Blir du ofte svært sint på barnet ditt?

Sinne og trusler mot barn øker risikoen for psykiske, fysiske og sosiale vansker senere i livet. Hvor grensen for når man går over streken går beror på mye; situasjonen, deg og barnet, men at barnet blir skremt er tegn på at det har gått for langt.

- Det er veldig avhengig av både situasjonen og av alder på barnet, sier Mia Myhre, som er barnelege og forsker ved seksjon for vold og traume ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

- Hos spedbarn så vil du jo se at du virkelig har fått en reaksjon om barnet begynner å gråte. Hos litt større barn kan det at de stopper opp litt og trekker seg unna være et tegn.

Barn som har vært mye i situasjoner der de blir skremt kan bli stille og innesluttet. Over tid kan trusler og sinne fra foreldrene ha betydning for helsen.

- Vi ser helt klart langtidskonsekvenser av psykisk vold. Det kan gi dårligere psykisk helse, slik at du er mer utsatt for blant annet angst og depresjoner, det kan gå utover fysisk helse og det kan gå utover sosial fungering.

LES OGSÅ: Rundt 3500 foreldre tar kontakt med familievernkontoret for å få hjelp med sinnemestring hvert år

All vold øker risikoen for psykiske plager

Trusler som for eksempel spiller på barnas seperasjonsangst, som å det at barnet kan bli forlatt kan gjøre stor skade.

- Det å for eksempel si at mamma vil forlate deg, er noe av det verste du kan gjøre, sier Myhre.

- Det er mulig å bruke konsekvenser som er på et rimelig nivå, og som de blir advart om på forhånd, i oppdragelse, men urimelige trusler kan være skadelige.

En studie gjort ved NKVTS i 2015 viser at all vold øker risikoen for angst og depresjoner senere i livet. Jo flere typer vold et barn har vært utsatt for, jo høyere blir risikoen. Psykisk vold spilte en stor rolle.

- Jeg tror at her i Norge så er det veldig kjent at fysisk vold ikke er lov, men så finnes det jo andre strategier for oppdragelse, og de kan også være skadelige, påpeker Myhre.

LES OGS: Mange tenåringer har opplevd ting som kan defineres som digital vold

- Viktig å kunne si unnskyld

Hun tror også mange foreldre kan synes det er vanskelig å søke hjelp for sinneproblematikk.

- Man blottlegger seg jo. Man føler ofte at man feiler som forelder, og det kan nok være vanskelig å innrømme for seg selv og andre. Derfor er det viktig at helsesøster snakker om oppdragelse på helsestasjoner. Jeg tror nok ikke det er så ofte at det er forelderen som tar det opp.

Barna våre får som kjent frem det beste og det verste i oss, og alle foreldre blir frustrerte i blant. Det er spesielt det uforutsigbare sinnet som er farlig. Står du midt oppe i en situasjon der du kjenner at det bobler over, råder Myhre til å alltid forsøke å trekke deg tilbake og prøve å telle til ti. Har du mistet besinnelsen er det viktig at du snakker med barnet etterpå.

- Men samtidig er det viktig å ikke overvurdere hvor mye et lite barn forstår, påpeker hun.

Det er med andre ord ikke nok å belage seg på at en samtale etterpå vil gjøre det greit igjen. Det kan være vanskelig for et lite barn å sette seg inn i vårt følelsesliv. Det viktigste er å prøve å unngå at situasjonen dukker opp. Det kan også bli forvirrende for barnet om stemningen hjemme stadig endrer seg.

- Men det er viktig å kunne lage god stemning igjen etterpå, og det er bedre å snakke med barnet enn å ikke gjøre det. Det er viktig å kunne si unnskyld, sier Myhre.

LES OGSÅ: Følte du deg ikke som et elsket barn? ​

Sinneproblematikk kan etablere seg over tid

Ved Brøset Sinnemestring ved St. Olavs Hospital jobbes det mye med foreldre som har innsett at de trenger hjelp for å få kontroll på sinnet. Stig Jarwson, Åse Berit Korssjøen og Anne Meisingset i sinnemestringsteamet, påpeker at det å bli sint aldri lærer et barn hva som er rett og galt, og at for å få et barn til å lytte og lære må han eller hun føle seg trygg.

