Studie: Gravides stress kan påvirke barna

Graviditeten kan være en sårbar fase for barnets videre utvikling. Det kommer frem i ny forskning fra American Psychological Association, publisert i Psychological Bulletin.

Forskerne analyserte data fra 55 ulike studier med mer enn 45.000 deltagere. De inkluderte kun studier der mødres psykiske helse, som stress, depresjon og angst, ble målt både under og etter svangerskapet, og som ble rapportert av foreldre eller lærere.

– Vår metaanalyse fant en liten, men vedvarende sammenheng mellom den gravides stress, angst eller depresjon og at barna deres senere viser en aggressiv, hyperaktiv eller regelbrytende atferd. Det skriver førsteforfatter av studien, Dr. Irene Tung, ved Avdeling for psykologi ved California State University, Dominguez Hills, i en e-post til VG.

Hun understreker at denne sammenhengen vedvarte også etter å ha blitt kontrollert for morens mentale helse etter graviditeten.

Viktig å fange opp

Funnene gjelder for både jenter og gutter, i alle aldersgrupper frem til 18 år, selv om effekten var sterkest i tidlig barndom.

– Dette peker på viktigheten av mer tilgjengelig psykisk helsehjelp før fødselen, for å bidra til å redusere risikoen for senere atferdsproblemer.

Hun mener tilgang til psykisk helseundersøkelse som en del av vanlige svangerskapskontroller er viktig for å fange opp kvinner som trenger ekstra støtte.

Det er også viktig at fordommer ikke kommer i veien for at man får hjelp.

– Normalisering av opplevelser av stress, angst og depresjon er en viktig del av å øke bevisstheten og redusere stigma rundt slike opplevelser under graviditeten.

Studiene var hovedsakelig fra vestlige, utdannede, industrialiserte, demokratiske land. Av de 55 studiene var de fleste fra Europa, inkludert Norge. I tillegg var noen fra Australia og Sør-Amerika.

Tung mener det er viktig med mer forskning med et bredere utvalg av land.

Sammen med sine kolleger gjennomfører hun nå videre studier for å se på hvilke former for støtte og ressurser som bygger motstandskraft mot stress under graviditeten, spesielt for utsatte familier.

– Et grunnlag for videre utvikling

May Britt Drugli er professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU) ved NTNU.

Hun mener at det ikke er overraskende at det er sammenheng mellom mors psykiske vansker og opplevde stress i svangerskapet, og barns psykiske helse, som blant annet atferdsvansker.

– Fosterutviklingen vil bli påvirket både av medfødte faktorer og hvordan fosteret har det i svangerskapet, og det som skjer i denne perioden legger et grunnlag for videre utvikling.

Hun viser til at atferdsvansker utvikles gjennom et samspill av faktorer over tid, de forklares aldri av ett enkelt forhold.

– Denne studien viser at mors psykiske helse under svangerskapet er en faktor som virker inn, og det er viktig kunnskap. Men sammenhengen er, som forskerne selv sier, ikke så stor. Det betyr at andre faktorer vil bidra til å øke eller redusere barnets medfødte sårbarhet, for eksempel samspillskvalitet hjemme og i barnehage og skole.

Innebærer store plager for barna

Hun mener vi etter hvert har fått god kunnskap om hvor viktig mors psykiske helse under svangerskapet er.

– Psykisk helse har derfor i de senere årene fått langt større fokus i svangerskapsomsorgen enn tidligere. Denne studien viser at man må snakke mye med gravide, for å få tak i hvordan de selv opplever å ha det både når det gjelder graviditeten og ellers i livet.

Drugli peker på at atferdsvansker innebærer store plager for det enkelte barn, i tillegg til vansker i familie, barnehage, skole og samfunn.

– Ved å sikre god støtte til gravide med vekt på deres psykiske helse, kan man ifølge denne studien bidra til å forebygge atferdsvansker hos noen barn. Det er nyttig kunnskap for svangerskapsomsorgen.

Men siden atferdsvansker har komplekse årsaksforklaringer, mener hun at andre fagpersoner også må ha fokus på å forebygge slike vansker hos barn.

– Det trengs tilgang på god foreldreveiledning i kommunene, i tillegg til at barnehage og skole må ha god kompetanse både i å forebygge og møte barns atferdsvansker.

Jordmødre har en unik mulighet til å bidra

Lena Henriksen er politisk leder i Den norske jordmorforening.

Hun mener den nye studien har interessante funn, særlig fordi de har kontrollert for effekten av psykologisk stress etter fødsel og fremdeles funnet denne sammenhengen.

– Studier som dette bekrefter viktigheten av fokus på psykisk helse i svangerskapet og etter fødsel, og den betydningen de første 1000 dagene i barnets liv, fra unnfangelsen til barnet er to år, har å si for barnets senere helse og livssituasjon.

– Vi som jobber med gravide har en unik mulighet til å bidra i dette arbeidet fordi gravide er i jevnlig kontakt med helsevesenet.

Hun viser til at det er en sterk anbefaling i retningslinjer for svangerskapsomsorgen at gravide får spørsmål relatert til psykisk helse, og eventuelle tidligere utfordringer de har hatt og har.

– Mitt inntrykk er at jordmødre i svangerskapsomsorgen følger retningslinjene. Det skal være lav terskel for å henvise til spesialisthelsetjeneste eller konsultere psykiske helsetjenester i kommunen. Et viktig spørsmål er om det er enkelt nok å få hjelp for kvinnen og familien. Her har jeg inntrykk av at det er store variasjoner. Jeg tenker at vi alltid kan bli bedre til å jobbe med dette.