Stadig oftere har den somatiske helsen til personer med alvorlige psykiske lidelser blitt tematisert. Forskning viser at deres helse er langt dårligere enn hos den generelle befolkningen, og trolig er deres forventede levealder 10-20 år kortere (1).

Ukom (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten) har i sin siste rapport tatt for seg den somatiske helsen hos pasienter med ulike alvorlige psykiske lidelser (2). I rapporten hevdes det at «kunnskap om somatisk oversykelighet hos pasienter med psykisk lidelse i begrenset grad er dekket i utdanningene og spesialiseringene for leger, ambulansepersonell, psykologer og sykepleiere» (2, s. 45).

For å forstå kritikken knyttet til sykepleierfaget kan det være nyttig med et historisk tilbakeblikk. I følge Fause, Lyngved (3) ble videreutdanning i psykiatrisk sykepleie nedlagt i 1989, og erstattet av en tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Psykisk helsearbeid er et samfunnsvitenskapelig fag (4). Faget er tilpasset sosialfaglige utdanninger som for eksempel sosionomer og barnevernspedagoger.

Denne situasjonen er enestående i sykepleiens historie. Ingen annen klassisk videreutdanning for sykepleiere har utviklet seg til noe tverrfaglig. Ingen vernepleiere tar anestesiutdanning, og «operasjonsosionomer» finnes ikke. I ettertid er det vanskelig å forstå denne faglige selvutslettelsen.

I følge Fause, Lyngved (3) var det sykepleierne selv som skiftet fokus fra medisinsk tenkning over til noe som lignet mer på psykologi. En bevegelse mot en kroppsløs sykepleie. En sykepleie der biologisk tenkning ble uetisk. Det finnes sågar historiske eksempler på at sykepleiere innenfor det psykiske helsevern har jobbet aktivt for å fjerne bruken av ordet sykepleie.

Tidlig på 2000-tallet skulle alle være miljøterapeuter og drive med miljøterapi. Miljøterapi har sin bakgrunn i sosialpsykiatrien der miljøterapi opprinnelig ble kalt «Social Therapy» (5). Miljøterapi har aldri utviklet seg til ett fag, det finnes derfor heller ingen utdanning i miljøterapi som leder til yrkestittelen miljøterapeut. Uansett har fenomenet miljøterapi aldri blitt knyttet til somatisk helse.

De siste årene har miljøterapi fått en ny kroppsløs konkurrent som kalles Recovery. Recovery er knyttet til emansipasjon, anti-stigma, antidiskriminering eller sosial ulikhet (6). En bevegelse fra undertrykkelse via brukermedvirkning til brukerstyrt praksis. I utgangspunktet en ønsket utvikling som ingen burde være imot.

Dessverre har pasientenes emansipasjon kommet i bakgrunnen. Sakte men sikker ser vi at et nytt pseudofag begynner å ta form; Klinisk Recovery. Behovet for et nytt klinisk fag har sin opprinnelse i det faglige vakuum som oppsto da en rent teoretisk lagde den tverrfaglige konstruksjonen psykisk helsearbeid.

Psykisk helsearbeid er kun en ren teoretisk konstruksjon som ikke er forankret i ett praktisk fag. Psykisk helsearbeid ligner mer på en samfunnsvitenskapelig modell enn et praktisk utøvende fag. Det finnes ingen handlingsrepertoar, taus kunnskap eller håndlag.

Istedenfor å bygge på psykiatrisk sykepleie – som er det opprinnelige faget – så måtte en skape noe nytt som alle de ulike aktørene kunne enes om. Psykisk helsearbeid måtte bli et kroppsløst prosjekt, alt for mange av aktørene manglet kunnskap om den fysiske kroppen.

Det er derfor grunn til å reflektere over sammenhengen mellom somatisk uhelse – hos mennesker med psykiske lidelser, og opprettelsen av samfunnsfaget psykisk helsearbeid. Er samfunnsfaget psykisk helsearbeid en orkestrert somatisk omsorgssvikt?

Det er også grunn til å reflektere over hvor mye faglig utvikling som har gått tapt ved å transformere psykiatrisk sykepleie til psykisk helsearbeid. Det er som kjent aldri for sent å snu. Kanskje er ny viten om somatisk uhelse – hos personer med psykiske lidelser – det som skal til for å reetablere sykepleierfaget innenfor det psykiske helsevern. Tiden for å jobbe med hendene på ryggen er kanskje over?

Sykepleiere som skal jobbe med mennesker som har psykiske lidelser trenger en egen videreutdanning. En utdanning der eksistensen av pasientens kropp anerkjennes, der sykepleie er fundamentet, og der sykepleierfaget får utvikle seg til beste for hele pasienten.

Referanser:

1. Solmi M, Fiedorowicz J, Poddighe L, Delogu M, Miola A, Høye A, et al. Disparities in screening and treatment of cardiovascular diseases in patients with mental disorders across the world: systematic review and meta-analysis of 47 observational studies. American Journal of Psychiatry. 2021;178(9):793-803.

2. UKOM. Somatisk helse hos pasienter med alvårlig psykisk lidelse. ukom.no2023.

3. Fause Å, Lyngved K, Rolland EG, Bremnes O. Tverrfaglige masterutdanning i psykisk helse og rus (Forslag til fordypningsemner i sykepleie). Norsk Sykepleierforbund 2018.

4. Andersen AJW. Psykisk helsearbeid i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 18. desember 2023 fra https://sml.snl.no/psykisk_helsearbeid2023.

5. Clark DH. Social therapy in psychiatry. New York: Jason Aronson; 1975.

6. Ness O. Hva er recovery? Intervju med Ottar Ness, del 12020.