Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvis den nåværende utviklingen av narkotikakonsum blant ungdommer fortsetter uten snev av reduksjon, frykter jeg en fremtid i usikkerhet.
I en artikkel publisert i Tidsskrift for den Norske Legeforening i fjor ble det varslet om irreversible ringvirkninger av alkoholforbruk blant unge. Sunniva E. Christiansen, spesialisert i rus- og avhengighet og spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri, skrev sofistikert at: «Risikoen for å utvikle en rusbrukslidelse øker omvendt proporsjonalt med debutalder».
Artikkelen konstituerer flere anekdoter jeg personlig kan bekrefte. Ungdommer undergraver alvoret i rusmiddelbruk og virker lite informert om langtidseffekten av formålsløs doping.
Trolig har det blitt en reduktiv påstand å diskutere avhengighet som en ledsaget effekt, da mange forbinder dette med noe «psykisk»; ergo en trang som kan kontrolleres, til en viss grad. Slike spekulasjoner kan nå bestrides, da forskningen i denne artikkelen tilsier at både legale og illegale rusmidler befordrer rusbrukslidelser og endrer hjernen kognitivt.
For eksempel viser en studie at vedvarende bruk av cannabis gir lavere intelligens hvorpå det blir plausibelt å fastslå at rusmidler påvirker frontallappen og andre kognitive mekaniser.
Avhengighet er derfor ikke bare en psykisk lidelse, men noe som kan oppstå gjennom narkotikabruk. Argumentet om at «alkohol er verre», slår derfor lite gnist, især når verken hasj eller alkohol kan forbedre den andre.
Selv om rusmiddelbruk er tett innvevd i sosiokulturelle forhold, og det a priori kan virke som et fellesskaps-konstituerende verktøy, er også dette argumentet feilslått.
Christiansen viser, og dette stemmer også overens med min egen oppfatning, at ungdommer normaliserer og ufarliggjør rusmiddelbruk gjennom daglig konsum. Dette kan skape polarisering, hvor vi ser oppløste grupper og elementer av eksklusjon på grunnlag av nettopp dette.
Også her vil det være tilbørlig å nevne begreper som «gruppepress», som trolig er beslektet til miljøet.
Det er således ingen positive aspekter ved hasj-bruk blant ungdom. Det er i denne fasen identiteten skapes og endres, hvorpå avhengighet, nedsatt hukommelse og utilregnelighet øker relativt til debutalder.
Det er urovekkende at ungdom ufarliggjør og normaliserer bruk av rusmidler. Ikke bare gir rusmidler langvarig kognitiv svikt, men også grunnlag for mer sosialt press, polarisering og eksklusjon.
Den nye cannabis-loven er i virkeligheten et byråkratisk monster
