Psykiatriprofessor: Vi er i ferd med å snakke oss syke

– De unge er ikke lenger redde, de har angst. De er ikke lenger lei seg, de har en depresjon, sier professor ved Høgskolen i Innlandet og leder for Norsk psykiatrisk forening Lars Lien.

– Det er en sykeliggjøring av normale livsutfordringer.

Lien mener språket har blitt terapeutisk og at vi har mistet evnen til å snakke om følelser og ubehag på en normal måte.

– Språket har blitt sterkt sykeliggjort gjennom blant annet sosiale medier.

– Søker hjelp uten å trenge det

Lien oppfordrer de som tror de sliter til å vente med å oppsøke psykisk helsehjelp eller helsesykepleier.

– I dag går unge altfor tidlig til helsehjelp. Finn en voksen eller en venn og snakk med dem.

– Faren er at de mange som ikke er syke, fortrenger plassene til dem som egentlig trenger det, sier Lien.

Lien mener man må se på hvordan problemene går ut over funksjonsnivået før man eventuelt oppsøker profesjonell hjelp.

– Det er naturlig å være urolig, stressa eller ensom. Hvis du klarer å komme deg opp om morgenen og gå skole og jobb og fungere sånn noenlunde, da er det livsproblemer du sliter med. Hvis du derimot isolerer deg hjemme på rommet over lengre tid, bør du søke hjelp, sier Lien.

– For mye åpenhet

Lien mener vi kan bli bedre på å spørre de nærmeste om hjelp.

– De normale relasjonene begynner å bli mer vanskelige. Flere og flere har færre venner å snakke med, sier Lien og peker på internett og smarttelefonen som årsaker til at det blir mer avstand mellom folk.

Lien mener det stadig økende fokuset på psykisk helse i sosiale medier og folk som legger ut om symptomer gir en smitteeffekt til de som blir eksponert for det.

– Det fører til at folk kjenner etter om de har samme symptomer og går til legen for å få behandling. Og i skolen har man fag om følelser og livsmestring hvor det snakkes om psykiske plager og problemer hele tiden.

– Så det er helt klart at den åpenheten som er i samfunnet nå, på alle fronter, bidrar sannsynligvis til å forsterke presset på helsetjenesten, sier Lien.

– Ønsker sympati

Psykisk helse er tema i Debatten i kveld, etter at redaksjonen inviterte skoleelever til å lage programmet sammen med dem.

Jonas Martinsen (18) fra Fredrikstad synes Lien har et godt poeng om den voldsomme åpenheten rundt psykiske lidelser.

– Åpenhet i seg selv er ikke nødvendigvis negativt. Men den formen for åpenhet vi har i samfunnet i dag handler mye om at vi synes synd på oss selv og at vi ønsker at andre skal synes synd på oss, sier Martinsen.

– Hva da med dem som sier at de er åpne fordi de tror det kan hjelpe andre?

– Hvis du snakker med andre om problemene dine, så burde det være for å finne en løsning. Ikke bare for å snakke om det gjentatte ganger fordi du har lyst til å få orden i følelsene dine, sier Martinsen.

– Må ta barn og unges rapporter på alvor

Flere undersøkelser de senere årene kan tyde på at barn og unge sliter mer psykisk enn tidligere. Lien mener det er viktig å understreke at i flere av disse undersøkelsene er det snakk om selvrapportering.

– Det er subjektive følelser. At en tredel av alle jenter sier at de har problemer, betyr ikke dette at en tredel av alle jenter er syke og trenger behandling. Da ville i så fall behandlingsapparatet bryte sammen, sier Lien.

Psykologspesialist Ida Brandtzæg er enig i at man må skille mellom egenopplevd og diagnostiserte lidelser.

– Men det er viktig at vi tar barn og unge på alvor når de rapporterer om så høye nivåer av stress.

Adrian Lorentsson er generalsekretær i Mental helse ungdom sier de opplever stor pågang fra unge som ikke har andre steder å henvende seg.

– Altfor mange barn og unge får ikke hjelp når de trenger det. Jeg er ikke redd for at unge snakker seg syke, men at syke unge ikke får snakke, sier Lorentsson.

– Hjelper å snakke med en profesjonell

Anna Hatlem (18) fra Sandnes fikk i fjor påvist ADHD og har gått på medisiner i et halvt år. Hun har valgt å være åpen om diagnosen.

– Jeg synes vi skal snakke om disse tingene, men alt trenger ikke å handle om det. Da graver man seg fort ned i et hull. Vi må heller snakke om mulighetene man har for å få hjelp, sier Hatlem.

Hatlem sier at hun opplever at psykiske lidelser blir brukt som slang, uten at de som diagnostiserer seg selv egentlig har innsikt i hva det går ut på.

– Og hvis man snakker om for eksempel depresjon og lærer seg hva det faktisk er, så slutter man kanskje å slenge det rundt seg, sier Hatlem.

– Hva tenker du om at Lien mener vi har for lav terskel for å oppsøke helsehjelp?

– Ikke alle har venner og foreldre som de er komfortable med å snakke med. Og man kan føle seg som en byrde om man skal legge alt det fæle på dem. Jeg opplevde selv at det var lettere å forklare og snakke om diagnosen med familien min etter å ha snakket med en profesjonell først, sier Hatlem.