– Da vi så gjennom, fant vi ut at noen ganger kunne vi kanskje unngått beltelegginger, forteller Martin Veland, klinikksjef, Psykiatrisk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus.
En kartlegging VG publiserte denne uka, viser at bruk av belter på psykisk syke underrapporteres. Helsemyndighetene mangler kontroll på hvor ofte de inngripende tvangsmidlene tas i bruk, ifølge avisa.
– Det er ikke bra å ligge i belter. Man blir fratatt muligheten til å bevege seg. Det oppleves som belastende, sier klinikksjefen, som samtidig understreker at det i noen tilfeller er siste og beste utvei for enkelte pasienter.
FJERNET BELTESENGENE FRA AVDELINGA: Martin Veland, klinikksjef, Psykiatrisk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus, sier noen pasienter ble verre av å se beltesenga som tidligere stod fast ved inngangen til klinikken.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRKFastholding fremfor beltebruk
I tillegg til å endre ansattes holdning til beltebruk, satte avdelingen i verk en rekke tiltak:
- Fjerne ferdigmonterte beltesenger fra avdelinga, og heller montere etter behov.
- Forsøke å holde pasienten til han/hun roet seg, framfor å legge i belter.
- Forsøke å snakke pasienten rolig for å finne en løsning under fastholding.
- Kartlegge om pasienten kunne være voldelig i forkant.
- Involvere pasienten i større grad, blant annet med intervju.
– Vi så at det hadde en ganske stor effekt. Bruk av belter gikk ned med 85 prosent, sier Veland.
BELTEBOKS: Som et av tiltakene, fjernet Lovisenberg alle ferdigmonterte beltesenger fra klinikken. I dag må de fysisk hente fram den røde boksen med reimer og montere dem på senga, dersom de blir nødt til å beltelegge en pasient.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRKLigger lenger i belte
I det ettårige piltoprosjektet var det seks tilfeller av beltelegginger. I 2012 var det 66 tilfeller, viser tallene fra Lovisenberg (se faktaboks).
– Vi har ikke økt bemanningen for å få dette resultatet. Jeg tror det handler om at man gjør en innsats. Jeg tror ikke at Lovisenberg har bedre forutsetninger enn andre, sier
REIMER: Å bli lagt i belter gir liten mulighet til å bevege seg. Illustrasjon.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRKVeland.
– Er fastholding bedre for pasienten enn belter?
– Jeg tror det er best for de fleste, men mest med tanke på hvor lenge tvangsmiddelet varer. I 2013 var gjennomsnittlig beltelegging på 5,6 time. I vår prosjektperiode så vi at fastholding av kvinner var i snitt 8 minutter og 13 minutter for menn.
– Ingen skader på ansatte
Fastholdingen varte til pasienten hadde gjenvunnet god nok kontroll.
– Risikerer ikke ansatte skader når de i større grad må holde en pasient?
– Her handler det mye om å øve på situasjonene, sier Veland, som medgir at de ansatte løper en høyere risiko dersom det skulle vise seg at det var feil beslutning å ikke bruke belter.
Han peker på at det ikke er blitt registrert flere skader på ansatte i avvikssystemet etter at prosjektet tok til, eller at ansatte har gikk tilbakemeldinger om det.
– Vilje og holdninger framfor penger
– HANDLER OM VILJE:– Dette handler aller mest om tydelig ledelse, prioritering og holdninger. Mye mer enn penger, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
Foto: Paal Audestad / Rådet for psykisk helseGeneralsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, sier funnene er viktige.
Hun mener resultatene har overføringsverdi til andre behandlingssteder, selv om tallene er små og kun tar for seg ett sykehus.
– Dette handler aller mest om tydelig ledelse, prioritering og holdninger. Mye mer enn penger.
I likhet med pilotprosjektet, mener Gundersen at vegring mot endring ved behandlingsstedene kan forklare noe av dagens unødvendig tvangsbruk.
– Det er manglende evne, vilje og holdninger som fører til at man ikke velger å redusere denne formen for tvang, sier hun.
FAST GREP: Ansatte ved psykiatrisk enhet ved Lovisenberg øver på hvordan de skal holde fast en pasient framfor å legge i belter. (f.v.: Martin Myhre, Anine Gislo og Ragnhild Berg Schou.)
Foto: Camilla H. Wernersen / NRK