Barn og unges trygghet settes på alvorlige prøvelser i en verden preget av krig, kriser og ettervirkninger av pandemi. God psykisk helse er selve grunnmuren for trygghet og utvikling. Kan vi lære noe i Norge av hvordan andre land gjør det?

En forespørsel til FORUT om å få lov å hospitere og lære mer om global psykisk helse var starten på et samarbeid mellom artikkelforfatterne og en reise til Nepal. Svaret på spørsmålet om vi i Norge kan lære noe av andre land er: ja.

I 2015 ble Nepal rammet av flere katastrofale jordskjelv. Før dette hadde det vært tilnærmet umulig å skaffe faglig kvalifisert psykisk helsehjelp til barn og unge som var ofre for vold, overgrep og menneskehandel. Landet manglet både fagfolk og tilbud.

I ettertid har FORUT og den lokale partnerorganisasjonen CWIN Nepal bygget en egen barnepsykiatrisk klinikk, en ungdomsavdeling på det offentlige psykiatriske sykehuset i hovedstaden, og 20 psykiatere og psykologer har fått spesialisering.

Endelig finnes det et fagmiljø som alle som jobber med barn og unge i landet kan spørre til råds og henvise til.

Dette pionerarbeidet har vært mulig fordi FORUT og CWIN i over 40 år har arbeidet med å beskytte barn og fremme barns rettigheter. Men også fordi det er i norske myndigheters interesse å styrke nasjonale helsesystemer i det globale sør.

Hva har vi sett i Nepal? Vi tar med oss tre viktige læringspunkter som vi mener har overføringsverdi.

For det første må vi glemme «giverrollen» og heller tenke på hva vi kan få til sammen. Vi som ønsker å gjøre en innsats for psykisk helse både lokalt og globalt kan åpenbart lære av hverandre.

For det andre må vi ta inn over oss at selv om fattigdom og store kriser gjør at psykisk uhelse er et mye større problem i Nepal enn i Norge, så er det også mye som er likt når det gjelder psykiske helseutfordringer og behovet for hjelp.

For det tredje mener vi at det vi har erfart i Nepal kan ha overføringsverdi til psykisk helsehjelp til barn og unge i Norge. Om lag 970 millioner mennesker lever med en psykisk sykdom, ifølge Verdens helseorganisasjon. Psykisk uhelse er et stadig større problem i verden.

Våre kollegaer i Nepal kan fortelle at barn og unge sliter med mye av det samme som unge i Norge, som blant annet skolevegring, angst, selvmordstanker, ADHD, autisme, rusbruk og reaksjoner etter traumer. I en global tidsalder, og særlig med sosiale medier, har psykiske utfordringer mange likhetstrekk uansett hvor vi bor.

Sett med norske BUP-briller var det mye som imponerte på reisen i Nepal. FORUTs partner CWIN driver et helhetlig tilbud med krisetelefon, krisemottak og transitthjem for barn. De viser stor kunnskap og forståelse for hva ulike traumer gjør med barn og hva som trengs for å gi dem et så trygt og godt liv som mulig videre. En stor del av barna er reddet ut av seksuelle overgrep og vold.

85 prosent av barna som kommer til krisemottaket flytter hjem igjen med langtidsoppfølging fra CWIN, ifølge deres egne tall. De som ikke kan flytte hjem eller til en fosterfamilie blir ivaretatt på CWINs transitthjem, Balika Peace Home.

På Balika fikk vi se at jentene har et godt strukturert og helhetlig tilbud med stor grad av forutsigbarhet. Her er det skole, matlaging og faste rutiner. Barnas meninger blir hørt og de har omsorg for hverandre. Det blir jobbet med å gi barna en forståelse av egne opplevelser for å minske skyld og skam, og de lærer om egen kropp og om sunn seksualitet. Det er mye bruk av musikk, sang og dans. Alle barna blir screenet for psykisk helse to ganger i året. De som har behov for det, tilbys terapi.

Ved den barne- og ungdomspsykiatriske klinikken jobber de med diagnostikk og behandling. Dyktige fagfolk driver opplæring av foreldre, lærere og helsesykepleiere, i tillegg til et telemedisinsk tilbud.

Dette tilbudet i Nepal gir oss en innsikt i hvilke muligheter det gir når de som står for barnevern og barne- og ungdomspsykiatri jobber tett. I Nepal er det samme leder for begge instanser. Det gir tette bånd mellom ansatte med god kommunikasjon og lett tilgang på riktig hjelp og veiledning.

Våre kollegaer i Nepal er til stor inspirasjon for hvordan man kan få mye ut av få ressurser. De er dyktige fagfolk med en forskningsbasert tilnærming og et enormt engasjement for å bygge opp kompetanse og spre det videre. For skal vi nå målet om trygge barn og god psykisk helse for alle, så må alle bidra. Og da må vi lære av hverandre.