelp for barnet selv om det der og da kanskje ikke virker slik.
Hos Helsenorge.no finner du en oversikt over hvor du kan få hjelp og støtte som pårørende til barn og unge med psykiske lidelser.
Tilbudene varierer også fra sted til sted. Det kan være en god start å ringe kommunen der du bor og spørre.
.Pårørendesenteret har en søkefunksjon der du kan skrive inn navnet på din kommune og få en oversikt over tilbud for pårørende der du bor. Oversikten er ikke nødvendigvis utfyllende, men kan være en god start.
Denne saken ble først publisert på mentaltperspektiv.no, et nettmagasin om psykisk helse.
Denne saken ble første gang publisert 06/12 2023, og sist oppdatert 08/12 2023.
