Fryktet for konas psykiske helse: – Tiltet helt

En svak blafrelyd høres når Vebjørn Selbekk åpner avisen. Papiret er blitt hullete og gulnet etter å ha ligget lagret i kjelleren i 18 år.

Mens arkene har latt seg forvitre av tidens tann, er følelsene knyttet til avisartikkelen der fremdeles – i full styrke.

– Tenk at dette oppslaget skulle forandre livet vårt, sier Catarina Selbekk (55) og ser alvorlig bort på ektemannen.

Avisen vibrerer mellom Vebjørns hender.

– Det er uforståelig at folk skulle true oss på livet på grunn av et sånt helt ordinært oppslag. Jeg blir sint når jeg tenker på hva som har skjedd med deg, sier han til kona gjennom 35 år.

– Tiltet helt

I dette intervjuet har ekteparet valgt å snakke åpent om Catarinas psykiske helse, som førte til at Vebjørn måtte trekke seg fra årets «Torpet-» og «Farmen kjendis».

– Jeg bare tiltet helt. Det var krevende, sier hun stille.

 For å forstå hvor det hele begynte, må vi spole tiden tilbake til januar 2006.

Vebjørn, som da var redaktør av det kristne tidsskriftet Magazinet, valgte å trykke en faksimile fra Jyllands-Posten med tolv karikaturtegninger av den islamske profeten Muhammed. 

«Tegningene som ryster Danmark», lød overskriften. Norge og den muslimske verdenen ble ikke mindre rystet av gjengivelsen. 

Over natten ble redaktøren omtalt som «Norges mest forhatte mann». 

Ved å trykke tegningene skulle det vise seg at han satte sitt eget, konas og deres tre barns liv i alvorlig fare. 

– Jeg sluttet å telle drapstrusler da de kom opp i 50, sier han.

– Helt ekstremt

Utenfor hjemmet deres på Kjeller begynte merkelige ting å skje.

– Vi bodde innerst i en blindvei den gangen og hadde mye mistenkelig trafikk utenfor huset. Det var biler som kjørte og snudde, og som veivet ned vinduet. Det føltes veldig, veldig utrygt, sier Vebjørn. 

– Vi lurte på: «Kommer det noen og dreper oss i natt?».

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble koblet inn, og Vebjørn ble fulgt av livvakter hvor enn han gikk. 

Hele familien ble drillet i å se etter bomber under bilen og i postkassen, å være observante på spor i snøen og på hvor de sto plassert i huset med tanke på potensielle skuddlinjer utenfra.

Livet, slik de kjente det, ble fullstendig snudd på hodet. Plutselig måtte de flytte – eller flykte – fra Akershus, til en hemmelig adresse i Østfold.

– Det var helt ekstremt. Ungene var redde. Jeg klarte for det meste å gå på jobb, men jeg husker at jeg måtte be en kollega om å bli med meg hjem for å se at det ikke var noen som hadde gått rundt huset, sier Catarina. 

– Det ville vært rart å ikke bli redd i en sånn situasjon, men der og da så hadde vi ikke tid til å tenke på det. Vi gikk på autopilot.

Ekteskapet i krise

Ved siden av jobben, var det hun som passet mest på barna – mens Vebjørn gikk fra intervju til intervju for å forklare seg om den såkalte karikaturstriden.

– Jeg følte at han bar ved til bålet ved å fortsette å være i media. Han stilte opp for alle. Jeg mente at han måtte slutte med det. «Nå må vi prøve å roe ned og gå i hi», mente jeg. 

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

– Det var vanskelig for ham. 

Hun stopper litt opp, og ser bort på Vebjørn.

– I dag forstår jeg hvorfor han ville forklare seg i intervjuer, men der og da kom det til et punkt der jeg sa: «Hvis du stiller opp mer nå, så må jeg ta ut separasjon». Det var helt krise. Det var en alvorlig krise.

Ekteparet klarte seg gjennom de stormfulle høydene og dypeste bunnene i den intense måneden der karikaturstriden herjet som verst. 

