Mange blir helt friske fra sosial angst

Svetter du bare noen ser på deg, begynner du å skjelve når noen snakker til deg eller gruer du deg i lange tider før et møte på jobb? Er du alltid rød og varm i topplokket i sosiale situasjoner, eller har det gått så langt at du unngår disse situasjonene?

Opptil 13 prosent av befolkningen vil i løpet av livet rammes av sosial angstlidelse. For noen blir angsten så altomfattende at en ikke klarer å leve et normalt liv. Den gode nyheten er at behandlingen mot angst er effektiv, og mange vil også klare å komme seg ut av det på egen hånd.

- Sosial angst handler om at du blir veldig opptatt av hvordan du ser ut for andre. Du synes selv at du dummer deg ut bare ved å bli sett på – og du blir veldig opptatt av å for eksempel ikke skjelve, rødme eller rykke til i ansiktet. Du skanner hele tiden omgivelsene dine, og tar alt som tegn på at du dummer deg ut, forteller Gro Nore, som er avdelingsleder ved avdeling for angstlidelser ved Modum Bad.

LES OGSÅ: Slik ble Malin kvitt angsten

Gir en rekke fysiske symptomer

Denne redselen kommer til uttrykk gjennom en rekke fysiske symptomer som hjertebank, skjelving, man blir svimle, øresus, rødming og hodepine. (Pssst: Mange med angst er først hos hjertespesialist)

- Man får rett og slett en panikkfølelse. Det betyr at redselen fremkaller nettopp det man er redd for. Det er komplisert for det du er mest redd for er det som skjer. Og da slutter du å gå ut, forteller Nore videre.

Og selv om det kjennes ut som det tryggeste å gjøre, er det å slutte å gå ut det aller siste en med sosial angst bør. Felles for alle angstlidelser er at eksponering er den aller viktigste behandlingen.

- Noe vi er opptatt av er å be de med angst om å begynne å se på folk – hvilke tegn er det du ser? Sier de til deg at du dummer deg ut? Skjer det egentlig?

- Gå i det selskapet og se om det er sånn at alle dropper deg? Det er ikke de andre som stenger igjen, det er sosialfobikerne som stenger igjen.

LES OGSÅ: - Det viktigste er å finne årsaken til at du rødmer

Store variasjoner

Vi opplever alle å være engstelige til tider, og i visse sosiale situasjoner vil mange av oss kjenne litt på nervene. Henrik Nordahl er psykolog og stipendiat ved Institutt for psykologi ved NTNU og har jobbet mye med sosial angst. Han påpeker at det går et skille mellom sosial angst og sosial angstlidelse.

- Alle befinner seg langs et kontinuum når det gjelder å oppleve sosial angst; fra de som omtrent aldri opplever sosial engstelighet, til de som i stor grad blir hemmet eller betydelig plaget av sin sosiale engstelighet. Det er først når den sosiale engsteligheten oppleves som overdreven og funksjonsnedsettende at vi snakker om sosial angstlidelse. For eksempel er det helt vanlig å bli engstelig når man skal holde en tale eller et fremlegg foran en gruppe mennesker, men hvis man for eksempel ikke klarer å gå på jobb på grunn av frykt for det sosiale samværet i lunsjen, befinner man seg sannsynligvis i den kliniske delen av sosial angst-spekteret, sier Nordahl.

Det er også store variasjoner blant de med sosial angstlidelse. For noen er angsten knyttet til spesifikke situasjoner, mens andre er engstelige i mange sosiale situasjoner.

- Det er også stor variasjon når det gjelder i hvor stor grad man bruker unngåelse av sosiale situasjoner som en strategi for å komme unna angsten; noen unngår omtrent aldri, men presser seg gjennom sosiale situasjoner, ofte med sterkt ubehag. Andre unngår så mange sosiale situasjoner som mulig. Kombinasjonen av hvor sterk frykt man opplever i hvor mange ulike typer situasjoner, og hvor sterkt man unngår situasjoner er en god indikator på alvorligheten eller omfanget av den sosiale angsten, forteller Nordahl.

Og nettopp fordi mange bruker unngåelse som mestringsstrategi er det sjeldnere at angst går over helt av seg selv, enn tilfellet er ved andre psykiske lidelser, som for eksempel depresjon.

LES OGSÅ: Er barnet ditt redd for å overnatte hos andre?

Ikke alle trenger behandling

Til tross for at sosial angst sjeldent går over helt av seg selv, er det ikke alltid man trenger å søke behandling mot angst. En del kommer langt på egen hånd.