Likevel er det mange som kjenner at det er vanskelig å stoppe opp når det bobler over, eller som er kommet inn i en vond vane.

- Vold kan forstås som en reaksjon på bakenforliggende sårbarhet - et symptom på et indre ubehag. Ulike situasjoner tolkes som krenkende og bekrefter negative tanker vedkommende gjerne har om seg selv, som kan være sterkt dømmende og selvkritiske. I stedet for å rette sinne mot seg selv, rettes det utad i et forsøk på å gjenopprette selvrespekt, skriver de til KK.no.

Mange av de som kommer til teamet på St.Olavs har selv sett at deres reaksjonsmønster har negative konsekvenser for både dem selv og de rundt, mens andre søker hjelp etter reaksjoner og tilbakemeldinger fra andre. Ofte er sinneproblematikk noe som utvikler seg over tid, og det kan være vanskelig å selv se problemet når det har fått etablere seg.

– Et sinnemønster utvikler seg ofte gradvis og eskalerer etter hvert. Det blir ofte en del av hverdagen, der en starter med litt sinne som utvikler til å bli mer alvorlig og med hyppigere forekomst. Til slutt blir mønsteret en del av hverdagslivet, forklarer Meisingset.

- Enkelte opplever at de skulle ønske at de kom tidligere i behandling for sitt sinneproblem. Det kan ha utviklet seg et destruktivt mønster over tid som har medført store negative konsekvenser for barn og partner. Noen ganger kan det ha skjedd en mer alvorlig voldsepisode enn tidligere og det har blitt en vekker for erkjennelsen av behov for behandling, sier Korssjøen.

De aller fleste som kommer til behandling ved Brøset, blir ikke sint på andre enn de som står en aller nærmest. Når de erkjenner og innser hvor skadelig dette er for familien kjenner mange på skyldfølelse, er lei seg og får dårlig selvbilde.

LES OGSÅ: Barndommen kan påvirke voksenlivet, og gjerne mer enn du tror

Tyr til vold i mangel på andre løsninger

Terapeutene er opptatt av å få frem at de som kommer til behandling for å lære å kontrollere sinnet må være motivert og ta ansvar for egen sinneatferd. Brøsetmodellen tar utgangspunkt i en sinnesirkel hvor det jobbes med å bevisstgjøre på risikosituasjoner; tanker som dukker opp i en situasjon, fysiske symptomer og negative følelser.

- Tolkningen av situasjonen er avgjørende for hvorvidt vedkommende reagerer med sinne, forklarer Korssjøen.

- Han eller hun må forstå med tankene og erfare med følelsene at vedkommende fortolker og at det finnes flere tolkningsmuligheter. Det kan være hensiktsmessig å få fokus bort fra hva som er «den riktige tolkningen» til hvilke som er mer «fornuftige» eller «nyttige» med tanke på å ta ansvar for eget reaksjonsmønster.

Ifølge de tre terapeutene tyr mange til vold i mangel på andre måter å takle situasjonen på. Derfor kan det være til god hjelp å sette seg konkrete mål om hvordan den heller skal løses.

– Vold skjer ofte som følge av at klienten nettopp ikke vet hva han eller hun skal gjøre. En god generell målsetting kan derfor være «å lære å uttrykke sinnet på en respektfull og ikke-krenkende måte». Lære å gå ut, ta «Time Out», snakke rolig, sette grenser, lytte mer, fortelle hva en føler og så videre. Det er viktig å påpeke at en må endre atferd over tid før familien kan stole på at det blir bedre.

Har du vanskeligheter med å kontrollere sinnet ditt kan en start være å snakke med helsesøster, og du kan også blant annet få hjelp her:

• Sinnemestring.no
• atv-stiftelsen.no
• Dinutvei.no
• Littsint.no

LES OGSÅ: Når barna har adferdsproblemer må foreldrene endre adferd​