Men de ba ikke om profesjonell hjelp den gangen, og fikk ikke bearbeidet frykten og inntrykkene etter å ha levd i livsfare.

– Det har jo preget oss hele veien etterpå. Men vi gikk videre i livet uten å tenke på de psykiske tingene. Det ble på en måte stående ubearbeidet. Det tenker jeg på i dag, sier Vebjørn.

Catarina nikker.

– Men hvis noen hadde sagt til oss da at: «Nå har dere opplevd noe traumatisk, så nå skal dere i terapi og snakke om dette», så er det ikke sikkert at vi hadde vært modne for det. 

– Og vi kunne jo ikke vite at det en dag ville smelle, sier hun.

– Som kastet på meg

Det var nettopp mediestormen rundt karikaturstriden som ga Vebjørn den kjendisstatusen han trengte for å bli spurt av TV 2 om å delta i reality. 

Sommeren 2021 reiste han 100 år tilbake i tid som deltaker i «Farmen kjendis». Samtidig var Catarina alene hjemme, uten mulighet til å kontakte ektemannen.

Plutselig – etter at han hadde vært borte i tre uker – ble noe trigget i henne.

– Det begynte med at jeg var kvalm. Så pågikk det en stund, og så begynte jeg å våkne om natten og fikk ikke sove. 

– Så skjedde det helt plutselig at jeg ble veldig redd og begynte å gråte. Jeg klarte ikke å slutte å gråte. Det kom som kastet på meg.

Catarina, som ikke hadde kjent på frykt i alle disse årene, forsto rasjonelt sett at verken hun eller Vebjørn var i fare. 

Men kroppen var likevel lammet av frykt.

– Det skjedde ikke da jeg var på jobb, for jobben ble på en måte en frisone. 

– Der var jeg opptatt av arbeidsoppgavene. Jeg skulle ansette folk og avslutte skoleåret, så der tror jeg ikke at det var så mange som merket noe – annet enn at jeg gikk raskt ned i vekt, sier rektoren, som er sjef for cirka 100 ansatte.

For å bearbeide angstanfallene gikk både Catarina og Vebjørn til psykolog. I terapirommet forsto de at det var traumer fra 2006 som hadde innhentet henne.

Kroppen husker

Under karikaturstriden hadde hun slitt med å komme gjennom til ektemannen, fordi pågangen var så stor at det var andre som tok seg av telefonen til Vebjørn mens han var opptatt i intervjuer. 

Da hun ikke fikk kontakte ham under TV-innspillingen, minnet det om den gangen de var i reell fare.

At Vebjørn også ville få økt medieoppmerksomhet rundt «Farmen kjendis», trigget motstanden hun følte på da han stilte opp i utallige intervjuer tilbake i 2006.

– Vi lærte at det er kroppen som husker noe. Catarina trengte ikke å rasjonelt sett koble hendelsene til det ekstreme som skjedde i 2006, men kroppen hennes gjorde den koblingen. 

– Det hjalp oss til å sette det litt i sammenheng, at det rett og slett er noe fysisk som skjer, sier Vebjørn.

Timene hos psykologen gjorde at Catarina trodde at hun hadde fått bearbeidet og «terapeutinfisert» ferdig angsten tilbake i 2021.

Så da ektemannen fikk tilbud om å delta i «Torpet kjendis» i fjor sommer, tenkte hun at: «Ja, men det skal gå bra».

– Men så skjedde det igjen, sier hun, og legger armene i kors. 

– Det ble egentlig verre nå. Det ble så ille at jeg hadde fysiske smerter i magen. Jeg var fullstendig lammet av redsel. Det var veldig vondt. Jeg kan ikke beskrive det på en annen måte enn at jeg var vettskremt.

Noe av det verste var at hun aldri visste når et nytt angstanfall ble kastet på henne igjen.

– Jeg fikk ikke noe forvarsel. Det skjedde bare helt plutselig, og så var det over. 

