- Det kom som lyn fra klar himmel

Stavanger sykehus, 20. juli 2016: Monika har sovet dårlig og føler seg litt utafor, selv om hun egentlig er i lykkerus. Kanskje det er barseltårene de har blitt advart mot, foreslår André, forloveden og kjæresten gjennom snart åtte år.

Det er bare to dager siden de ble foreldre til en liten jente, Monika har lenge ønsket seg barn. Det hun ikke vet, er at denne natten med dårlig søvn, er det første tegnet og starten på et langt vondt år.

LES OGSÅ: Slik er en psykose

Innlagt i ni måneder

Etter fem dager på sykehuset reiser de hjem. Den lille nyfødte datteren sover, spiser og legger på seg, alt virker å være som det skal være. Bortsett fra dette med Monikas søvn. Hun klarer ikke å finne roen, sliter med å sovne og får kun bruddstykker av søvn, som hele tiden avbrytes av vonde, opprivende drømmer. For hver dag og for hver natt som går, blir hun litt mer gira, litt mer høy. Så i stedet for å sove, blir hun sittende å skrive, natt etter natt, liste på liste, det er store ideer og prosjektplaner.

André merker at hun endrer seg, at hun får en voldsom virketrang og tanker om ting hun vil utrette. Men han er ikke klar over hvor lite samboeren faktisk sover, hvor syk hun er i ferd med å bli og hvor dramatisk livet snart skal snus på hodet. For Monika har alltid vært så stabil, hun har gledet seg sånn til å bli mamma, hun er så ressurssterk og han har aldri hørt om fødselspsykose.

Så skjer det. Det er bare to uker siden fødselen og Monikas foreldre har kommet på besøk fra Trøndelag. Monika har nettopp ammet datteren, plutselig fremfører hun en 15-20 minutter lang monolog om kristendom og kall i livet.

- Jeg har aldri vært spesielt religiøs, men plutselig trodde jeg at jeg var sugd inn i et stort sort hull. Jeg var opptatt av tid og trodde den hadde begynt å gå fortere etter jeg hadde født. Jeg trodde også at tiden gikk baklengs når jeg sov. Ironisk nok var jeg så syk at jeg ikke klarte å forstå hva klokken var når jeg så på armbåndsuret, forteller Monika Blikø til KK.

Brått blir det tydelig for André og foreldrene at Monika trenger hjelp, og de kjører henne til Stavanger sykehus. Her blir hun lagt inn på psykiatrisk avdeling. Ni måneder skal det gå før hun blir skrevet ut.

- Fødselspsykosen kom som lyn fra klar himmel. Jeg har aldri vært psykisk syk og jeg har alltid kjent meg veldig robust psykisk, aldri vært plaget med angst eller depressive tanker, sier Monika.

LES OGSÅ: Kan mors psykiske helse skade barnet?

Vrangforestillinger og hallusinasjoner

Hvert år får mellom 60 og 120 kvinner i Norge en fødselspsykose. For dem det rammer, kan det oppleves som svært traumatisk. Det kan også få fatale konsekvenser. Fire-fem prosent av dem som får en fødselspsykose, blir suicidale. En sjelden gang skjer det også at kvinnen tar livet av sitt eget barn.

- En fødselspsykose er en alvorlig psykiatrisk tilstand, og den blir av mange karakterisert som en av de mest dramatiske psykiatriske tilstandene, sier Teija Anke, psykologspesialist ved spedbarnsteamet ved Drammen barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk til KK.

Anke har møtt kvinner med fødselspsykose, hun har bipolar lidelse som spesialfelt i svangerskap og etter fødsel, og skriver doktorgradsavhandling om hvordan bipolar lidelse kan påvirke kvinnen og familien i denne livsfasen. Hun forteller at et av kjennetegnene ved en fødselspsykose, er at psykosen kommer fort.

- I løpet av noen timer etter at en psykose starter, kan den være i «full blomst», sier Anke.

En fødselspsykose defineres og kjennetegnes også ved at den kommer kort tid etter fødsel, som oftest innen to uker og nesten alltid innen de første seks barselukene.

En psykotisk tilstand kjennetegnes ved at man får en realitetsbrist og ofte kan vrangforestillinger og hallusinasjoner dominere. En fødselspsykose kjennetegnes dessuten av at det ofte er markerte følelsessvingninger, enten depressive, maniske eller blandede, med uro.

