Vi kan redde liv og spare penger ved å forbedre den psykiske folkehelsa
Dagbladet mener: Forebygging av psykiske lidelser må bli en av regjeringens viktigste helsesatsinger de neste åra.
Samme dag som statsminister Erna Solberg ga Bent Høie (H) fornyet tillit som helseminister, viser en fersk rapport om nordmenns psykiske helse at statsråden har nok å ta fatt på i tida som kommer. Ifølge Folkehelseinstituttet har andelen unge jenter som får diagnostisert psykiske lidelser økt med førti prosent de siste fem åra. Spiseforstyrrelser, angst og depresjon er blant de vanligste lidelsene. Hele sju prosent av jenter mellom 15 og 17 år sliter. I aldersgruppen 18 til 20 har nesten en av ti problemer med psykiske lidelser.
Både andelen og økningen bør bekymre. Det er alvorlig at en så stor andel unge ikke lever liv som er frie for alvorlige psykiske plager. Særlig trist er det at det skjer samtidig som det selvrapporterte lykkenivået i befolkningen generelt øker. De fleste av oss lever lykkeligere og bedre liv enn før, men en større andel faller utenfor.
Psykiske lidelser står for en betydelig andel av befolkningens samlede helsetap – bare forbigått av muskel- og skjelettplager. Men forskerne vet dessverre lite om årsakene til økningen vi nå ser.
Det bør de to ferske statsrådene i Kunnskapsdepartementet, Iselin Nybø (V) og Jan Tore Sanner (H) merke seg. Vi trenger mer forskning på området, noe som blir Nybøs ansvar å få på plass. Og skal vi tro forskningen vi har allerede, finnes flere av løsningene i barnehage- og skolesystemet, noe som bør fange både Sanners og Høies interesse. Først og fremst fordi det er et ansvar vi må ta for unge som sliter, men også fordi vi av forskningen vet at det er en klar sammenheng mellom psykiske lidelser og framtidig frafall i videregående skole.
Sanner, som også er ny integreringsminister, bør i tillegg merke seg at vi vet altfor lite om innvandreres psykiske helsetilstand. Trolig står det dårligere til enn hos den øvrige befolkningen. Folkehelseinstituttet viser til en norsk studie som anslår nesten halvparten av flyktningene har symptomer på depresjon og angst, og at 18 prosent har symptomer på posttraumatisk stresslidelse
Den viktigste erkjennelsen den nye regjeringen må ta innover seg om psykisk uhelse, er at vi overordnet sett ikke kan behandle oss ut av problemene. Som professor og tidligere direktør i Folkehelseinstituttet Arne Holte har påpekt, er det lite å hente ved ytterlige utbygging av allerede gode helsetjenester. Det vil selvfølgelig kunne redusere lidelsene noe, men dersom vi vil hente de store gevinstene ut av offentlig innsats, er det forebygging vi må investere pengene våre i.
Politisk vil det ikke være like lett for Høie, Nybø og Sanner å innkassere framtidig seire på å vise til at folk ikke ble syke, men det er både liv å redde og penger å spare på en slik satsing.
Ifølge Holte er psykiske lidelser blant de dyreste sykdommer vi har, med en årlig prislapp på 185 milliarder kroner. Her er det ingen tid å miste.
