Tenk deg at du er nede for telling mentalt og har vært det lenge. Litt som om du er ordentlig lei deg for noe, bare at det ikke går over. Det du vanligvis liker å gjøre gir deg ingen glede. Legg til en sterk følelse av håpløshet og tiltaksløshet, kanskje ispedd en frykt du ikke vet hva skyldes.

Depresjon er utbredt. I Norge er det anslått at hver femte person vil ha en depressiv episode i løpet av livet. Omtrent halvparten av disse vil få tilbakevendende depresjoner.

Depressive symptomer er enda vanligere. De fleste av oss har tunge dager innimellom, kjipe perioder, faser i livet hvor vi ikke ser helt poenget med det. Da kan det hjelpe å snakke med noen du stoler på; en venn eller et familiemedlem, kanskje en god kollega. Ikke alle trenger helsehjelp fordi de har slike symptomer. Det er jo nettopp symptomer, og ikke nødvendigvis sykdom. Ofte går det over av seg selv, plutselig eller sakte, men sikkert blir livet godt igjen og verdt å leve.

Men tenk deg at det i stedet bare blir verre og verre, det begynner å gå utover jobben, familien, fritidsaktiviteter og ditt sosiale liv. Du bestiller time hos fastlegen for å be om henvisning til en psykolog. For det er vel psykologene som behandler psykiske lidelser?

Svaret er tja. Alvorlig psykiatrisk sykdom behandles som hovedregel i spesialisthelsetjenesten, av psykiatere og psykologer, men lettere psykiske lidelser gir ikke nødvendigvis rett til hjelp i spesialisthelsetjenesten.

De fleste tenker nok på fastlegen sin mest som en som kan hjelpe med behandling av kroppslig sykdom, en som ordner med resepter, skriver sykemeldinger og henviser til spesialist ved behov.

Men visste du at behandling av psykiske lidelser utgjør en betydelig del av fastlegens oppgaver? Når det gjelder de såkalte lettere psykiske lidelsene, typisk mild til moderat depresjon og angst, behandles faktisk flertallet hos fastlegene. Selv de med alvorlig psykisk sykdom følges ofte opp av fastlegen selv om de også har en behandler i spesialisthelsetjenesten.

Psykisk uhelse er økende i samfunnet, og i psykiatrien må de alvorligste lidelsene og pasientene med størst funksjonsfall prioriteres.

Vil du ha psykologhjelp for lettere psykiske lidelser må du gå privat og betale selv, som kan være en god løsning om du har god økonomi.

Men heldigvis trenger du ikke være rik for å få god helsehjelp.

Fastlegene utgjør et offentlig lavterskeltilbud, og mange fastleger har mye erfaring med å følge opp og behandle depresjon og angst. Noen (som meg selv) har tatt etterutdanning i kognitiv atferdsterapi og kan benytte dette verktøyet i behandlingen. Men det er ikke nødvendig å ha denne kompetansen. Forskning viser nemlig at bare det å ta seg tid og lytte til pasientens problemer, ta dem på alvor og vise forståelse for deres situasjon, er en hjelp i seg selv. I tillegg til å lytte kan fastleger rådgi, veilede og hjelpe til med problemløsning, bedre søvn og økt aktivitet, som igjen kan avhjelpe depresjonen.

De nasjonale retningslinjene for depresjonsbehandling hos voksne i Norge er for tiden under revisjon, men ifølge de tidligere retningslinjene er samtaleterapi hos fastlegen et av de første tiltakene som bør prøves ut ved mild og moderat depresjon.

Relasjonen man har til sin behandler er en avgjørende faktor for om du blir bedre av behandlingen. «Den terapeutiske alliansen» kalles det. Flere studier har vist at det er mer avgjørende for utfallet, enn selve den terapeutiske metoden.

Det betyr at om du har tillit til legen din og opplever at vedkommende er en ok person, da er allerede dette på plass, og kan gi et skikkelig godt grunnlag for god hjelp – også for din mentale helse.

Om du derimot har kranglet med fastlegen din om medisiner, sykemelding eller henvisning til MR og synes vedkommende er en dust, er du sannsynligvis ikke en av dem som vil synes det er nyttig å snakke med fastlegen din når du trenger psykisk helsehjelp (ikke kan du bytte fastlege heller, det er ingen som har ledige plasser på listene sine i disse dager).

Men det finnes håp også for deg! Kommunen har nemlig etablert et lavterskeltilbud som heter Rask Psykisk helsehjelp, hvor du selv søker om hjelp via et skjema på nett. Det er gratis, og ventetiden er ikke så lang engang.

Det viktige er at du vet at det går an å få hjelp når du føler deg så nedfor at det går utover din funksjon. Ikke vent for lenge, og ikke tro at du er alene.