Kortversjonen
- Norsk studie viser dobling i depressive symptomer blant jenter samtidig som sosiale medier ble introdusert.
- Psykiater Lars Lien mener sosiale mediers fremvekst og utbredelse kan ha påvirket ungdommens psykiske helse
- Psykolog Jens Christoffer Skogen påpeker at andre faktorer kan ha større innvirkning på ungdoms psykisk helse.
– Ja, sier forsker og leder i psykiatriforeningen, Lars Lien.
– Ikke nødvendigvis, sier forsker og psykolog Jens Christoffer Skogen.
En fersk norsk studie viser at det var en dobling i depressive symptomer blant norske jenter på samme tid som sosiale medier ble introdusert.
– Våre funn tyder på at fremveksten og utbredelsen av sosiale medier kan ha hatt direkte innvirkning på ungdommers psykiske helse, sier psykiater Lars Lien.
Sammen med seks forskere har han lansert en artikkel om emnet i forskningstidsskriftet Plos one. Konklusjonen i studien var at selvrapporterte depressive symptomer har økt i takt med ungdoms medisinbruk de siste 25 årene. I artikkelen trekkes det også frem at depressive symptomer og medisinbruk økte mest rett etter introduksjonen av sosiale medieplattformer.
– Vår studie har funnet en signifikant økning i selvrapporterte depressive symptomer og bruk av medisiner blant ungdom, spesielt blant jenter. Den kraftigste økningen var nettopp under introduksjonen av sosiale medier, sier Lien.
– Hvorfor det?
– Den bratte økningen de første årene etter introduksjonen av sosiale medier tror jeg kommer av at ungdom følte de måtte være tilgjengelig hele tiden, og at de begynte sammenligne seg med andre unge på en helt annen måte. Sammen med de nye medievanen med å være påskrudd hele tiden tror jeg det hadde en negativ effekt, sier Lars Lien.
Dette er studien
Hva baserer den seg på? Studien benyttet data fra alle «Ung i Oslo»-undersøkelsene mellom 1996 og 2021.
Hvor mange? 110 000 skoleelever, mellom 14–17 år, har hvert år rapport om egen helse.
Hva fant de ut? Resultatene viste en dobling i selvrapporterte symptomer på depresjon og ensomhet blant jentene de siste 25 årene. Den bratteste økningen skjedde i perioden fra 2006-2012, da Facebook og andre sosiale medier ble introdusert. Dataene ble videre krysset med Norsk Reseptdatabase-tall på utskriving av antidepressiver til unge i aldersgruppen 15–19 år i det samme tidsrommet. Her var den bratteste økningen mellom 2011–2013.
Uenig psykolog
Psykolog og forsker på sosiale medier ved Folkehelseinstituttet, Jens Christoffer Skogen, er ikke enig i konklusjonen.
– Det har vært en slagside på de negative konsekvensene av sosiale medier i forskningen. Den har stort sett fokusert på hvor lenge ungdom er på sosiale medier og hvor skadelig det er, sier han
Forskeren mener at forskningen som viser til en sammenheng mellom bruken av sosiale medier og dårlig psykisk helse, ofte er svake.
– Det er ikke nok å undersøke tidsbruken på sosiale medier. Andre faktorer, som fremtidsutsikter, økonomi, sosiale rammer, familie, skoleforhold og støtte kan spille en mye større rolle for ungdoms psykiske helse enn sosiale medier, understreker han.
Ikke sosiale medier sin skyld
Til Liens undersøkelse påpeker han at den ikke sier noe om hvor mange timer ungdommen var på sosiale medier på det tidspunktet de rapporterte at de var nedstemt. Derfor kan den heller ikke konkludere med at nedstemtheten skyldes timer foran skjermen.
– Selv om Facebook ble introdusert i 2006 gikk det trolig noe tid før ungdom i denne aldersgruppen tok det i bruk og i alle fall tok det tid før omfattende bruk av sosiale medier foregikk på mobilen, sier Skogen.
Forskerne bak undersøkelsen bemerker selv at det kreves mer forskning for å fastslå en årsakssammenheng mellom sosiale medier og økt psykisk stress blant ungdom.
– Vi har ikke undersøkt dette i denne studien, men jeg tror totalbelastningen ved å være mye på sosiale medier, er skadelig. Å kjede seg, er svært viktig for å vedlikeholde den mentale helsen. Det gjør du ikke når du hele tiden kan avledes av sosiale medier, sier psykiater Lars Lien.
– Er det ikke mulig å vende seg til det?
– Til en viss grad. Men totalbelastningen tror jeg ikke er bra. Disse funnene gir innsikt i de utfordringene som ungdom står overfor i den moderne digitale verden. De understreker behovet for forebyggende tiltak for å håndtere de negative effektene sosiale medier har på ungdoms psykiske helse.
For raske konklusjoner
Psykolog Skogen er ikke umiddelbart enig.
– Både god og dårlig psykisk helse har en rekke risiko- og beskyttelsesfaktorer, og jeg har til gode å se overbevisende evidens for at bruk av sosiale medier generelt skulle være noen sentral driver i økning i psykiske plager blant ungdom.
– Tror du ikke det kan stemme?
– Det finnes ikke et enkelt svar på om sosiale medier skader barn og unges psykiske helse, eller ikke. Effekten av sosial mediebruk er sannsynligvis avhengig av hvem du er, om du er en aktiv eller passiv bruker, hvem du samhandler med og hvorfor du bruker sosiale medier. Det er ikke timene foran skjermen som har betydning for den psykiske helsen, men hva du bruker dem til, forklarer han og utdyper.
– Bruk av sosiale medier kan henge sammen med både god og dårlig psykisk helse. Sosial sammenligning, problematisk bruk og avhengighet, digitalt stress og søvnvansker grunnet timer foran skjerm, er selvfølgelig ikke bra.
På den andre siden har vi mulighetene sosiale medier gir av sosialt nettverk, sosiale fellesskap, sosial støtte, identitetsutvikling, kreativitet, mulighet for å lære noe nytt og møte likesinnede. Disse siste faktorene tenker vi kan henge sammen med god psykisk helse hvor sosiale medier fungerer som en sosiale arena for ungdom.
– Hva tenker du om at ungdom har godt av å være avkoblet skjermen og kjede seg litt for å vedlikeholde den mentale helsen?
– Det er to skoler der. De som mener det er bra og nødvendig, og de som ikke gjør det Jeg ser ikke behovet for å kjede seg, men tenker det kan være fint med litt tid til refleksjon i hverdagen, gi seg tid til å fordøye opplevelser, istedenfor å hoppe fra det ene til det andre.