NORA RAMBØL - RÅDGIVER OPPVEKST OG KULTUR. Foto: Alf-Einar Kvalavåg
NORA RAMBØL - RÅDGIVER OPPVEKST OG KULTUR. Foto: Alf-Einar Kvalavåg

Visste du at (…)

NORA RAMBØL – RÅDGIVER OPPVEKST OG KULTUR

Det siste tiåret har tallet på unge med angst- og depresjonssymptomer gått rett til værs (Ungda-ta.no, HUNT-studien, for å nevne noen kilder)? Årsakene til dette er åpenbart sammensatt, men en vinkel og forklaringsmodell som jeg har lyst til å trekke frem i denne sammenheng er bruken (eller bør vi si økt bruk) av sosiale medier blant barn (ja, helt ned til 10-12 års alderen, viser data fra Ungdata junior 2021).

I Norge har vi nasjonale registre som registrerer aktivitet i helsetjenestene. Disse registrene kan brukes til å undersøke andel barn og unge som blir registrert med en psykisk lidelsestilstand. Det er ikke nødvendigvis et resultat av en grundig klinisk utredning, men de gir likevel en peke-pinn på andel barn og unge som har hatt kontakt med primærhelsetjenesten grunnet psykiske plager og lidelser. I tillegg har vi alle de som ikke oppsøker og mottar hjelp, ergo ikke blir regi-strert.

Mai 2022 ble en viktig studie av utviklingstrender i psykisk helse i Norge publisert. Studien base-rer seg på tall fra den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), der 48.000 til 62.000 personer har deltatt i tre runder med spørreundersøkelser (først i 1995-1997, så i 2006-2008 og sist i 2017-2019). Studien peker på en sterk økning i angst- og depresjonssymptom blant unge fra 2006-2008 til 2017-2019. Økningen er såpass drastisk i visse aldersgrupper at det skaper et al-vorlig forklaringsproblem. Hva har skjedd?
Nå debatterer forskerne hva som har og ikke har skylden for denne utviklingen en ser blant unge.
Jeg skal på ingen måte treffe noen konklusjoner, men finner det vanskelig å unngå å tenke at dette kan ha en viss sammenheng med sosiale medier. Og jeg er ikke alene om å tenke i disse baner (heldigvis). Også studien vist til over, snakker om bruken av sosiale medier blant unge som en del av forklaringen til denne økningen. Grunnen til det er at den reelle utviklingen av sosiale medier startet i 2010 (selv om den eksisterte før dette naturligvis), men siden 2010 har det virkelig tatt av.

Teknologigigantene får et klamt grep rundt den yngre befolkningen med sine apper, plattformer og delingstjenester. De samme gigantene utvikler nye apper, som blant annet spiller på de unge sin jakt etter anerkjennelse. På sosiale medier blir denne jakten nesten pervertert. Det er høyst sannsynlig å tro at mange unge føler seg presset til å legge ut ting av og om seg selv som de egentlig ikke burde. Jeg tror at den anerkjennelsen unge oppnår ved å, blant annet dele bilder av seg selv, gir en falsk følelse og kan i sin ytterste konsekvens føre til et dårlig selvbilde og en lav selvfølelse.
Ung Data undersøkelsen for 2020 – både nasjonalt, men også for Tysvær, forteller oss at bruk av skjerm blant unge er en av de tydeligste trendene i tiden vi lever i, og skjermbaserte aktiviteter opptar stadig mer av unges fritid. Grovt regnet bruker 60 til 70 prosent av norske ungdom minst tre timer foran en skjerm daglig.
Den som har fulgt debatten over tid har kanskje fått med seg at det finnes håp «der ute». Mange unge legger nå bevisst bort mobiltelefonen og søker seg vekk fra sosiale medier, mye fordi de selv opplevde at de føler seg mer ensomme. Dette til tross for at de fortsatt treffer venner og tilbringer tid sammen med andre. Men det nye elementet i denne sammenheng er mobiltele-fonen. Jeg har ikke tall på hvor ofte jeg ser unge som sitter sammen og tydeligvis er sammen, men så ser jeg at de stirrer inn i hver sin skjerm. Hvordan er kvaliteten i dette samværet? Hva skal egentlig barn i 12 årsalderen med en mobiltelefon fullpakket med Instagram, Tik Tok, Youtube? Hva slags innhold blir de egentlig eksponert for? Jeg må innrømme at jeg grøsser med tanken på hva vi kan finne «der inne».
Nå skal jeg runde av denne teksten med noe positivt! Alle kan helt sikkert være enige i at det er viktig at vi tar vare på den psykiske helsa vår, men hvordan gjør vi det? «5 om dagen», 10 000 skritt osv. osv. Men vent litt, dette er jo for den fysiske helsa vår.
ABC for god psykisk helse (lyst til å lese mer om dette prosjektet? Gå inn på www.abcforgodpsykiskhelse.no)
A – gjør noe aktivt
B – gjør noe sammen
C – gjør noe meningsfullt
… så hvis du skal gjøre en ting i 2024; bruk mindre tid på skjerm, og mer tid på folka du er glad i.