Jula kan være tøff: – Samværssabotasje er et psykisk overgrep

«Livet kan være hardt for mange. Det er dessverre ikke alle av oss som får gleden av å feire julen sammen med barna sine dette året heller, og da tenker jeg ikke på den nye virus-bølgen med sine nye samværsrestriksjoner. Jeg tenker på alle barn og voksne som kommer til å oppleve samværssabotasje i år igjen, eller samværsvegring etter årelang foreldrefremmedgjøring.» skriver han på MannsForums hjemmesider.

– Også mødre rammes, men det er flest menn. Tall fra SSB kombinert med statistikk på hvor mange som er samværsfedre i forhold til samværsmødre indikerer at for hver mor som ikke får se barnet sitt i løpet av et år, så er det 80 fedre som opplever det samme. Men uansett hvem som rammes, så er det like alvorlig for den det gjelder, sier Arne Børke til Dagsavisen.

Jula er en tung tid

– I forbindelse med samværssabotasje oppstår det ofte mange beskyldninger, og stort sett samtlige av de menn jeg har møtt i forbindelse med arbeidet vårt blir eller er blitt beskyldt for vold. Og vi hører menn si de er blitt fortalt at samværssabotasje er en myte skapt av voldelige, manipulerende menn. Det er rått, sier Arne Børke.

Han forteller at mange menn som utsettes for dette, sliter psykisk i årevis.

– Å bli beskyldt for vold gir store utslag reaksjonsmessig. Jeg vil faktisk gå så langt som til å kalle samværssabotasje for et psykisk overgrep. Mange blir sykemeldte over kortere eller lengre tid, og sliter med psyken etterpå. De får angst og redusert arbeidskapasitet. Noen menn går så langt som at de prøver å ta livet sitt. Eller de tar livet sitt, sier Arne Børke.

---

Trenger du noen å snakke med?

Her kan du få hjelp:

• Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat: soschat.no
• Røde Kors: 800 33 321 eller chat: korspaahalsen.rodekors.no
• Mental Helse: 11 61 23 eller chat: sidetmedord.no

---

Arne Børke råder menn til å forsøke å ikke la seg spise opp av de frustrasjonene menn opplever ved ikke å bli sett og hørt. Og spesielt tungt er det i julen. Da kommer savnet etter barna i fullt monn. På MannsForums hjemmesider har de en lang liste med råd til menn som må feire høytiden uten å få se barna sine.

– Vi prøver å råde dem til å håndtere sinnet, depresjonen og frustrasjonen, og forsøke å leve et liv der de kan sette pris på det går an å sette pris på, sier Arne Børke.

[ Andrew Tate ikke har oppstått i et vakuum.  ]

Sammensatte motiv

Motivene for å utøve samværssabotasje kan være forskjellig, alt fra parkonflikter til økonomi.

Det handler om behov for kontroll, at man er utrygg over at barnet skal være hos noen andre enn dem selv.

—  Arne Børke, leder i MannsForum

– Har du inntrykk av at hevnmotiv er en utbredt årsak?

– Jeg vil ikke si det er en hovedårsak, ofte er det en kombinasjon av flere ting, både økonomi, og psykisk helse. Vi ser at det kan være økonomisk gunstig å få hovedomsorgen, men for noen har det ikke noe med penger å gjøre i det hele tatt. Det handler om behov for kontroll, at man er utrygg over at barnet skal være hos noen andre enn dem selv. Og vårt inntrykk er at i noen tilfeller prøver enkelte å overføre sin egen angst over på barna, og fremstiller det som om det er barna som er utrygge mens det i virkeligheten er dem selv, sier Arne Børke.

[ Unge menns skepsis til feminismen vil sannsynligvis bare øke ]

Fraråder rettssak

Hos MannsForum møter de mange menn som ikke blir trodd når de forteller at barnas mor saboterer samværet med barna. Og til tross for at barn har krav på samvær med begge foreldre, er det lite som hjelper dersom far ikke har konkrete bevis for at han blir utsatt for sabotasje fra barnas mor, ifølge Børke. I verste fall kan man gå rettens vei, men Børke vil ikke anbefale det.

– Vår anbefaling er at hvis du får se barna til en viss grad, så ikke gå til sak med mindre du har helt klare, håndfaste bevis i juridisk forstand, for eksempel at det er vold, psykiatri eller rus inne i bildet. For, hvis mor først har kontroll på barna, skal det mye til at du vinner en slik sak.

– Men det er jo en barnelov som sier at barn har rett til å bli oppdratt av begge foreldre?

– Ja. Men vår erfaring er at det ikke finnes tiltak mot samværssabotasje, slik at de som utøver dette slipper unna uten konsekvenser. Vi opplever at hovedargumentet som brukes av retten er at best for barna er å beholde status quo, at barna får være der de er mest vant til å være, som selvfølgelig er hos den som utøver samværssabotasjen. Det virker som om at dette trumfer argumentet om at barn har behov for to foreldre, sier Arne Børke.

– Vi har også flere saker hvor mor får ha barna fordi at hvis hun ikke har omsorgen for barna, så blir hun så utrygg at det da går utover barna. Så mors beste blir dermed også barnets beste, sier Børke.

– Derfor anbefaler vi alle som opplever dette: prøv så godt du kan å trygge mor på en slik måte at hun fortsatt føler hun har kontroll selv om barna er hos deg. Spør: «På hvilken måte kan barna være sammen med meg samtidig som du føler deg trygg? Hva kan jeg gjøre for å tilpasse meg?» Med en slik tilnærming blir det mindre konflikt. Tenk på mor som et menneske som egentlig selv trenger omsorg. Da blir dialogen bedre og man unngår steile fronter, som kan trigge for eksempel ønsker om hevn.

