Frykter for unge bønders psykiske helse: – Jeg satt bare i sofaen og gråt

(Nationen:) Mange bønder har kjent på sorg og sinne etter at regjeringen ved hjelp av Høyre og Venstre fikk flertall for hvordan bondeinntekten skal beregnes.

Mange av dem reiste med tog, buss eller traktor til Oslo for å demonstrere foran Stortinget onsdag og torsdag.

Surnadalingen Ola Kvendset skulle så gjerne vært med, men når det er 45 sauer som skal lamme og den gravide kona ikke kan ta imot lam på grunn av smittefare, må han holde seg hjemme hos dem som trenger han mest.

– På vegne av unge bønder vil jeg bare si til politikerne at de ikke skal undervurdere hva det betyr å miste håpet. Man kan snakke om økt selvforsyning, men hvis de unge, som faktisk skal utføre jobben, ikke har tro på framtida lenger, så blir det ikke noe økt selvforsyning, sier Kvendset til Nationen.

Klarte ikke gå i fjøset

Han husker tilbake til marsdagen i fjor, da han selv mistet håpet på grunn av et politisk vedtak.

Det var da Senterpartiet på fjorårets landsmøte ikke ville tidfeste en opptrappingsplan.

– At selv ikke Senterpartiet ville tidfeste en opptrappingsplan, åpnet øynene mine for hvor vanskelig framtida ville bli.

– Jeg satt meg bare ned i sofaen og gråt. Jeg hadde ikke sjanse til å gå i fjøset. Det var som å skru av en bryter. Det er vanskelig å forklare hvis man ikke har opplevd det, sier Kvendset.

Les også

Klare krav fra grasrota: – Vi har ikke én bonde å tape

Kun fire dager sykmeldt

Han sier det politiske vedtaket selvsagt bare var dråpen som fikk melkeglasset til å renne over.

Møtet med veggen skyldtes overbelastning over tid.

At alle kostnader gikk til værs, skapte kontinuerlige økonomiske bekymringer.

Plutselig fikk flere av kyrne jurbetennelse. Det påvirket både resultatene i fjøset, økonomien og trivselen.

I de åtte årene han hadde vært bonde før han møtte veggen, hadde han bare vært fire dager sykmeldt i forbindelse med en hjernerystelse.

– Som så mange andre bønder har jeg alltid tenkt at man ikke kan være syk når dyra trenger stell. I forbindelse med hjernerystelsen måtte jeg krangle med legen, fordi det framsto som umulig å være borte fra fjøset så lenge som han han mente var fornuftig. Da jeg satt der på sofaen, mens tårene bare rant og rant, skjønte jeg med ett hvordan dyretragedier kan oppstå, sier Kvendset.

– Tenk hvis jeg var alene og ikke hadde en kone som trøstet og oppmuntret meg til å søke hjelp. Tenk hvis jeg ikke hadde fått den hjelpen jeg trengte. Det er kort vei fra en bonde som sliter til dyretragedier, sier den unge bonden.

Fikk hjelp

Den dagen bryteren ble skrudd av i hjernen, kunne ikke ti ville hester fått han ut i fjøset.

Han roser kona, Anne Berit, som trøstet og insisterte på at han måtte oppsøke hjelp. En ukrainsk leieboer, fikk tatt fjøsstellet.

Hos psykiatrisk sykepleier i Surnadal kommune be han bedt om å fylle ut et depresjonsskjema. Kvendset husker han nølte før han krysset av i boksen for selvmordstanker.

– Jeg ville jo ikke dø, men jeg valgte å være ærlig på at selvmordstanker ikke var ukjent for meg. Jeg ønsket å fortrenge dem, men da spørsmålet sto der svart på hvitt, så var jeg ærlig. Jeg skjønte at jeg trengte hjelp og fikk det heldigvis også, sier Kvendset.

– Litt som å bli fjøsblind

Den ungen bonden fikk sykemelding umiddelbart. Heldigvis fikk han tak i en dyktig avløser som kunne ta over fjøset i en periode.

Kvendset var ikke fullt sykemeldt mer enn et par uker, men det tok mer enn et halvt år før han følte seg som seg selv igjen.

– Jeg tror det er litt som å bli fjøsblind. Hvis fjøset blir litt mer rotete og uryddig og skittent hver dag, så er det ikke så lett å legge merke til det. Sånn er det med mennesker også. Før var jeg en munter og glad fyr som flira mye. Så var jeg ikke det lenger. Men det skjedde jo ikke over natta. Når det først er blitt mørkt, tar det tid å finne tilbake igjen, sier Kvendset.

Les også

Livet som bonde: – Har arbeidet 30.000 timer på ti år

Har råd til å slutte

Det går bedre nå.

Det hjelper at han har fått orden på jurhelsa i fjøset og ikke minst at kostnadene på viktige varer som kunstgjødsel og kraftfôr går ned.

Selv har han ikke så enormt med gjeld.

Fjøset fra 1890 er utvidet og bygget om i mange omganger. Robot ble satt inn i 2013, før den store kostnadsveksten.

Om han vil slutte og ta seg jobb utenom gården, vil det la seg gjøre uten at han sitter igjen med altfor stor gjeld.

Men han kjenner fremdeles godt igjen sorgen og fortvilelsen fra folk som nå er i ferd med å miste håpet.

– Det er fremdeles tull med tall. Alt legges opp til at kapital skal erstatte manuelt arbeid, men hvis vi ikke får noen avkastning på kapitalen, vil tallgrunnlaget fremdeles være helt feil. For unge bønder som skal ta en avgjørelse om de skal bli matprodusenter, er det inntekten på konto og ikke inntekten som politikerne beregner med teoretiske modeller som teller, avslutter Kvendset.

Som leder i Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag vet han at det fremdeles finnes mange mennesker som ønsker seg en framtid i bondeyrket.

Han håper politikerne legger opp til et system som gjør at han trygt kan råde unge bondespirer til å gå inn i næringa uten å måtte bekymre seg for hvordan det skal gå med deres psykiske helse.

– Men foreløpig er jeg veldig bekymret for de som går inn i næringa og investerer 10-15 millioner kroner i nytt fjøs.

Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?

Kirkens SOS hjelpetelefon: 22 40 00 40

Mental helses døgnåpne hjelpetelefon: 116 123

Les også

Bønder demonstrerer: – Mange har tom konto lenge før pengene kommer