- Dette er et vanskelig spørsmål å svare på fordi variasjonen er så stor, og det kommer helt an på hvor man befinner seg på spekteret – men med enkle grep kan mange oppleve å bli mye bedre på kort tid. Hvis man etter beste evne har forsøkt å komme seg ut av den sosiale angsten uten hell, ville jeg ha oppsøkt hjelp heller enn å gå å slite med det. Det kan for mange være en veldig god investering, sier Nordahl.

Han forteller også at forskning viser at sosial angstlidelse er en risikofaktor for å utvikle andre psykiske problemer, for eksempel depresjon og ruslidelser.

LES OGSÅ: Margunn holdt tvangstankene skjult i 10 år: - Jeg vasket hendene 100 ganger om dagen

- Det gjelder å ikke bli så opptatt av det

- Nei, alle trenger ikke behandling, sier Nore ved Modum Bad.

Hun anbefaler alle som sliter med sosial angst å snakke med noen de stoler på. Mange går med angsten alene. Videre er det eksponering som er nøkkelen. Du må utsettes for det du er redd for.

Nore mener også det kan være lurt å prøve å finne årsaken bak. For noen er det enkelte episoder tidligere som har vokst seg store. Nore mener imidlertid det ikke nødvendigvis trenger å handle om at en skal bli kvitt angsten for godt, men heller om å ikke la den styre livet ditt.

- Man vil kanskje fra tid til annen oppleve at angsten kommer, men da gjelder det å ikke bli så opptatt av det.

Også Nordahl forteller at eksponering er viktig, men påpeker samtidig at eksponering i seg selv ikke er tilstrekkelig. Et rigid selvfokus innover på tanker og følelser vil blokkere den potensielt fordelaktige effekten av eksponering, mener han.

- Et oppmerksomhetsfokus som er rettet på en selv heller enn ut i omgivelsene er kanskje den aller mest sentrale opprettholdende faktoren for sosial angst i selve situasjonen. Bli bevisst at du kan styre oppmerksomheten din dit du vil, selv i vanskelige situasjoner, og utnytt denne kapasiteten til å fokusere ut av deg selv heller enn på dine tanker, følelser og symptomer i situasjoner.

LES OGSÅ: Blir deprimerte av kjærlighetssorg

Effektivt med selvhjelp

Også Ann Kristin Knudsen, som er forsker ved avdeling for helsefremmende arbeid ved Folkehelseinstituttet, forteller at selvhjelp ofte gir gode resultater.

- Selvhjelp i form av selvhjelpsbøker eller internettprogrammer har vist seg å være effektivt. Sosial angst finnes både i mild, moderat og alvorlig form, og om man skal velge selvhjelp eller tradisjonell behandling kommer an på symptomtrykk og hvor forstyrrende angsten er i hverdagslivet. Det er mange som har snev av sosial angst som ikke vil kreve behandling, sier hun.

I tillegg er behandlingen mot angst i dag god, og de aller fleste vil oppleve en betydelig reduksjon i symptomer.

- Det finnes effektive behandlinger mot dette, og særlig kognitiv atferdsterapi (CBT) har vist seg å være effektivt både på kortere og lengre sikt. Mange kan med andre ord bli helt kvitt angsten, dersom de får god behandling. Som i alle intervensjoner vil det allikevel fortsatt være noen som har enkelte symptomer etter endt behandling. Behandlingen kan imidlertid uansett hjelpe med å forstå angstsymptomene og mestre disse bedre i hverdagen, forteller Knudsen ved Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: Fødselsdepresjon: - Det eneste jeg ønsket var å få bort magen og bli normal igjen

Syv av ti ble friske

- Den gode nyheten er at det finnes svært god behandling for sosial angstlidelse, og det er en myte at man ikke kan bli helt frisk av sosial angst. Ifølge internasjonale retningslinjer er individuell kognitiv atferdsterapi den mest effektive behandlingen for sosial angstlidelse, men også kognitiv atferdsterapi i gruppe, medikamentell behandling og noen selvhjelpsintervensjoner har effekt, sier Nordahl ved NTNU.

Han viser til en nylig publisert studie der forskjellige behandlingsformer for sosial angstlidelse ble sammenliknet.

Kognitiv terapi forbedret med metakognitive elementer viste seg som en bedre behandling enn medikamentell behandling, placebo, og kombinasjonen av medikamentell og psykologisk behandling, og om lag syv av ti ble helt friske.