Psykisk helse blant studenter: Bare tallene alene forteller ikke hele historien om hvordan en person har det mentalt, skriver innleggsforfatteren.

Vi må se bak tallene for å forstå mer av studenters psykiske helse

DEBATT: Selv om det kan være fristende å skylde på universiteter og høyskoler for økende bekymringer om studenters psykiske velvære, er det nødvendig å se nærmere på denne påstanden og utfordre dette synet.

Studenter stresser med eksamener og økonomisk uavhengighet. Samtidig er de midt i en utforskende reise for å finne sin vei i livet. På denne krevende reisen balanserer de identitetssøken og akademiske prøvelser - og møter  både fysiske og mentale utfordringer. 

Studenters indre kamp og uutforskede realiteter

Studentenes kamp handler ikke bare om motstanden de møter i forelesningssaler og pensum. Den strekker seg også inn i en psykisk labyrint, der de søker etter sitt sanne selv. 

I en tid hvor bekymringen for deres mentale helse vokser, rettes ofte skylden mot utdanningsinstitusjonene. Nyere studier antyder imidlertid at psykiske utfordringer ikke nødvendigvis bare finnes i universitetskorridorene. TIlsvarende psykiske utfordringer kaster sin skygge over videregående skoler, der depresjon kobles til frafall.

Å trekke klare konklusjoner basert kun på talldata innebærer også en risiko for at vi overser de nyansene som går tapt i oversettelsen fra livet til tall.

Overgangen fra videregående til høyere utdanning er som å tre inn i en ny dimensjon – en akademisk verden som kan virke både forførende og overveldende. Selv om akademiske miljøer kan påvirke psykisk helse ved å introdusere en virkelighet som er ukjent og til tider urovekkende for studenter med begrenset livserfaring, er det et sidespor å klandre disse institusjonene for å være arkitekter av psykiske lidelser. Det finnes nemlig mer rimelige forklaringer.

Spørreundersøkelser er viktige for å samle informasjon om psykisk helse, men deres evne til å tallfeste kvalitative aspekter ved psykisk helse er begrenset. Når vi utforsker bekymringer knyttet til mental helse i dagens samfunn, må vi se bak tallene for å avdekke deres sanne betydning.

Dataenes dilemma

Det er nødvendig å vurdere om økningen i studentenes psykiske uhelse skyldes økt oppmerksomhet rundt emnet, økt åpenhet om mental helse eller endringer i formuleringen av spørsmål i slike undersøkelser. Økningen i rapporterte problemer kan delvis skyldes en økt anerkjennelse og forståelse av psykisk helse, heller enn en reell økning i forekomsten av slike problemer.

Ved bruk av spørreundersøkelser for å måle mental helse, er det også viktig å forstå at respondentenes svar kan påvirkes av en slagside. Folk kan nemlig gi svar de tror vil bli positivt mottatt, eller som de antar forventes av dem, i stedet for å gi ærlige svar.

Mest lest

    Formuleringen av spørsmål i slike undersøkelser kan også påvirke resultatene. Ordvalg og formulering av spørsmål kan føre til misforståelser og feiltolkninger fra deltakernes side. Hvis en undersøkelse for eksempel spør deltakerne om de har opplevd «stress» i løpet av det siste året, kan mange svare bekreftende. 

    På overflaten kan dette tyde på økt stressnivå i samfunnet, men denne informasjonen være villedende uten ytterligere analyser.

    Når vi graver dypere, kan vi oppdage at tolkningen av «stress» varierer betydelig. Noen kan oppfatte stress som en normal reaksjon på livets utfordringer, mens andre kan tolke det som alvorlig og sosialt invalidiserende. 

    Uten en grundig forklaring på hva som menes med «stress», kan resultatene derfor være villedende. Uten ytterligere spesifikasjon kan dataene feiltolkes, når det kanskje egentlig er en økning i folks vilje til å rapportere stress.

    Tallenes illusjon

    Bare tallene alene forteller ikke hele historien om hvordan en person har det mentalt. Statistikk i slike undersøkelser mangler derfor kontekst. Hvis en undersøkelse, for eksempel, viser økt rapportering av alvorlig depresjon, kan det være fristende å konkludere med at samfunnet er mer deprimert. Dette kan imidlertid skyldes faktorer som ikke fanges opp av spørreundersøkelsen, som økonomisk usikkerhet, politisk uro eller andre livshendelser.

     

    Fokus kun på tallene risikerer å rette oppmerksomheten mot små deler av puslespillet uten å se det store bildet. Dette kan føre til feiltolkninger og feil konklusjoner om en rekke helseutfordringer i samfunnet. 

    Hvis, for eksempel, en enkelt studie rapporterer økt angst blant unge voksne, kan dette feiltolkes som en generell krise knyttet til ungdommens psykiske helse. Vi kan overse andre studier som parallelt viser at ungdom i dag også opplever økt åpenhet om mental helse og tilgang til støtteressurser. Noe som tidligere generasjoner ikke hadde.

    Økningen i rapporterte problemer kan delvis skyldes en økt anerkjennelse og forståelse av psykisk helse, heller enn en reell økning i forekomsten av slike problemer.

    Derfor er det viktig å innse at selv om kvantitative studier retter seg mot målbare data og muliggjør generell anvendelse på større befolkningsgrupper, er kvalitative studier nødvendige for å utforske dybden og kompleksiteten i menneskelige erfaringer.

    Slike kvalitative nyanser og individuelle erfaringer går ofte tapt når de oversettes til tall, noe som kan føre til unøyaktigheter når det gjelder antallet studenter som rapporterer psykisk uhelse.

    Mellom tall og livets realiteter

    Kvalitative studier gir verdifulle innsikter, men har også sine begrensninger. De er ikke alltid egnet for generell anvendelse, ettersom resultatene er sterkt avhengige av spesifikke kontekster. Og forskerens personlighet og tolkning av data kan introdusere ytterligere usikkerhet. 

    Mangelen på umiddelbart kvantifiserbare talldata begrenser derfor måling og sammenligning. Kvalitative studier gir oss derfor innsikter som er uvurderlige, men de kan også være utfordrende å tolke og generalisere fra.

     

    I møte med tallenes tilsynelatende objektive sannheter, er det avgjørende å erkjenne den skjulte usikkerheten rundt studier om psykisk helse. Å trekke klare konklusjoner basert kun på talldata innebærer også en risiko for at vi overser de nyansene som går tapt i oversettelsen fra livet til tall.  Ikke minst når vi utforsker komplekse temaer som psykisk helse.

    Så mens tallene gir en overordnet oversikt, bør de alltid bli ledsaget av en bevissthet om deres begrensninger. 

    (En tidligere versjon av innlegget er publisert i Khrono)

    Vi vil gjerne høre fra deg!

    TA KONTAKT HER
    Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

     

     

    Powered by Labrador CMS