Ny studie: Disse matvarene kan redusere stress
Forskere mener en helt spesiell matvaregruppe kan hjelpe både den fysiske og psykiske helsen. Nå etterlyser norske eksperter mer forskning.
Maten du spiser påvirker ikke bare magen og kroppen.
De siste årene har flere og flere studier pekt på at spesielt en matvaregruppe også kan ha positiv effekt på hjernen.
Surdeigsbrød, kimchi og kefir er eksempler på fermentert mat. Det har lenge vært kjent at fermentert mat kan være bra for tarmen, men nå mener forskere at det også kan forhindre stress og bedre den psykiske helsen.
I en ny studie har forskere ved researchsenteret APC Microbiome i Irland samlet alt man hittil vet om hvordan fermentert mat kan påvirke den psykiske helsen.
Selv om det fortsatt trengs mer forskning mener høyskolelektor Eirik Garnås at det er en tydelig sammenheng.
– Tarmen er tett knyttet til hjernen. Dette finnes det nå masse forskning på, sier Garnås, ernæringsveileder og høyskolelektor ved institutt for helsefag ved Oslo Nye Høyskole.
Så endring etter fire uker
De irske forskerne publiserte i 2022 en studie som viste at en diett med fermentert mat kunne redusere stressnivået betydelig, og det på bare fire uker.
Gruppen som spiste fermentert mat opplevde også at de fikk betraktelig bedre søvn.
Studien fikk oppmerksomhet, men ble også kritisert for å kun omfatte en liten gruppe med 45 deltagere.
Nå har de samme forskerne samlet all tilgjengelig forskning og gjort en grundig gjennomgang av hvorfor, og hvordan fermentert mat kan påvirke hjernen.
Hva er fermentering?
Fermentering er en samlebetegnelse på konserveringsmetodene eddikgjæring, melkesyregjæring og alkoholgjæring.
Fermentering er veldig enkelt forklart når mat har gått gjennom en gjæringsprosess, hvor karbohydrater som sukker og stivelse brytes langsomt ned, og organiske syrer, som melkesyre, produseres samtidig.
Eksempler på fermentert mat er rakfisk, surkål, kefir, kimchi.
Kilde: Tine.no
– Former hjernen
Det er spesielt menneskets mikrobiom som interesserer forskerne. Dette er samlingen av alle mikroorganismer som finnes hos mennesker.
Forskerne har oppdaget at milliardene av bakterier og virus som lever i tarmen kan ha stor innvirkning på hjernen og hvordan man oppfører seg.
Den irske nevrologen John Cryan forklarer at ved å fôre mikroorganismene med mat de liker kan man redusere stress og lindre symptomer på angst og depresjon.
– Det vi forsker på er hvordan mikroorganismene spiller en rolle i å forme hjernen og oppførselen vår, sier Cryan til Euronews.
Selv om det fortsatt gjenstår mye forskning, mener Cryan at det hittil er fire matvaregrupper som beviselig kan bedre den psykiske helsen.
Dette er fermentert mat, omega-3 fettsyrer, fiber og polyfenoler (en gruppe antioksidanter som finnes naturlig i blant annet planter, frukt og grønnsaker).
Etterlyser mer forskning
I Norge har høyskolelektor Eirik Garnås selv forsket på fordelene ved å spise fermenterte grønnsaker. Han mener det er en tydelig kobling mellom hjernen og tarmen.
– Mye av immunsystemet er lokalisert rundt tarmen,
og betennelse med utspring herfra vil ha systemiske effekter, inkludert
påvirkninger på hjernen, sier Garnås.
Han mener riktig kosthold i større grad burde bli brukt som behandling mot psykisk sykdom.
– Depresjon, angst og en rekke andre mentale plager er knyttet til ubalansert tarmflora. Depresjon har sterke koblinger til betennelse, sier Garnås.
Selv om han mener det er en tydelig sammenheng etterlyser han mer forskning.
– Mange som selv har prøvd fermentering har
rapportert positive effekter, men mer klinisk forskning og erfaring vil være
nødvendig for å virkelig validere konseptet, sier Garnås.
Spiser surkål hver dag
Også overlege Tanja Kalchenko håper det i årene fremover vil forskes mer på hvordan riktig kosthold kan bedre både fysisk og psykisk helse.
– Forskningen linker sunn tarmflora til mange gode helseeffekter, alt fra inflammatorisk tarmsyndrom til alvorlige psykiske sykdommer som depresjon, sier Kalchenko, som også er leder av foreningen Mat for helsen.
Hun understreker at det foreløpig ikke er nok vitenskapelig dokumentasjon til at leger kan anbefale fermentert mat som behandling.
– Allikevel er det mye spennende forskning om fordelene, og det er samtidig ingen risiko ved å prøve, sier Kalchenko som selv spiser fermentert surkål nesten hver dag.
I årene som kommer tror hun at det vil bli økt fokus på hvordan mat og kosthold kan påvirke den psykiske helsen.
– Men vi vet allerede mer enn nok til at vi kan si at det uansett er lurt å optimalisere kostholdet sitt og passe på tilstrekkelig inntak av næringsstoffer, sier Kalchenko.