Seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, Gunn Robstad Andersen, sier til NRK at de ikke har hatt noen særskilt innsats mot seksuell trakassering.
Det handler om prioriteringer:
– Vi skal gå på tilsyn og drive veiledning der risikoen for helseskader, plager og sykdom er størst. Det er en rekke andre arbeidsmiljøproblemer i norsk arbeidsliv som overordnet sett innebærer større risiko for skader, plager og sykdom enn seksuell trakassering, og vi må gjøre en prioritering.
– Selvsagt innebærer seksuell trakassering en stor belastning for enkeltindividet, men vår risikobasering tar utgangspunkt i arbeidslivet i stort, påpeker hun.
– Men det er jo deres ansvar å utføre tilsyn på dette?
– Seksuell trakassering i arbeidslivet er innenfor vårt myndighetsområde, og vi gjør tilsyn når vi vurderer at det er nødvendig, som for eksempel på bakgrunn av tips. Når vi er på tilsyn kontrollerer vi hvordan virksomheten jobber systematisk med å forebygge og følge opp trakassering.
- Les også:
– Vanskelig å gå rettens vei
Juridisk rådgivning for kvinner, bedre kjent som JURK, mener det er problematisk at det ikke finnes et lavterskeltilbud for folk som opplever seksuell trakassering.
– Det er mange av våre klienter som opplever det som svært vanskelig å måtte gå til domstolene med en sånn sak. Det er en stor påkjenning for dem både psykisk, men også økonomisk, sier juss-student Maria Sperre.
– Det er mange arbeidsplasser som dessverre ikke har innlemmet seksuell trakassering inn i HMS-rutinene sine. Det bidrar til at de som føler seg utsatt for seksuell trakassering ikke har rutiner å lese seg opp på, det vil være problematisk. Også for dem som blir anklaget, har ikke rutiner på hvilke handlinger som kan anses for å være seksuell trakassering.
- Les også:
– Det er lettere å stå frem hvis man har retningslinjer
I går fortalte tidligere Aftenposten-journalist Ragnhild Ås Harbo om det hun kaller et overgrep fra en mannlig kollega fra en annen avis på reportasjetur. Hun fikk inntrykk av at ledelsen var ikke visste hva de skulle gjøre med saken da hun fortalte om hendelsen.
Ragnhild Ås Harbo mener det er viktig med gode retningslinjer for dem som blir utsatt for seksuell trakassering.
Foto: NRKHarbo sier det er viktig med gode retningslinjer for dem som blir utsatt for seksuell trakassering.
– Jeg forteller min historie fordi det ble en ekstra belastning for meg å ikke vite hva jeg skulle gjøre. Jeg tror det å ha retningslinjer gjør det enklere for både sjefene og medarbeiderne og de det skjer med, sier hun.
– Da er det mye lettere å stå frem. Vi hadde også hatt et mer realistisk bilde over hvordan situasjonen ser ut i mediebransjen, sier hun.
- Les også:
– Arbeidsplassen må ha rutiner
Robstad Andersen forklarer at Arbeidstilsynet spør om virksomheten har kartlagt og risikovurdert farer i arbeidet, og at dersom seksuell trakassering er et potensielt arbeidsmiljøproblem i virksomheten skal det inngå i kartleggingen på lik linje med andre arbeidsmiljøproblemer.
– I tillegg etterspør vi om virksomheten har iverksatt nødvendige forebyggende tiltak, og om de har rutiner for varsling og oppfølging av trakasseringssaker.
– Skal dere ikke ta tak i det snart?
– Det kan være aktuelt å gjøre det fremover. Vi følger nøye med på utviklingen og tematikken i arbeidslivet, og det er innenfor vårt mandat å veilede virksomhetene i riktig retning.
Aftenposten sier til NRK at de har har fått nye rutiner for håndtering av slike saker etter denne saken. De sier de umiddelbart tar kontakt med bedrifthelsetjenesten og jurister.
Den anklagede mannen vil ikke kommentere saken, men sjefen hans sier at det ikke var grunnlag for å gå videre med saken etter et møte mellom den ansatte og kvinnen.