I anledning kvinnedagen er det essensielt å sette søkelyset på kvinnehelse. Kvinner møter en rekke helseutfordringer som krever økt oppmerksomhet og forbedring. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, ryggplager post graviditet, underlivsplager, endometriose, overgangsalder, og inkontinens.
Disse utfordringene kan alvorlig påvirke livskvaliteten, mental helse, og arbeidsevnen til de berørte kvinnene, noe som understreker behovet for utvidet kunnskap, kompetanse, tilgjengelige tjenester og forskning.
I Norge tar det gjennomsnittlig syv år å diagnostisere endometriose, noe som alvorlig påvirker de rammede kvinnenes hverdag og evne til å fungere normalt.
Lignende utfordringer observeres med fødselsrelaterte plager. Som mor er jeg selv vitne til de utfordringene som følger etter fødsel, og jeg har venner som sliter med langvarige bekkenproblemer og inkontinens. Det er tydelig at både hjelpen og kunnskapen rundt disse problemene må forbedres for å forhindre varige skader på kvinners livskvalitet.
Det er imidlertid viktig å ikke polarisere debatten til å handle om kjønn. Mens mannehelse også fortjener oppmerksomhet, med menn som leder selvmordsstatistikken, understreker dette behovet for en balansert tilnærming til helse som anerkjenner og adresserer unike utfordringer for både kvinner og menn.
Forskjellene i biologi og helsebehov mellom kjønnene krever skreddersydde løsninger som kan forbedre livskvaliteten for alle.
En vei fremover kan være å identifisere og konkret adressere nøkkelområder for både kvinner og menn, med mål om å styrke den tilgjengelige kunnskapen og helsehjelpen. Ved å anerkjenne og møte disse forskjellene kan vi jobbe mot en mer inkluderende og helhetlig helseomsorg som bedre tjener samfunnet som helhet.