Tjenestene slik vi kjenner dem i dag må endres dersom vi skal klare å yte bærekraftige kvalitative gode tjenester til våre pasienter. Dette må bli et felles ansvar. Hvordan? Den jobben må vi begynne på i dag.

Grunnet mangel på helsepersonell og stadig større etterspørsel av helse- og omsorgstjenester mangler vi i dag helsepersonell. Dette vil øke fram mot 2040. Derav må vi endre våre tjenester. Forslag fra Helsepersonellkommisjonen er bl.a. mer effektive tjenester, ny oppgavefordeling, prioritering av tjenester, mer bruk av teknologiske virkemidler, mer bruk av frivillige og ideelle organisasjoner, overføring av enkelte oppgaver til pasienter/pårørende samt sette befolkningen i større stand til å ivareta egne behov. Samtidig må vi fortsette å sette pasienten/brukeren i sentrum, og ta utgangspunkt i deres ønsker og hva som er viktig for dem i eget liv.

I vår kom NOU-en Tid for handling- personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Vi har alle hørt om den kommende eldrebølgen, og hvordan Norge skal kunne ivareta denne gruppen. Det er et økende press på helse- og omsorgstjenestene i landet. Til tross for at Norge har blant verdens beste velferdstjenester og store ressurser til rådighet sammenlignet med andre land, opplever helsepersonell ofte at de ikke har tid eller mulighet til å gi den beste pleien eller behandlingen.

Mangelen av helsepersonell vil også ramme denne sektoren. Vi ser en økende etterspørsel etter tjenester innen psykisk helse og rus. Videre er det også en økning av psykiske plager hos den yngre befolkningen. Dette gjør at vi må endre tjenestene våre for å imøtekomme etterspørselen. Vi må bli gode på forebygging, slik at færre har behov for helse- og omsorgstjenester. I dette ligger også viktigheten av at innbyggerne og pasientene får god informasjon om andre tilbud som finnes, og hvordan de kan hjelpe seg selv. Dette er også et viktig ledd i en recoverybasert tenkning- at personer tar utgangspunkt i egne ønsker og ressurser til en tilfriskning.

Anbefalingen fra Helsepersonellkommisjonen på dette spørsmålet et klart nei. Dette er ikke en problemstilling vi kan kjøpe oss ut av. Økt personellvekst i helse- og omsorgstjenestene er ikke bærekraftig av hensyn til behov knyttet til øvrige samfunnsoppgaver. Dersom helse- og omsorgstjenester legger beslag på enda større andel av de sysselsatte, vil vi mangle arbeidskraft på andre områder. Det vil bli for få som arbeider i næringer som bidrar til fellesskapet, som igjen vil gå utover velferdstjenestene. Helsepersonellkommisjonene anbefaler heller ikke at vi rekrutterer utenlands arbeidskraft fordi andre land står i liknende, og verre utfordringer enn Norge. Å «stjele» arbeidskraft fra andre trengende land vil være uetisk og umoralsk.

God psykisk helse og livskvalitet skapes i hovedsak utenfor helse- og omsorgstjenestene. Som hjelper skal man støtte den enkelte i sin personlige tilfriskning. Målet er meningsfulle hverdager og et godt liv.

Det er stort fokus både innen helse og omsorgstjenesten på arbeid, aktivitet og sosiale nettverk. Grunnen til det er at dette er arenaer som bidrar til å skape mening i hverdagen, og mulighet til å utvikle sosiale relasjoner. Dette er igjen to viktige faktorer for god psykisk helse og god livskvalitet. Derfor er samarbeid med andre frivillige og ideelle organisasjoner viktig. De kan tilby arenaer for dette som helse- og omsorgstjenestene nødvendigvis ikke har. Lillehammer har mange tilbud for sine innbyggere som ønsker å utvide sin sosiale arena, eller ønsker noe mer å fylle dagene med. Noen av disse tilbudene kan du finne på hjemmesiden til Lillehammer kommune (lillehammer.kommune.no).

Et annet tiltak fra opptrappingsplanen i psykisk helse er å bidra til økt kompetanse om psykisk helse i befolkningen. Dette handler om å styrke innbyggernes mulighet til å bedre ivareta egen psykisk helse, men også hvordan man håndterer selve livet, på tross av symptomer og plager som kan komme.

Bernt Tennstrand, kommunalsjef Helse og velferd, Anne Karin Lien, tjenesteområdeleder Psykisk helse og rus og Hege Storhov, fagkoordinator Psykisk helse og rus, Lillehammer kommune