Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I norsk politikk fremstår det som om det er bred enighet om nødvendigheten av å prioritere på psykisk helse. Helseministeren sier sykehusene skal prioritere psykisk helse, og det nye byrådet i Oslo har allerede vært ute og varslet en satsing på Rask Psykisk Helsehjelp. Politikere som uttaler at de ønsker å satse på psykisk helse, særlig for barn og unge, er fremtredende både nasjonalt og i Oslo-politikken.
Men når man henvender seg til kommunen eller fastlegen for å få hjelp, er tilbudet svært variabelt. Det er stor variasjon mellom bydeler i hvilken hjelp som tilbys, og hvor tilgjengelig denne hjelpen er. Henvises du til spesialisthelsetjenesten er køen lang, og behandlingen er avgrenset i tid. Vi ser at flere søker hjelp, samtidig som kapasiteten er sprengt på Oslos sykehus og hos mange tjenester i kommunen.
Foreslår snaut seks millioner til lavterskel helsetilbud: – Det er en «no-brainer»
Ser ikke lovende ut
Vi i Oslo Psykologforening ser at det stadig kuttes i psykiske helsetjenester, både i sykehusene og på kommunalt nivå. Det rammer barn og unge særlig hardt. Hvordan kan dette ha seg? Budsjett for bydelene i Oslo kommune er nylig vedtatt og budsjett for Oslo universitetssykehus (OUS) er snart ferdigstilt, og det ser ikke lovende ut.
Hos OUS har det vært stor og økende pågang på døgnavdelingene, som behandler alvorlig syke barn. I budsjettet for 2024 har er det planlagt å redusere antall liggedøgn, og at flere skrives ut fra døgnavdeling raskere.
Altså skal færre av de mest sårbare barna få hjelp, og de som får hjelp – skal få kortere innleggelser.
Dette til tross for den økte pågangen og at situasjonen på disse avdelingene allerede er kritisk. Det har også vært planlagt med kutt innen psykisk helsevern for voksne, der det legges opp til kortere opphold på døgnavdelingene. Kuttene gjennomføres for å finansiere et nytt sykehusbygg på Gaustad. Dette i direkte kontrast til helseminister Ingvild Kjerkols oppdrag til helseforetakene om å prioritere psykisk helse. Her savner vi at Oslo-politikerne på Stortinget sier fra.
Oslohjelpa kuttes
I Oslo kommune tar flere barn og ungdommer kontakt med helsetjenestene grunnet psykiske utfordringer nå enn før. Samtidig kuttes det i lavterskel psykisk helsehjelp, også disse rettet mot barn og familier. Et tydelig eksempel ser vi i bydel Østensjø hvor det kuttes stillinger i Oslohjelpa. Oslohjelpa er et gratis lavterskeltilbud som gir psykisk helsehjelp til barn, unge og familier. Det trengs ingen henvisning, og målet er å sikre alle som henvender seg får hjelp innen kort tid.
Til tross for dette skal Oslohjelpa Østensjø nedbemannes med 35 prosent.
Jeg ønsket å jobbe. Hvorfor gav NAV og Oslo kommune meg opp så raskt?
Dette betyr at færre ansatte som kan hjelpe, og som en konsekvens må tilbudet nedskaleres. Dette står i kontrast til byrådets ønske om satsing på psykisk helse.
Vi er glade for at så mange politikere snakker positivt om psykisk helse, men det holder ikke når realiteten er nedbemanning og reduksjon av tilbud. Tar man ikke tak i dette nå, vil problemene forsterke seg. Desto tidligere en kan møte kvalifisert personell og sette i gang tiltak, desto mindre belastning på den enkelte og desto mindre utgifter for samfunnet.
Vi vil utfordres Oslos politikere, på Stortinget og i byrådet: Vil dere sørge for at psykisk helse faktisk prioriteres og fører til et bedre tilbud til byens innbyggere? Hvis ikke blir alt pratet om hvor viktig psykisk helse er – uviktig.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Gutten møtte opp, men hadde ikke betalt. Trenere holder faktisk halve himmelen oppe
Til tider har jeg spurt meg om samfunnet har plass til meg
Ikke alle klarer å slå røtter på «østkantens vestkant»
«Jeg vil hjem», sa en rusavhengig mann og brast i gråt