- Jeg noterte på alt jeg kunne, skrev og skrev, lister og fysikknotater, hvor jeg forsøkte å forstå vrangforestillingene med fagkunnskapene mine, forteller Monika som har studert fysikk og er utdannet og jobber som ingeniør.

Vrangforestillingene gjorde henne livredd for det overnaturlige og hallusinasjonene fikk henne til å tro at hun så døde folk.

LES OGSÅ: - Jeg visste ikke om han kom til å overleve

For syk til å se datteren

Innlagt på skjermet avdeling, forsto Monika på et logisk plan at hun var syk, likevel opplevde hun vrangforestillingene og hallusinasjonene som ekte. Hun var redd og forvirret.

Hjemme satt samboeren alene med en to uker gammel baby.

- Jeg gjorde det jeg måtte gjøre. Det opplevdes veldig vondt og vanskelig, spesielt det å se at hun ikke var i stand til å ta vare på datteren vår. Monika har alltid vært veldig glad i barn og hadde ønsket seg veldig å få barn. Å se at hun ble så syk og måtte avskilles fra datteren vår, det var vondt, sier André Jonvik (29) til KK.

De fleste som får en fødselspsykose blir friske etter noen uker eller få måneder, men hvor fort du blir frisk varierer veldig mye og avhenger blant annet av hvor raskt du responderer på stabiliserende og antipsykotiske medisiner. Monika ble behandlet med medisiner og etter hvert også elektrosjokkbehandling.

Ukene gikk, månedene gikk.

- At det skulle gå ni måneder hadde jeg ikke sett for meg, og jeg husker at jeg på et tidspunkt lurte på om hun kom til å bli seg selv igjen. Samtidig prøvde jeg å fokusere på at legene sa at hun med 99 prosent sikkerhet kom til å bli frisk, sier André.

Psykologspesialist Teija Anke har i tillegg til å møte kvinner med fødselspsykose, også møtt pårørende. Hun forteller at de som opplever sin partner psykotisk for første gang rett etter en førstegangsfødsel, ofte beskriver det som forferdelig dramatisk.

- Å oppleve at moren til barnet ditt brått forandrer seg og nærmest blir en annen person, oppleves som svært traumatisk, skremmende og noe som kan sette dype spor, sier Anke.

LES OGSÅ: Flere tusen menn får fødselsdepresjon

Derfor får noen fødselspsykose

En psykotisk tilstand kan komme når som helst i en kvinne eller manns liv, men for en kvinne er risikoen større rett etter en fødsel. Hormonnivået endrer seg dramatisk i tiden rett etter fødsel, og felles for kvinner som får en fødselspsykose er det at årsaken til dels er biologisk og hormonell.

Som Monika, har en del store problemer med å sove, og det er en faktor som kan utløse psykosen.

- Så er det dette med den spesielle situasjonen man er i, særlig første gang man får barn. Det å gå gjennom et svangerskap og en fødsel, med all usikkerheten det innebærer og ansvaret man får i fanget, vet vi at også kan være med på å utløse en fødselspsykose, sier Stein Opjordsmoen Ilner, pensjonert professor og spesialist i nevrologi og psykiatri til KK.

Ilner var i mange år overlege ved Oslo Universitetssykehus, og har flere tiårs erfaring med kvinners psykiske helse i barseltiden. Han forklarer at kvinner som får en fødselspsykose, kan deles i tre grupper. Den ene gruppen, og også den mest utbredte, er de tilfellene hvor fødselspsykosen er en del av en bipolar lidelse.

- Fødselspsykosen kan for dem være den første episoden i sykdommen eller den kan være et tilbakefall, sier Ilner.

For den andre gruppen, og denne gruppen er ganske liten, så er fødselspsykosen en episode og en del av en schizofren eller beslektet lidelse.

- Den tredje gruppen er de kvinnene som får en fødselspsykose, uten at de har vært psykisk syke før og uten at de blir det igjen, sier Ilner og forklarer at noen har en slags genetisk medfødt sårbarhet.

- Studier viser at rundt halvparten av dem som får en fødselspsykose, ikke har hatt noen kjente risikofaktorer. De har «gått under radaren» og vi vet ikke hvorfor de får det, sier Anke.

