Er en av dine nærmeste deprimert? Slik kan du hjelpe
Halvparten av alle i Norge vil få en psykisk lidelse en gang i løpet av livet.
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge. Derfor er det også viktig å vite hvilke symptomer man skal se etter hvis samboer, lillesøster eller venn skulle endre atferd.
- Depresjon er en psykisk sykdom som påvirker kropp, tanker og følelser. Mange har det tungt og opplever at det blir for mye å takle, sier Tove Gundersen, generalsekretær ved Rådet for psykisk helse.
Funksjonssvikt
Depresjonen kan ramme med ulik styrke, fra mild til alvorlig. Det er uansett viktig å be om hjelp tidlig.
- Jo fortere du ber om hjelp, jo større sannsynlighet er det for å bli helt frisk. Det er også viktig å ikke gi opp. Det er mange muligheter for god hjelp, sier Gundersen.
- Hva er forskjellen på å være deprimert og lei seg over en periode?
- Det er styrken, summen av symptomer og hvordan personen fungerer i hverdagen. To personer kan ha samme symptomer, men den ene kan ha høyere funksjon og takle symptomene bedre. Graden av funksjonssvikt er viktig ved diagnostisering, sier Gundersen.
Ond sirkel
- Det er vanskelig å vite hvor mange som er syke. Det er mange som aldri får en diagnose. Klart det er store mørketall her, sier Kristin Gustavsson, seniorforsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for psykiske lidelser.
Hun tror det er mange som har det vanskelig og tungt som ikke forstår hvorfor, eller kvier seg for å be om hjelp.
- Det er også slik at noen takler veldig mye mens andre er mer sårbare. Man kan fort forville seg inn i en ond sirkel hvis man isolerer seg, føler seg verdiløs og avvist, forteller hun.
Vis at du bryr deg
- Hva skal man gjøre for å hjelpe en person man mistenker er deprimert?
- Det kommer an på hva slags forhold man har til personen og situasjonen. Personer med depresjon kan ha vanskelig for å ta imot hjelp og forstå at noen virkelig bryr seg, sier Gustavson.
Derfor er det viktig å være ekstra tydelig på at man bryr seg og vil hjelpe.
- Det å bli sosialt isolert eller passiv er ikke bra for deprimerte. Det å hjelpe personen med å opprettholde et sosialt liv er veldig bra, sier hun.
Gustavson understreker at det er mye hjelp å få i helsevesenet, og oppfordrer til å ta en tur til fastlegen om symptomene viser seg.
Ikke vær redd for å be om hjelp
Tove Gundersen forteller at det er veldig mange som ikke ber om hjelp, spesielt mange menn.
- Vi vil at gutter og menn skal snakke om følelser og dele hvordan de har det. Det er viktig at psykisk helse er tema på skoler og arbeidsplassen. Alle trenger kunnskap og det er viktig å normalisere det å be om og få hjelp, sier hun og legger til:
- Husk at man kan delta på kurs i depresjonsmestring uten henvisning fra lege og at det finnes slike kurs i nesten 300 kommuner og i alle fylker i Norge.
Det kan være lurt å starte å dele med noen du stoler på. Fortell hvordan du har det. Ofte kan kortvarig hjelp hvor man sorterer tanker og følelser hjelpe ved mindre alvorlige tilfeller.
Men i noen tilfeller kan det gå så langt at man ikke ønsker å leve lenger.
- Dette er alvorlig depresjon med selvmordsfare, og da trenger man virkelig hjelp. Derfor er det så viktig å ta signalene på alvor tidlig, slik at man kan få hjelp før det kan utvikle seg i denne retningen, sier Gundersen.
Mange som har vært deprimerte sier at det viktigste var at de aldri ga opp håpet.
Tove Gundersen, Psykisk helse
Øker blant unge
Depresjon blant ungdom øker, noe Rådet for psykisk helse bekymrer seg for.
- Vi tror det har en sammenheng med stress og prestasjonspress som utløser dette. Det kan absolutt ha en sammenheng med «generasjon prestasjon», sier Gundersen.
Hun minner på at det også er viktig å ikke sykeliggjøre trøtthet og konsentrasjonsvansker.
- Det finnes mange typer sorg som gjør dette naturlig. Det er unaturlig å leve et liv uten at man kjører innom et par fartsdumper.
