- Jeg gikk fra vellykket til å sitte på psykiatrisk legevakt

Året er 2013. Malin Nesvoll, tidligere kjent som makeup-Malin, sitter i sofakroken og ser på tv sammen med kjæresten sin. Plutselig er det som om noe hardt og tungt treffer henne i brystet med full styrke. Pusten blir slått ut av henne. Hjertet begynner å hamre i en vill fart, så hardt og fort at det begynner å gjøre vondt i brystet.

Hun tenker «Herregud, hva skjer? Holder jeg på å dø? Får jeg hjerteinfarkt?».

I hodet er det helt kaos. Det er en million tanker, og de flyr så fort forbi at hun ikke rekker å henge med. Ordene synes ikke å gi mening når de kommer ut av munnen. Hele kroppen er ute av kontroll. Hun begynner å kaste opp, hun får diaré. Hendene hennes griper kjærestens, og hun gjentar «Jeg er redd!», samtidig som hun panisk spør «Forstår du hva jeg sier?!».

Et helt liv av hverdager fylt med sterk prestasjonsangst og å være besatt av å være en «flink pike» har ledet opp til dette øyeblikket, hennes første angstanfall, men hun klarer ikke se sammenhengen før i ettertid. Etter flere timer, en hel evighet, sovner hun av ren utmattelse.

- Dagen etter var alt snudd på hodet. Det var et helt annet liv. Da var jeg ikke meg lenger, sier hun til KK.

LES OGSÅ: Cecilie Skog: - Å være mor kommer naturlig, men et godt samliv må man jobbe for

Følte seg falsk

Malin er en av de som lenge har kjempet mot sin egen angst. Nå kan hun fortelle at hun har det overraskende bra. Derimot har det å komme tilbake til seg selv tatt lang tid, og krevd hard innsats.

- Når du er så langt nede ser du jo ikke at det kan bli bedre. Og jeg vet at folk tenker «slutt å si det», men samtidig kan jeg ikke få sagt det nok - du må ikke gi opp! Det blir bedre, det blir bedre! Man må bare legge inn så jævlig mye arbeid selv, for i bunn og grunn, så er det ingen andre som kan gjøre noe med det enn deg selv, forteller hun.

Allerede på barneskolen ble Malin besatt av å være best og flinkest i alt. Ikke bare krevde dette utrolig mye energi, men etterhvert fikk det henne til å føle seg falsk. Alle andre syntes jo hun var så flink, men de visste jo ikke at det egentlig ikke stemte.

Da hun kom inn på Westerdals for å studere skriving og manusforfatting, skulle det vise seg at hun taklet presset enda dårligere enn før. Det første angstanfallet kom samme kveld som hun hadde fått avslag på utsettelsen av en stor oppgave.

- Jeg hadde jo naturligvis aldri bedt om utsettelse på en oppgave før, men jeg kjente at noe ikke stemte inni meg. Jeg skjønte ikke hva, men jeg var redd og det var så ekkelt. Den kvelden smalt det, forteller hun.

Måtte sove i sengen med mamma

På psykiatrisk legevakt ble hun fortalt at hun hadde opplevd et panikkanfall, og at det ikke var farlig. Det var ikke akkurat en lettelse.

- Da var jeg så redd at det ikke var noen betryggende beskjed faktisk, jeg var bare hundre prosent sikker på at jeg kom til å dø, uansett. Dette kom jo helt ut av det blå for alle, inkludert meg selv. Å gå fra å være vellykka-vellykka til «hei mamma, kan du hente meg på psykiatrisk legevakt» … Det var sjokkerende.

Malin gikk fra å være den som taklet alt, til å ikke takle noen ting. I månedene som fulgte det første angstanfallet, gjorde hun alt hun kunne for å unngå angsten - noe som betydde at hun i praksis gjorde så lite som mulig.

- Jeg følte at jeg stod opp som et barn dagen etter - at jeg var 8 år igjen og var redd for alt. Jeg måtte sove i sengen sammen med mamma. Jeg turte ikke være våken, men turte heller ikke sove. Jeg måtte følges på do. Kjæresten min holdt meg i hånden mens jeg satt på do. Alt var skummelt! Jeg isolerte meg helt, og hverdagen bestod av skytteltrafikk mellom senga og sofakroken veldig lenge, sier hun.

LES OGSÅ: - Yoga kan forebygge og bedre depresjon, psykiske problemer og stress

En sommer for historiebøkene

Det at Malin sitter smilende og nyter en kopp kaffe, noe hun aldri hadde turt før på grunn av koffeinet som kunne trigge angsten, er et resultat av beinhardt arbeid. Hun er tydelig på at det kun er en selv som kan gjøre ting bedre.

To måneder etter anfallet startet hun kognitiv behandling ved et Distriktspsykiatrisk senter i Oslo, men da tilbudet var avsluttet, følte hun seg fremdeles ikke rustet til å møte livet på egenhånd.