[ – Du som kvinne skal bestemme selv hvor mange barn du vil ha ]

Menns utfordringer

Arne Børke mener det er store mørketall på hvor mange barn som mister kontakt med far framfor mor etter et samlivsbrudd. Han mistenker at skjevfordelingen er så mye som 80 til 1. Altså at det for hver mor, så er det 80 fedre som ikke får se barna sine i løpet av et år.

– Hvor mange menn velger å ta samværssabotasje til retten?

– Det har vi ikke tall på. Det vi vet, er at det totalt var cirka 2.500 foreldrekonflikter som endte i retten i 2023. Det vi derimot har inntrykk av, er at mange saker med samværssabotasje aldri havner i retten, og i mange av de sakene der retten dømmer samvær til den som blir utsatt for samværssabotasje, så fortsetter samværssabotasjen også etter en rettslig dom, uten konsekvenser for den som saboterer samværet. Om ikke det var nok, opplever mange av disse at de må betale mer i bidrag til den som saboterer samværet fordi de ikke ser barna så mye som retten har kommet fram til, grunnet det MannsForum mener er en feiltolkning av loven fra NAV sin side, sier Arne Børke.

Han forteller at dette har MannsForum forsøkt å få en rettslig avklaring på i lengre tid.

Børke avviser at MannsForum er en organisasjon som kritiserer likestillingspolitikken.

– Vi som organisasjon sier ikke at likestillingen er gått for langt. Det vi sier er at det er litt å jobbe med når det gjelder den motstanden vi møter når vi prøver å belyse de utfordringer som menn har, sier Arne Børke.

[ – Å bli elsket er en skummel affære ]

Stresses av konflikt

Psykolog og forsker Frode Thuen har familiepsykologi som sitt spesialfelt.

– Barn er som regel knyttet til begge sine foreldre på to litt ulike måter. Og de trenger å ha kontakt med begge foreldrene sine, sier han.

– I de aller fleste tilfeller ser vi at hvis ikke barnet har kontakt, så savner de den faren eller eventuelt den moren som de ikke har så mye kontakt med. Det andre er at barnet også har et behov for ikke å forskjellsbehandle foreldrene. Barn har gjerne en sterk rettferdighetssans og ønsker ofte at det skal være likt, altså at det skal være like mye hos mor og like mye hos far, sier Frode Thuen.

Frode Thuen påpeker også at barn ofte blir urolige og stresset dersom det er konflikter mellom foreldrene.

– Foreldrene virker styrkende eller svekkende for barnet avhengig av hvordan de selv opptrer, og hvordan kontakten er etter et brudd. Dette vet vi. Konflikter blir en belastning for den psykiske helsen og utviklingen til barnet. Når foreldrene samarbeider og barnet har god relasjon til begge foreldrene virker det motsatt, det vil si at det styrker barns psykiske utviklingen, sier Frode Thuen.

[ – Tren deg på å tåle ubehaget ved å si nei ]

Smertefullt

Når samværet med barn saboteres av den ene parten er det smertefullt for den som blir utsatt, enten det er mødre eller fedre.

– Det å bli hindret til å være sammen med barnet sitt, som man ønsker av alt på jord, er forferdelig smertefullt. det er en situasjon som kan føles håpløs å takle, sier Frode Thuen.

Det å bli hindret til å være sammen med barnet sitt, som man ønsker av alt på jord, er forferdelig smertefullt.

—  Frode Thuen, psykolog

Tidlig i livet har barn gjerne rollemodeller i sine foreldre. og ofte så er det jo far som ikke er den barna bor hos, dersom det går til barnefordelingssak.

Frode Thuen peker også på viktigheten av å ha en voksen, mannlig rollemodell i livet sitt, og at det ikke er godt for barnet dersom en av foreldrene snakker den andre ned hele tiden.

– En fast og tett kontakt med far virker styrkende for barnets utvikling. Og for gutter er det kanskje spesielt viktig, fordi far er en de kan identifisere seg med og se opp til.

– Er det sånn at barn ofte tar på seg skyld når mor og far krangler?

– De litt eldre barna vil nok i mindre grad kjenne på skyld. Men de føler seg ofte i en lojalitetsskvis nettopp fordi de ikke ønsker å bidra til konflikter eller urettferdighet eller ta parti med foreldre som krangler. Og så vil de mange ganger føle at de ikke har noe å si når det gjelder muligheten til å ha den kontakten med begge foreldrene som de selv ønsker og faktisk har krav på, sier Frode Thuen.

Men hva er det beste for barnet når det gjelder bosted? Mange frykter at en barnefordeling på 50–50 kan være stressende for et barn som hele tiden må flytte mellom to hjem.

– Det kan være stressende for barn uansett hvilken fordeling man velger, enten man er bare 30 prosent hos den ene og 70 prosent hos det andre, eller 50–50. Men, det forskningen viser er at de som har delt bostedsordning klarer seg jevnt over litt bedre enn de som ikke har en sånn ordning. Så hvis foreldrene klarer å samarbeide og finne gode løsninger hvor barna er hos begge to og har det bra hos begge, er nok dette det beste for barna, sier Frode Thuen.

Fikk du med deg denne saken? – Mange menn er dritt lei

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen