Dette gjør stress med huden din

Stress kan være litt stress. Ikke bare kan det gjøre oss irritable og slitne, det kan også tukle med huden vår. Men hvilke hudtilstander påvirkes og hvordan kan man egentlig stresse ned? Vi har spurt ekspertene.

Men først: hva er egentlig stress? Ifølge Are Holen er svaret enkelt og greit: kroppens måte å øke innsatsevnen vår på- når vi er utfordret eller i fare. Holen som er stressforsker og professor emeritus ved NTNU, Institutt for psykisk helse, forklarer at stress i passende mengde, også kjent som moderat stress, er både sunt og stimulerende for kropp, hud og hjerne. Nøkkelen er å ha en god veksling i hverdagen mellom innsats, stress og hvile, og mellom plikt- og lyst-aktiviteter.

- Det uheldige er høyt, langvarig og uavbrutt stress i uker og måneder. Ved stress øker våre stresshormoner. De fører til forandringer i kroppen på over 300 ulike steder, sier han.

Forskeren forklarer at reaksjonen heldigvis er reversibel og at stresshormonene vil synke til et vanlig nivå ved avbrekk i hverdagen. Får vi derimot ikke de stressfrie pusterommene, kan stresshormonet, ved navn kortisol, bli liggende i blodet på et høyt nivå.

- Dette kan få uheldig virkning på blodtrykk, hjerte og blodårer. Dessuten svekker kortisol immunforsvaret og gjør oss mer mottakelige for virus og bakterieinfeksjoner, sier han.

Ja, det kan gi urenheter

Så var det huden, vi kjenner jo alle til «stress»-kviser, men er dette egentlig et reelt konsept? Eller er det bare en unnskyldning for dårlige renserutiner i travle tider? Ifølge Holen stemmer det at huden påvirkes av stress. Sårbarhet for infeksjoner gjelder nemlig også for huden vår. Det høye kortisolnivået kan øke hudens talgproduksjon og gjøre oss mer utsatt for kviser.

- En del typer eksem blusser dessuten lettere opp ved stress. I dyrestudier har man sett at langvarig stress også gir mer rynker, forklarer han.

Holen forteller at stress også kan gjøre huden tynnere, slik at den dermed blir mindre robust for belastninger. I tillegg peker han til studier som viser at en rekke viktige stoffer som opprettholder hudens styrke, går ned. Blant disse finner vi proteinet kollagen og stoffer tilknyttet hudens elastisitet

- Langvarig høyt stress gjør at vi eldes raskere. Det gjelder også huden, sier han.

LES OGSÅ: Maten som bremser rynkene

Kan forverre hudsykdommer

Førsteamanuensis og hudlege ved Rikshospitalet, Jon Anders Halvorsen forteller at det rår liten tvil blant kollegene når det kommer til sammenheng mellom stress og forverring av hudtilstander. Faktisk ser de ikke sjeldent tilfeller av hud som blir verre i stressende perioder.

- Ofte kan pasienter fortelle at stress og psykiske påkjenninger forverrer hudsykdommer som eksem eller psoriasis, sier han.

Halvorsen trekker også inn at stress påvirker immunforsvaret. Han forklarer at stresshormoner fra binyrene- som adrenalin, og ikke minst nerver som går direkte til huden påvirker immunsystemet i området. Noe vi altså blant annet, kan merke oss ved oppblomstring av urenheter, eller akne.

Halvorsen trekker også frem en studie som påviste at amerikanske studenter fikk mer akne rett før en viktig eksamen. I tillegg til stress peker han også til depresjon og angst som årsaker til betennelse.

Når det kommer til aldring forklarer legen at en rekke karakteristika kan påvirkes av stressreaksjoner.

- Betennelsen er en mulig årsak til at den eldre huden blir tynnere, tørrere, mindre elastisk og får ujevn farge. Dårligere elastisitet i huden er faktisk hovedårsaken til rynker, sier han.

LES OGSÅ: Over 100 000 nordmenn er rammet av psoriasis

Stress kan lure i detaljene!

Men hvordan vet man egentlig hva som utgjør tilstrekkelig stress? Holen kan fortelle at den moderne livsstilen byr på en rekke utfordringer, der mange av oss har stadig perioder med langvarig, uavbrutt stress. Han trekker frem frister og forpliktelser som viktige faktorer.

- Vi skal fullføre prosjekter – hjemme, på hytta eller jobb. Vi har strenge frister for levering og ferdigstillelse. Vi har også flere forpliktelser på jobb og fritid enn før, sier han.

Holen forteller videre at kompetansekravene til ytelser er en stress-faktor. Mobilen og andre digitale hjelpemidler gjør på en side livet lettere, men kan samtidig bidra til å viske ut grensene mellom arbeid og fritid på uheldige måter.

- Vi trenger derfor systematiske og effektive måter å stresse ned på slik at vi oppnår de gode og viktige avbrekkene i en ellers stressende og hektisk hverdag, sier han.

Triks for å stresse ned!

Men hverdagen kan være vond å vende, så finnes det noen triks for å lure oss selv? Ifølge Holen trenger vi rett og slett å utvikle våre rekreasjons- eller hvilevaner.

Han understreker at mennesker er forskjellige, og at vi derfor slapper av på ulike måter. Av typiske aktiviteter peker han likevel på trening eller bare det å gå en tur. Han forklarer at klassisk yoga er særlig egnet til å roe oss ned. Gode, rolige måltider senker også stress-nivået.

- Vi bør ikke spise og jobbe samtidig, men heller la måltidene bli fine sosiale stunder med familie og barn, kolleger eller venner, sier han.

Gode samtaler hvor vi reflekterer over tilværelsen, deler tanker eller bekymringer i fortrolighet med ektefelle, partner, venner eller andre kan også hjelpe. Ifølge forskeren er kulturaktiviteter et annet rekreerende triks.

Han forteller også at intimitet virker avstressende; det å vise hverandre vennlighet og støtte, samt å bruke tid sammen med familie eller barn.

- Blant de mer avstressende tingene man kan gjøre alene, så har det å praktisere regelmessig meditasjon vist seg å være effektivt. Få andre aktiviteter viser i studier tilsvarende rask og omfattende avspenning i kropp og hjerne, sier han.

LES OGSÅ: Så skadelig er stress i lengden