– Ikke forsvarlig å fortsette

Ettersom Catarina hadde hatt slike angstanfall forrige gang Vebjørn var på TV-innspilling, fikk han innvilget noen få telefonsamtaler hjem til kona.

– Da vi snakket sammen opplevde jeg at det ble verre og verre. Det er jo en ekstrem situasjon, det også, sier han. 

– For der inne har du levd på lite mat, med mye press og kameraer på deg fra du står opp til du legger deg. Og så har du da i tillegg et drama på hjemmebane, som du ikke har full oversikt over. 

Over telefon uttrykte Catarina et sinne overfor ektemannen, som nok en gang hadde reist ifra henne til fordel for det offentlige søkelyset.

– Når angsten rir i kroppen så tenker man ikke helt rasjonelt. Jeg ble satt tilbake og sa: «Må du stille opp mer på TV og i media nå? Slutt nå, så kan vi få være i fred». 

– Jeg ville på en måte tilbake til sånn livet var før januar i 2006. Jeg ville at vi skulle være en vanlig og anonym familie, forklarer hun.

Inne på «Farmen kjendis»-gården, innså Vebjørn at han ikke lenger kunne bli værende på TV-innspillingen. 

– Da jeg trakk meg var konklusjonen at: «Det er ikke forsvarlig å fortsette». Det er tross alt noe som er viktigere enn «Farmen» – nemlig kjærligheten jeg har til denne dama. 

Under kjøreturen fra Tangen og hjem til kona, var det mange tanker som gikk gjennom hodet til Vebjørn.

– Jeg var veldig usikker på hva som møtte meg. Jeg var urolig for hvilken tilstand hun var i, og jeg må si at jeg også var urolig for hvilken tilstand forholdet vårt var i. Men det var borte i det øyeblikket vi møttes, sier han og smiler.

For Catarina forsvant angsten som dugg for solen idet ektemannen kom inn ytterdøra hjemme.

– Men det hadde ikke gått noe lenger, altså. Det var vondt. Når jeg var så redd at jeg fikk fysiske smerter i hele kroppen, så hadde det ikke gått en dag til, mener hun.

Vil fjerne stigmaet

Vebjørn holder en trygg og beskyttende hånd på konas skulder. Siden han kom hjem fra «Torpet kjendis»-innspillingen i fjor sommer har ikke angstanfallene meldt sin ankomst. 

Nå vet de begge at angsten ikke er farlig, og de er også opptatt av at det ikke skal oppleves som farlig å snakke om den.

– Vi har begge tenkt at akkurat dette med angst og psykisk helse er det viktig å prøve å fjerne stigmaet fra. Man er ikke gæren fordi man noen ganger i livet opplever at man får sånne reaksjoner, sier Vebjørn.

Som rektor med personalansvar, har Catarina opp gjennom årene snakket med mange som har slitt med psykiske helseplager.

– Jeg har også møtt mennesker som har fortalt meg at de har blitt rådet av fastlegen sin til ikke å fortelle om sine psykiske plager – store eller små. Fordi legen mente at det ville slå ut feil på arbeidsplassen, sier hun og rister oppgitt på hodet.

55-åringen ønsker at vi som samfunn kan bli kvitt tabuene knyttet til psykisk helse, og håper at hennes åpenhet vil være et lite bidrag til en økt forståelse.

– Psykiske helseplager kan ramme hvem som helst. Det betyr ikke at du er «ko-ko» eller at du ikke gjør en god jobb, men man må få hjelp. 

Hun er engasjert, og lener seg fram i sofaen.

– Akkurat som at man får gips når man brekker foten, så kan man få hjelp av en terapeut eller psykolog. Derfor er det viktig at vi våger å snakke høyt om psykisk helse.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

• Mental Helse: 116 123
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig.

For barn og unge:

• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
• Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21
• SnakkOmPsyken.no: Chattetilbud drevet av Blå Kors

Eksempel på bodytext i en faktaboks ...