Hvor supert blir egentlig dette?

DA det danske vitenskapsrådet med all sin faglige tyngde gikk inn i den nasjonale debatten om det er farlig for de aller ivrigste mosjonistene å trene ekstremt mye, laget de en test for at hver og en av oss kan sjekke om vi risikerer å bli sykelig treningsavhengig.

Dette er såkalt populærvitenskap; gjort for å nå fram til flest mulig med den kunnskapen det er bra å få med seg om baksiden av en folkelig treningskultur i rask framgang i flere rike, vestlige land.

Likevel er det avgjørende å skjønne at det i et folkehelseperspektiv er desidert viktigst å trekke med flest mulige i mer fysisk aktivitet.

DE siste tallene fra våre egne helsemyndigheter viser at bare 35 prosent av kvinner og 28 prosent av menn mellom 20 og 61 år når minimumsgrensa for den daglig bevegelse som er nødvendig for å holde bra fysisk form. Grensa er satt til 150 minutters aktivitet i uka, eventuelt 75 minutter med høy intensitet. Det betyr at 2,7 millioner voksne nordmenn ikke beveger seg nok.

Du kan trygt doble den daglige innsatsen og oppnå en klart forbedret helse.  Det hjelper med 300 minutter med god fysisk aktivitet i uka eller 150 minutters hardkjør. Det betyr at en halvtimes økt med god pust seks ganger i uka er den billigste forsikringen du selv kan legge inn for å ta vare på kropp og humør.

De fleste kan også strekke disse øktene til en time hver gang, og ha det riktig så fint. I hvert fall hvis du passer på å trene forskjellige, variere intensiteten og skaffe deg nok hvile mellom øktene.

Men så begynner utfordringen ved det å være en såkalt «supermosjonist».

DEN danske undersøkelsen definerer «supermosjonisten» etter tre kriterier:

•• Du må løpe over 6 timer pr. uke eller sykler mer enn 10.
•• Treningen må i enkelte økter være så hard at du presser deg til nær utmattelse.
•• Du må gjennomføre et tilnærmet daglig treningsregime.

Blant de analyserte danske mosjonsløperne oppfylte sju prosent disse kriteriene. I denne lille gruppa var det også en annerledes motivasjon for å trene. Mens alle mosjonistene så ganske likt på koblingen mellom trening og det å ta seg bra ut eller ha det fint med seg selv, var supermosjonistene klart mest opptatt av systematisk å utfordre grensene for sin egen kropp.

DETTE rimer også med det første private spesialtilbudet for supermosjonister som er i gang i Norge. Der forteller direktør Trond Evald Hansen i treningskjeden Stamina at deres 12 ukers tilbud har en åpenbar målgruppe:

- Vi har satset på menn fra juss, finans -eller revisjonsektoren. De er vant til målfokus i arbeidet, og tar med seg kulturen til fritida, sier han til Dagbladet.

Samtidig er dette et faglig kontrollert tilbud der disse hardt satsende mosjonistene gjerne oppnår rask resultatframgang fordi de lærer å ta det roligere på øktene. Nettopp det er utfordringen for å beholde det sunne i det å trene mye.

FOR i det denne nye mosjonsbølgen med ekstremtrening blir kommersialisert, følger det med et ansvar for å se den brede satsingen på større treningsmengder i perspektiv:

•• Hvordan påvirker egentlig daglig timelang hardtrening blant mosjonister fysisk og psykisk helse over tid?

Den danske undersøkelsen konkluderer med at også supermosjonisten sitter igjen med en helsegevinst, men ber om mer forskning på virkningen. I mellomtida er det ok for de aller ivrigste å sjekke seg selv mot spørsmålene fra den nevnte testen.   

For om treningen er blitt det viktigste i hverdagen, at venner og familie synes din private moro ikke lenger er like gøy, at du blir sur når en enslig økt glipper og at du sliter med å begrense alle timene som går med til å passe på kroppen, er du kanskje ikke en fullt så super mosjonist likevel.

DET er der det med de 23 poengene kommer inn. De danske medisinske ekspertene mener at 24 eller flere poeng på testen viser en stor sannsynlighet for at du har utviklet en skadelig avhengighet av trening, men minner også om at de fleste som trener mye uansett vil kjenne igjen symptomene uten at det i seg selv er noe tegn på at du er i risikosonen.

For når det gjelder å unngå treningsavhengighet blant supermosjonistene, er sjelden selve treningsmengden det sentrale.

Spørsmålet er igjen om det å trene fortsatt får være det som gir glede og overskudd i hverdagen.

SLIK TAR DU TESTEN SOM VISER TEGN PÅ SKADELIG TRENINGSAVHENGIGHET:

Gi deg selv poeng etter oppsatt skala (Meget uenig = 1 poeng, Uenig = 2 poeng, Hverken uenig eller enig = 3 poeng, Enig = 4 poeng, Meget enig = 5 poeng) på følgende seks påstandene:

1. Trening er det viktigste i livet mitt: 1-2-3-4-5
2. Jeg trener så mye at det gir meg utfordringer med familie, kjæreste eller venner: 1-2-3-4-5
3. Jeg bruker trening for å endre humøret mitt (for eksempel for å få mer energi eller komme meg bort): 1-2-3-4-5
4. Jeg har med tiden økt omfanget av min daglige trening: 1-2-3-4-5
5. Hvis jeg går glipp av en trening, blir jeg rastløs, irritabel eller trist: 1-2-3-4-5
6. Selv om jeg tenker å kutte ned på treningen, ender jeg likevel opp med å trene like mye som før: 1-2-3-4-5

En samlet score på 24-30 indikerer risiko for treningsavhengighet.