Ventelistene for å motta psykisk helsehjelp strekker seg lengre enn de skal.
Tall fra Helsedirektoratet fra oktober 2023 viste at ingen av kommunene i Norge hadde oppfylt myndighetenes øvre grense for antall dagers ventetid for å få psykisk helsehjelp: 35 dager for barn og 40 dager for voksne.
Landsleder i Mental Helse, Ole-Marius Minde Johnsen, sier til ABC Nyheter at presset er tydelig og at behovet for god behandling er enormt.
– Regjeringen beskriver selv at «psykiske plager og lidelser regnes som en av våre største folkehelseutfordringer». Da må vi satse mer på de som sliter mest, og vi må forebygge bedre og mer effektivt, sier Johnsen.
Nå kan det se ut til at feltet utvikler seg i den digitale verdenen. I høst lanserte Regjeringen fire nye helseapper som selvhjelpsverktøy, underlagt Helsedirektoratet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDigital psykisk behandling forekommer også i såkalt assistert, eller veiledet, selvhjelp, som både har digital og fysisk behandling.
Øystein Tveite er seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Med nær 20 års erfaring fra nasjonale forebyggingsprosjekter har han tro på at ny teknologi og digitale verktøy kan hjelpe mange med å takle nedturer i livet.
– At flere vil få tilbud om det vil kanskje øke kapasiteten, sier han til ABC Nyheter.
Se også: Vil endre verden
– Nettbaserte verktøy som apper og behandlingsprogrammer kan, om de er helsefaglig fundert og utviklet i tråd med prinsipper for god digital design, gi god hjelp ved psykiske plager, sier psykolog Kaja Asbjørnsen Betin til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBetin er leder for DigPsyk – Psykologenes forening for digital helse og en faglig interesseforening under Norsk psykologforening.
Artikkelen fortsetter under annonsenNettbaserte verktøy er lettere tilgjengelig og mer fleksibel i bruk for mange, sier hun. Det finnes også flere fordeler.
– Personer som kvier seg for å oppsøke helsehjelp, kan oppleve at det er en lavere terskel å be om hjelp via digitale kontaktformer. I tillegg opplever mange at bruk av slike verktøy gjør dem til aktive aktører i egen bedringsprosess, de får en sterkere opplevelse av agens, eller selvstyre, sier Betin.
Å kunne gå rundt med terapien i bukselomma korter ned distansen til hjelp med en vesentlig del.
– I Norge, med geografien vi har, vil det også kunne være et tilbud for de som har lang vei til nærmeste sykehus eller DPS, sier Tveite.
Betin påpeker det samme.
– Nettbaserte verktøy gjør helsehjelp tilgjengelig uavhengig av geografisk tilhørighet og kan senke terskelen for å oppsøke hjelp for de som ellers ikke gjør dette, sier psykologen.
Artikkelen fortsetter under annonsenAppene Tankevirus, Grubl, UngSpotlight og Selvhjelperen er underlagt Helsedirektoratet og er publisert på ung.no og helsenorge.no. De tar for seg ulike tema tilhørende psykisk helse – fra tendenser til negative tankemønstre og grubling til presentasjonsangst og depresjon, for å nevne noe.
Øystein Tveite jobber blant annet for at gode verktøy som skal gjøre det lettere for oss å ta vare på oss selv kommer på løpende bånd.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det finnes nok av artikler, selvhjelpsbøker og informasjon på nett, sier han. For å skape et hjelpeverktøy som er effektivt, er det spesielt viktig å fange brukerens oppmerksomhet.
– Det som skiller en app fra en kjedelig artikkel eller en selvhjelpsbok, for all del, er lekenhet, det engasjerende, slik at man gidder. Det tenker vi er vesentlig. Man har ikke mange sekunder på seg for å engasjere, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet ligger også mye informasjon om psykisk helse på sosiale medier. Ofte er det laget av profiler uten helsefaglig kompetanse.
