I landet vårt har vi nå et alvorlig psykisk helseproblem. Antallet som sliter med psykiske plager bare øker og øker, særlig blant unge voksne og studenter. Mange har både små og store problemer, men det er viktig at vi en gang for alle slutter å feie alt under teppe og late som at alt går bra til enhver tid.

Omtrent hvert 90. minutt forsøker en person i Norge å ta sitt eget liv. Flere av disse står i kø for å få behandling, men systemet strekker ikke til. Et større behov for hjelp samtidig som det blir færre sengeplasser, gjør at liv går tapt.

Tiltakene som er nødvendige for å endre disse tallene er ikke noe revolusjonerende, men vi har ikke et samfunn og helsevesen som klarer å ta vare på alle som trenger det.

Vi trenger en sterkere psykiatri

Antall sengeplasser kan ikke kuttes, og køene må bli betydelig kortere. Det vil ha en betydelig kostnad, men vi kan ikke sette en prislapp på menneskeliv.

Vi trenger flere lavterskeltilbud

Det skal være lettere å ha noen å snakke med, uansett hvem det måtte være. Helsesykepleiere, psykologtjenester og andre tjenester skal være lettere å komme i kontakt med. I tillegg må vi som medmennesker bli flinkere til å snakke med hverandre om hvordan vi har det.

Og, ikke minst, vi må beholde de distriktspsykiatriske sentrene slik de er i dag, rundt om i fylket vårt.

En sentralisering av psykiatrien vil være katastrofalt for vår landsdel. Når minuttene teller, kan ikke alle reise i timevis for å komme til Tromsø.

Vi har et ansvar for å gjøre mer, både myndigheter og oss alle som samfunn.