Angst og depresjon er de psykiske lidelsene flest rammes av

KK.NO: Når man tenker på god helse, er det ofte kroppen vår vi tenker på først, men vår mentale helse er minst like viktig for å kunne leve et fullverdig liv. 

Psykiske lidelser og plager kan dekke en rekke sykdommer, men felles for dem alle er at de påvirker både personlighet, tankeprosesser og det sosiale livet. 

Folkehelseinstituttets folkehelserapport fra 2014 viser at opp mot halvparten av oss vil oppleve å rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og angst og depresjon er de to lidelsene som flest mennesker rammes av.

LES OGSÅ: Personlighetsforstyrrelsen flest kvinner har

Angstlidelser rammer flest

Tallene fra Folkehelserapporten viser at rundt 30 prosent får en angstlidelse i løpet av livet, mens 25 prosent vil få en depresjon. Dette betyr altså at det er angst som er den mest vanlige psykiske lidelsen blant folket.

– Angst er ikke bare én lidelse. Vi deler angstlidelsene i generalisert angst, panikkangst, fobier, tvangslidelser og posttraumatisk stresslidelse. Samlet sett er dette den største lidelsen, sier psykolog og seniorrådgiver i Norsk Psykologforening, Anders Skuterud til KK.no.

Her ser man at det er spesifikke fobier og sosialangst som er de angstlidelsene som forekommer mest hyppig. 

– Når det gjelder depresjon snakker vi ikke om ulike lidelser, men om ulike grader av depresjon. Det snakkes om en mild, moderat og alvorlig depresjon. Som en lidelse kan man altså si at depresjon er den enkeltstående lidelsen som rammer flest mennesker, forklarer han. 

Akkurat som med kroppslige lidelser kan også psykiske lidelser omfatte både mindre alvorlige, moderate og svært alvorlige tilstander. Halvparten av de som rammes av psykiske lidelser vil også kunne fylle kriteriene for minst to lidelser, og her ser man at angst og depresjon ofte kan opptre sammen.

Men forekomsten av psykiske lidelser er ikke helt lik for kvinner og menn.

– Det er flere kvinner enn menn som har lettere psykiske lidelser, men det er derimot flere menn som har ruslidelser og som sitter i fengsel. Så problemene kan ofte utarte seg forskjellig mellom kjønnene, forklarer psykologen.

Viktig å oppsøke hjelp

En angstlidelse vil kunne utarte seg på litt ulike måter, avhengig av hvilken type angst du har. Ifølge Helsedirektoratet er hovedsymptomet alltid angst – altså irrasjonell frykt.

Denne frykten kan ofte være forbundet med bestemte objekter eller situasjoner, eller det kan være mer i form av vedvarende bekymringer. 

Angst kan også innebære en rekke fysiske symptomer som for eksempel skjelving, pustevansker, svimmelhet, og svetting.

Det er kun leger og psykologer som kan diagnostisere psykiske lidelser, og dersom du trenger hjelp kan det være lurt å ta det opp med din fastlege.

– Normalt er fastlegen det første sted å henvende seg. Fastlegen kan enten behandle plagene selv eller henvise til riktig hjelp. Fastlegen skal ha oversikt over psykologer og psykiske hjelpetilbud i din kommune, og eventuelt kunne henvise til behandling i spesialisthelsetjenesten, forteller Skuterud.

I noen kommuner er det også psykologer du kan henvende deg til direkte.

– Hvis du har en lettere angstlidelse eller depresjon, og det kan være alvorlig nok det, finnes det også en rekke selvhjelpstilbud du kan benytte deg av. For eksempel har du Angstringen, hjelpetelefoner, eller etterlattegrupper for de som har mistet noen, legger han til. 

Mer åpenhet rundt psykiske lidelser

Fra 2000 til 2011 har sykefraværet på grunn av psykiske lidelser økt drastisk – spesielt blant kvinner, og er også årsaken til en tredjedel av alle uføretrygder i dag.

Dette betyr likevel ikke at det er flere som rammes i dag enn før. Det er grunn til å tro at forekomsten av psykiske lidelser har holdt seg nokså stabilt blant voksne nordmenn.

– Det er lettere i dag å fortelle om psykiske plager til legen om en trenger sykmelding. For 15 år siden ble flere sykmeldt på grunn av rygglidelser, forteller psykologen.

LES OGSÅ: Angst for å snakke foran forsamlinger?

– Jeg tror det handler om at det har blitt større åpenhet rundt psykiske lidelser. Det er flere som ber om hjelp for sine problemer, og derfor også flere som får hjelp, sier han.

Dette er en endring han tror startet etter Bondevikregjeringen, da den tidligere statsministeren gikk ut og fortalte folket om sin kamp med depresjon. Dette viste oss at vi ikke bør skamme oss over å ha tøffe perioder i livet, og at det kan skje med både statsministere og mannen i gata.

Likevel antas det at det fortsatt er mange som sliter med psykiske lidelser, men som aldri kommer i kontakt med helsevesenet for hjelp og behandling.