Verktøyene på Helsenorge er utviklet av fagfolk og teknologer. Skal man lete etter helseinformasjon på nett er det tryggest å lete der, forteller Tveite.
– Behovet for god behandling er enormt, sier landsleder i Mental Helse, Ole-Marius Minde Johnsen.
Mental Helse er en medlemsorganisasjon for psykiske helseutfordringer, og har over 10.000 medlemmer.
Johnsen forteller at de kontinuerlig jobber med forebygging, deriblant på skolen, Verdensdagen for psykisk helse, og som chat- og telefontjeneste. Over 1000 mennesker tar kontakt hver eneste dag. Presset er merkbart.
Det er manko på fagfolk, døgnplasser, finansiering og satsing på tiltak som faktisk virker. I tillegg satser Norge for lite på forebygging, sier Johnsen, og at dette henger sammen med de lange helsekøene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mental Helse-lederen mener at digitale verktøy og helseapper kan virke forebyggende ved at det kan skape bevissthet rundt hvorfor man kan ha det tungt. Det at Helsedirektoratet står bak appene bidrar til at innholdet er kvalitetssikret, erfarings- og kunnskapsbasert, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kanskje kan det bidra til forståelse for at livet består av oppturer og nedturer?
Han er derimot noe skeptisk til digital helsehjelp som behandlingsform.
– De som venter i kø har blitt rettighetsvurdert, som betyr at de har behov for profesjonell hjelp. Digitale verktøy kan bidra i ventetiden med å lette på trykket, men vi tror ikke at det har stor effekt på verken køer eller ventetider. En app kan ikke erstatte døgnplasser i psykisk helsevern, sier Johnsen.
Øystein Tveite og Kaja Asbjørnsen Betin har tro på digital helsehjelp. De mener, tror og håper at feltet bør satses mer på i det kommende året.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi vet det kan være effektivt, og at det for noen fungerer bedre enn tradisjonell «oppmøteterapi», sier Betin, og refererer til forskning om terapeutstøttet nettbasert behandling.
Hun understreker imidlertid at kvaliteten på verktøyet og den enkelte brukers opplevelse er avgjørende for nytten.
Digitale verktøy faller nok ikke i smak for alle. Noen trives kanskje ikke foran skjermen, eller har ferdighetene til å bruke det. Flere kan også være skeptiske. Men Tveite er klar på at dette ikke er «billig-psykiatri».
– Dette er ekte behandling, og like effektivt. Det kan fremstå som like omsorgsfullt, så dette er noe vi må komme forbi. Hvis det er en pasient som ikke klarer å bruke mobiltelefon så skal selvfølgelig helsetjenesten legge til rette for at vedkommende får behandling på et kontor, men for veldig mange vil dette oppleves som en god løsning, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenTveite forteller at Helsedirektoratet markedsfører produktene, og tror at flere behandlere kunne hatt nytte av det hvis det ble mer mainstream.
Kaja Asbjørnsen Betin mener det er flere grunner til å satse mer på utvikling og bruk av digital psykisk helsehjelp i 2024.
– Vi har ikke nok ressurser i dag til å gi hjelp til alle som ønsker og trenger det. Nettbaserte verktøy gjør helsehjelp tilgjengelig, uavhengig av geografisk tilhørighet og kan senke terskelen for å oppsøke hjelp for de som ellers ikke gjør det, sier hun.
Per nå vet man foreløpig litt for lite om hvem verktøyene passer for og når de kan være til størst nytte. Fremtidig forskning kan forhåpentligvis bidra på dette feltet, forklarer hun.
– Digitale verktøy kan være et godt supplement, og kan virke forebyggende. Men de kan ikke løse alt, sier Ole-Marius Minde Johnsen.
– Livet består av oppturer og nedturer, men det er viktig å ha et reelt tilbud som kan følge opp og gi hjelp til de som står i fare for å utvikle en alvorlig psykisk lidelse.