LES OGSÅ: Flere depresjoner oppdages

Måtte bli kjent med datteren

Monika er en av dem som har «gått under radaren». Hvorfor akkurat hun fikk en fødselspsykose, vet hun ikke.

- Jeg var uheldig.

Men oppi det hele, føler hun seg også heldig. Hun hadde en samboer som var der for henne og som sørget for at datteren fikk tåteflaske, omsorg og kjærligheten hun trengte når mamma ikke kunne være der. Hun hadde familie og gode venner som stilte opp. Og et helsevesen hun ikke får fullrost nok, og som så og hjalp både Monika og de rundt henne.

Etter hvert som Monika ble friskere, fikk hun også se mer til datteren. Mot slutten av de ni månedene fikk hun flere og flere permisjoner, først i noen timer, etter hvert fikk hun også sove hjemme. Da startet jobben med å bli kjent med datteren.

- Jeg måtte spørre André om hver minste ting, leggerutiner, mating, alt. Jeg måtte bli kjent med henne og jeg måtte lære meg å tolke signalene hennes. Jeg gikk på en måte fra å ha en nyfødt baby til å ha en 8-9 måneder gammel baby, sier Monika.

Det tok likevel ikke mange uker, før båndet mellom mor og datter, ble tettere. Og den første helgen Monika skulle være alene med henne, kom mestringsfølelsen.

- Det var så godt å kjenne at jeg kunne ta vare på datteren min. Siden har det bare blitt bedre og bedre, og nå føles det som at André og jeg er mer likestilte som foreldre, slik det skal være, sier Monika.

LES OGSÅ: - Det eneste jeg ønsket var å få bort magen

Mange blir stigmatisert

Det er i dag et halvt år siden Monika ble skrevet ut. Hun får fortsatt behandling, men er friskmeldt og har begynt å jobbe igjen. De har begynt å legge det vonde året bak seg, og ser framover. Men akkurat følelsene rundt flere barn er blandede.

- Jeg tror ikke det vil hindre meg i å få flere barn. Skulle det da skje at jeg får en ny fødselspsykose, så vil jeg i alle fall kjenne igjen symptomene og kunne gjøre noe med det raskere, sier Monika.

Det er imidlertid ikke gitt at det skjer. Det er mindre risiko for at kvinner som Monika, uten annen kjent psykisk sykdom, får en ny fødselspsykose, enn kvinner med for eksempel bipolar lidelse. Ifølge Anke, er det likevel svært viktig at alle kvinner som har gjennomgått en fødselspsykose, får ekstra oppfølging i et eventuelt nytt svangerskap.

- De må følges tett opp, både av jordmor og spesialisthelsetjenesten. For eksempel kan det være et godt tiltak å starte forebyggende med medisinering rett etter fødsel, sier Teija Anke, som også mener oppfølgingen av alle gravides psykiske helse bør bli bedre.

Viktig er det også å snakke åpent om tilstanden.

- Vi tror at antallet kvinner som får en fødselspsykose er nokså stabilt, men vi vet ikke sikkert og vi mistenker at det kan være mørketall, fordi tilstanden av enkelte dysses ned, sier Ilner.

Både han og Anke bekrefter at kvinner som har hatt en fødselspsykose lett stigmatiseres og ifølge Anke er det ingen tvil om at en del kvinner som har opplevd en fødselspsykose, blir mistenkeliggjort i sin rolle som mor.

- Jeg vet fra samtaler med kvinner som har hatt en fødselspsykose, at de opplever at det er tungt å bære. Men dersom det er en avgrenset fødselspsykose, og ingen andre risikofaktorer i kvinnens og familiens livssituasjon, er det ingen grunn til at hun skal mistenkeliggjøres eller at det skal ødelegge for henne som mamma eller ødelegge relasjonen til hennes barn, sier Anke.

For Monika er det viktig å vise at psykisk sykdom, ikke er noe som bør snakkes om på annet måte enn man snakker om fysisk sykdom.

- Når datteren vår blir større, kommer vi til å fortelle henne at mamma var på sykehus da hun var baby, og hvorfor. Jeg håper jeg kan være med å bryte ned dette tabuet. Psykisk sykdom kan ramme tilfeldig.

LES OGSÅ: - Jeg har to barn i himmelen