Sommeren 2014 var derimot planlagt til å bli tidenes sommer, med blant annet cruisetur, leid villa og bursdagsfeiring i Italia, og kjærestetur til Barcelona. Problemet var bare at Malin kjente angsten puste henne i nakken igjen.

- Jeg var liksom litt sta. Nå kjente jeg jo dette igjen når det kom, visste hva det var. Men jeg tenkte bare «Ikke faen. Jeg orker ikke dette igjen». Så da bare overkjørte jeg den i stedet, sier hun.

I dag kan hun le av det, men man kan trygt si at tidenes sommer ikke gikk helt som planlagt:

- Jeg dro på cruiseskip, og det var et HELVETE. Til den dag i dag har jeg fremdeles så mye mareritt om at jeg er fanget på et cruiseskip! Det å være inne i en trang lugar med panikkangst midt ute på havet, uten mulighet til å flykte - det var så jævlig at jeg til slutt måtte gå i land i Dubrovnik og ta flyet hjem. Og det sitter langt inne å ta fly alene med full panikkangst! Det var overlevelsesinstinktet mitt som slo inn, det eneste jeg så for meg var den trygge sofakroken, forteller hun.

LES MER: - Mange blir helt friske fra sosial angst

Å klatre på stigen

Malin var hele tiden desperat etter hjelp, og det tok flere forsøk å komme seg tilbake.

- Jeg ville ikke vente i kø i mange måneder på ledig psykolog, jeg bare visste at den tilstanden jeg var i nå, den var helt ulevelig, sier hun.

Etter katastrofe-sommeren gikk hun inn i et prøveprosjekt som tilfeldigvis hadde startet opp i hennes bydel, nemlig et lavterskeltilbud som het Rask psykisk helsehjelp. Det hadde hun veldig god nytte av - fordi her lærte hun å bli mye mindre redd for selve angsten, både igjennom eksponeringsterapi og ved å lære hva som faktisk skjer under angst. Likevel, da programmet var over, følte hun seg nok en gang på egenhånd uten å være klar. Da takket hun ja til å være med på tv-programmet Jeg mot meg, som blant annet innebar gruppeterapi.

- Jeg var egentlig kjempeskeptisk til å være med på gruppeterapi på TV. Jeg tenkte jo at jeg hadde nok med mine egne problemer, hvordan i helvete skulle jeg takle å høre på sju andre sine problemer? Men det var faktisk skikkelig deilig å høre at andre hadde det likt som meg, innrømmer hun.

Det siste som skulle til for å få Malin tilbake på rett kjøl, var å finne en mening med livet igjen.

- Da jeg var veldig syk følte jeg at jeg satt mitt eget liv på pause. Det skjedde ingenting, jeg utviklet meg ikke. Jeg stod stille i oktober 2013 i ganske mange år egentlig, mens alle andre rundt meg gjorde kule ting, fikk til ting, kom videre i livet… Du føler deg så håpløs da! Jeg klarte ikke leve for meg selv, eller for de rundt meg, så jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe meningsfylt - noe som var utenfor meg selv.

Løsningen ble å låne to hunder av en bekjent. På den måten måtte hun tvinge seg selv til å stå opp for å gi dem mat, og la seg dra med ut på tur.

- Jeg klarte det for de hundene. Det var ikke lange turene, bare noen runder i Slottsparken, men jeg var så glad når jeg kom hjem igjen - selv om det var blytungt å komme seg ut. For meg var det den meningen jeg trengte, sier hun.

LES OGSÅ: De skjulte «årsakene» til angst og depresjoner

-Å være åpen er det lureste jeg har gjort

I dag har hun litt over 40 000 følgere på YouTube og nesten 50 000 følgere på Snapchat. Etter behandlingen på tv, var det helt naturlig å fortsette med å være åpen.

Hun skryter av følgerne sine, som ikke bare er svært forståelsesfulle, men som også setter pris på åpenheten. Malin blir daglig stoppet på gaten av folk i alle aldre som har sett henne snakke åpent om problemene sine på enten tv eller i sosiale medier.

- Jeg sier det hvis jeg har en vanskelig dag, og alle svarer «det er helt cool, sees når du er på beina igjen!». Det var lenge vanskelig for meg å forholde meg til andre. Jeg hadde ikke lyst til å dele det vanskelige med dem, for med en gang jeg sa det høyt, ble det så ekte. Sa jeg at jeg hadde angstanfall, ble det virkeligere - og jeg ble reddere. Det var en ond sirkel!

- Å være åpen om hvordan jeg har det er det lureste jeg har gjort noen sinne. Nå virker det helt snodig å ikke skulle si hvordan jeg har det! Det er rart å tenke på at flesteparten faktisk ikke sier det. Jeg har senket terskelen for at folk rundt meg kan snakke med meg om hvordan jeg har det, og omvendt. Det trenger ikke være noe mer enn «nå har jeg angst», jeg trenger ikke trøst eller noe - det er bare fint å ikke bære det alene.

