De siste syv årene har det ikke vært mulig å legge seg på benkene i Rådhusparken i Sandvika. Det får fungerende generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Kai-Rune Myhrer, til å reagere.

I et blogginnlegg på Bymisjonens nettsider skriver han om det han omtaler som «ugjestmilde benker».

– En by må romme mange slags mennesker, men denne benken signaliserer at det er noen mennesker som ikke er velkomne. Det er lett å tenke seg hvem de er, sier han til Budstikka.

Hver benk har to metallarmlener plassert slik at de deler benken i tre deler, og slik at det ikke er mulig å legge seg langflat på dem.

Kirkens Bymisjon jobber tett på mennesker som av forskjellige grunner ser seg nødt til å sove på offentlige steder. De opplever oftere og oftere at steder hvor de før kunne hvile eller sove nå sperres av.

– Dette er en subtil måte å fortelle folk at her er de ikke velkomne. Vi i Kirkens Bymisjon har blitt opptatt av at byen lukker seg. Oslo og Sandvika har historisk vært åpne og tilgjengelig byer. Det er en viktig verdi som vi skal verne om, sier Myhrer.

Inspirert av Storbritannia

Thorbjørn Hansen i Parkavdelingen i Bærum kommune har ansvaret for benkene i Sandvika. Benkene i Rådhusparken ble plassert der før Hansen begynte i jobben, men han bekrefter at de er designet slik de er av en grunn.

– Vi opplevde at det var mange berusede personer som delvis hadde tatt over parken. Det var uheldig, for andre brukere ble støtt ut, forteller han.

De hentet derfor inspirasjon fra parker i storbyer rundt om i Europa, spesielt i Storbritannia, hvor slike tiltak et vanligere.

– Dette er rett og slett noe man gjør hvis man ikke ønsker at folk skal overnatte på disse benkene, sir Myhrer.

«Fiendtlig arkitektur»

Fenomenet hvor man for eksempel lager benker slik at de ikke kan soves på, kalles «fiendtlig arkitektur». Målet er å kontrollere uønsket adferd, samtidig som man gjør det så subtilt som mulig.

– Hvis vi er i et businessområde, for eksempel, vil vi tenke over om vi er smart nok kledd og at vi faktisk har et ærend. Hvis ikke, ville vi spørre oss selv om vi har rett til å være der. Dette er de samme spørsmålene fiendtlig arkitektur reiser. Den er laget for å drive oss både fysisk og psykisk fra offentlige steder hvis vi ikke oppfyller visse krav, sier den britiske arkitekthistorikeren Iain Borden ved The Bartlett School of Architecture i London, i et intervju med Vårt Land.

Myhrer mener benkene i Rådhusparken er et klart eksempel på fiendtlig arkitektur.

– Folk flest hadde kanskje ikke reagert på disse armlenene. Jeg gjør det fordi vi kjenner mange som forteller om slike signaler som er skjult for folk flest, men veldig tydelige for de det gjelder, sier han.

Kun i Rådhusparken

Hansen i Parkavdelingen i Bærum kommune forteller at de har fått både positive og negative reaksjoner på benkene. Han forstår Myhrers reaksjon, men understreker at det fremdeles er mange benker i Sandvika hvor det er mulig å sove.

– Jeg er enig i det, men vi har bare én finpark i Sandvika. Det er mange parker i Sandvika, og det er kun i Rådhusparken vi har disse benkene, sier han.

Hansen forteller at benkene har virket som de skulle, og at det nå ikke er noen som sover på dem.

Forstår kommunen

Emil Olafsson jobber i Sandvika, men har ikke lagt merke til de spesielle benkene. Han har forstår at kommunen har satt dem opp, men er ikke for det.

– Det er sikkert et tiltak de har for å få bukt med et problem, sier han.

Olafsson mener likevel at det å hindre folk i å sove på benkene i seg selv ikke er noen løsning.

– De burde først fått på plass permanente løsninger for hvordan de skal hjelpe de som ligger der, men jeg har full forståelse for at de gjør som de gjør, sier han.

Også Berit Blomskøld har forståelse for at benkene ble satt opp.

– Det er jo en del mennesker som sitter rundt i Sandvika og lever livets glade dager. Da kan det jo bli fristende å legge seg nedpå utpå kvelden, sier hun.

Blomskøld forteller at hun har lagt merke til de spesielle benkene.

– En gang jeg satt på benkene med en venn, begynte vi å reflektere over det. Vi kom frem til at de måtte være slik for at folk ikke skulle legge seg der, forteller hun.