Risikoen for å utvikle alvorlig psykiske lidelser er spesielt høy hos enkelte mennesker. Det viser en ny dansk studie.

– Det er veldig spennende, basert på en kjempestort materiale, forteller Monica B. E. G. Ormerod.

Hun er lege og stipendiat ved Seksjon for presisjonspsykiatri ved Oslo Universitetssykehus (OUS).

Reaksjonen er den første hun har etter å ha sett en studie fra danske Statens Serum Institut (SSI). I studien har de undersøkt 69.000 nyfødte danske spedbarn.

Kan vise vei til revolusjonerende behandling

Studien viser at vårt immunsystem allerede ved fødsel kan avsløre risiko for å utvikle schizofreni og andre psykiske lidelser allerede ved fødsel.

– I studien finner vi at dersom en kvinne har mye av proteinkomplementet C3 noen dager etter fødselen, er det assosiert med lavere risiko for å utvikle schizofreni senere i livet. Det er et betydelig funn at man kan få innsikt i risikoen for psykiske lidelser så tidlig, sier Nis Borbye-Lorenzen, spesialkonsulent og forsker ved avdeling for medfødte sykdommer ved SSI i en pressemelding.

Studien er publisert i tidsskriftet Cell Genomics.

– Det er veldig unikt med en så stor studie på dette materialet, sier Ormerod.

Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet i 2019 er det 68.930 personer i Norge som har .

– Studien fra Danmark er et skritt i å forstå underliggende mekanismer i hvorfor noen utvikler psykiske lidelser. Dersom de følger opp dette videre og hvordan det har gått senere, vil det si mye mer om det. Det vil ta mange år, men vil være veldig interessante funn.

Hun sier man lenge har forsket på sammenhengen mellom kroppen og hjernen. For det blir mer og mer åpenbart for forskere at immunsystemet påvirker hjernen og motsatt.

– Men nesten ingen har sett på dette fra fødselen av på samme måte som i denne studien. Samtidig er det viktig å understreke at dette viser en sammenheng, ikke den direkte årsaken til sammenhengen.. De har funnet ut at det har noe med hverandre å gjøre, men underliggende mekanismer for sykdomsutvikling forskes det mye på nå for å nettopp finne mer ut av årsakssammenhenger, sier legen.

Den nye studien viser at ved hjelp av en blodprøve, kan man finne hvilke proteinnivåer spedbarnet har i immunsystemet sitt og dermed risikoen for eventuell senere utvikling av alvorlige psykiske lidelser.

– Har enormt mye å si

Men Ormerod heller kaldt vann i årene på de som håpet dette kunne bli en realitet i nær fremtid.

– Vi ønsker å komme dit at vi kan ta en blodprøve og åpne for raskere og mer presis utredning og skreddersydd behandling når noen utvikler alvorlige psykiske lidelser. Denne studien er et skritt i riktig retning, men vi er dessverre ikke der i dag, forteller legen.

Hun trekker frem at studien ikke sier noe klinisk nyttig om sannsynligheten for at spedbarn utvikler psykiske lidelser, da miljøpåvirkning og andre potensielle faktorer også har en viktig betydning.

– Så studien er egentlig ikke så verdifull?

– Jo, den gir verdifull kunnskap om mulige underliggende mekanismer. Det vi ikke vet noe om er hvordan disse komponentene i immunsystemet egentlig påvirker sykdomsutviklingen..

Ormerod trekker blant annet frem at om man i fremtiden kan finne ut risikoen for spedbarn, kan dette hjelpe til med å komme tidligere til i forebygging og behandling

– For de som rammes og de pårørende som er involvert har det veldig mye å si hvis man får igangsatt behandling så tidlig som mulig. Noen ganger tar det lang tid før personer med alvorlige psykiske lidelser får startet med behandling i psykisk helsevern, og tiden har mye å si for videre sykdomsforløp og mulighet for tilfriskning. Det hadde vært fantastisk å komme dit at en blodprøve kan forutse dette slik at vi kan være tidlig ute med oppfølgning, men vi er nok noen tiår unna, konstaterer hun.

Rettelogg: Det ble gjort mindre språklige endringer klokken 20.55, og setningen « Vi vet ikke noe om sannsynligheten for at disse spedbarna faktisk får psykiske lidelser, da må de forske videre på disse barna i årene fremover, så det reiser også noen etiske problemstillinger.» ble byttet ut med «Det vi ikke vet noe om er hvordan disse komponentene i immunsystemet egentlig påvirker sykdomsutviklingen.»