Malin tror ikke man blir helt kvitt angst - men at man kan leve godt med det. Slik hun gjør nå.

- Når jeg sier det blir folk skeptiske, og sier «skal du liksom bare leve et sykt begrenset liv, da», men det stemmer ikke. Jeg lever jo godt! Angsten vil alltid være der, jeg har det senteret i hodet. Nå lytter jeg bare til tegnene kroppen gir, i stedet for å overkjøre dem.

Nå for tiden klarer hun ganske enkelt å bare godta det, dersom hun kjenner at et angstanfall er i anmarsj. Hun lar seg ikke lenger bli revet med i panikk.

- Jeg har blitt så uredd for angsten! Det har tatt lang tid å komme hit men fyttigrisen, så digg det er.

- Jeg har ikke lyst at den skal komme, jeg har ikke lyst til å få et angstanfall, men hvis jeg går og frykter det er jeg nesten dømt til å få det. Om det kommer, tenker jeg nå; «ja ja, jeg kjenner at du er der», men jeg klarer å skyve det til side. Og så tar jeg jo med meg det signalet, det er jo kroppen min som forteller meg at jeg er sliten og at noe ikke stemmer, avslutter hun.

Ikke all bør åpne seg på nett

Psykolog Amund Bjerke vil påpeke forskjellen på å ha en psykisk lidelse og ha en psykisk tung periode. Absolutt alle kan regne med å gå igjennom perioder som er tunge psykisk, uten at det nødvendigvis dreier seg om lidelser som angst og depresjon.

- Det er viktig å være klar over at vanskelige følelser og sterke reaksjoner på vonde opplevelser er noe helt normalt som alle vil kunne oppleve, sier han til KK.

I følge stress-sårbarhetsmodellen er det summen av ytre påvirkning og individuell sårbarhet som avgjør om psykiske lidelser utvikler seg eller ikke. Noen er også mer genetisk predisponert for psykiske lidelser enn andre, samtidig som for eksempel omsorgssvikt eller traumer kan føre til psykiske lidelser hos personer uten predisposisjon. På den andre siden har vi de som har svært vanskelige oppvekstvilkår eller opplever vonde situasjoner, men som likevel klarer seg veldig godt. Det er mange faktorer som spiller inn.​

Psykolog Bjerke har inntrykk av at flere har lettere for å gå til psykolog enn før, men at det fremdeles er mange som synes det er veldig tabu og ser på det som siste utvei.

- Disse kan vente for lenge med å søke hjelp, enten det er til psykolog eller andre hjelpere, som for eksempel fastlege. Jeg tror enda ikke vi er helt der at folk flest har for lett for å gå til psykolog, sier han.

I disse dager, hvor de aller fleste av oss tilbringer mye tid på sosiale medier, er det mange som åpner seg og deler sitt innerste på nett. Her ønsker Bjerke at folk tenker seg godt om.

- Vurder nøye hvem som er mottakerne og om alle disse står deg nær nok til at det er riktig å dele dine innerste opplevelser, sier han.

Derimot ser han hvordan sosiale medier bidrar til å bryte ned tabu og vrangforestillinger rundt psykiske lidelser.

- Det er positive sider ved at noen går ut offentlig og gir et ansikt til psykiske lidelser som depresjon, angst eller spiseforstyrrelser. Samtidig må vi huske på at en diagnose ikke sier så mye om hvem vi er eller hvordan vi egentlig føler oss. Kanskje det er viktigere å dele våre følelser og tanker med de som står oss nær, enn å avsløre symptomer på psykiske lidelser på sosiale medier, sier han.

LES OGSÅ: Kan mors psykiske helse skade fosteret?

Psykologens råd i tunge tider:

• Fysisk aktivitet vil ofte hjelpe. Ikke la deg selv bli liggende under dyna!
• Forsøk å unngå isolasjon og passivitet, forsøk heller å være rimelig sosial og aktiv. Sørg derimot for å likevel få nok søvn og hvile.
• Vær kritisk til de negative tankene! Er de sanne, realistiske og nyttige? Forsøk også å utfordre de negative tankene. Spør deg selv hva du ville rådet andre til å tenke eller gjøre i samme situasjon, eller finn ut hvilke tanker det ville vært mer nyttig å tenke.
• Spør deg selv hva som er viktigst: å være perfekt eller leve et meningsfullt liv?
• Sett av korte perioder til å skrive om og tenke på problemene. Før gjerne dagbok. Prøv ellers å fokusere på positive, lystbetonte handlinger.
• Fortell om følelsene dine til venner, men husk å også være sammen med dem for å få positive opplevelser og andre ting å tenke på!

LES OGSÅ: Marianne jobbet så hardt at kroppen til slutt sa stopp: - Jeg hadde en hvilepuls på over hundre