Opplæring trenger ikke skje i skolen
Stadig flere unge faller ut av skolesystemet og arbeidsmarkedet. Seniorene på arbeidsplassene bør kunne fungere som mentorer for skoletrøtt ungdom.
Som et tiltak mot frafall i videregående skole, foreslår Oslo Høyre å innføre et frivillig ekstra skoleår mellom ungdomsskolen og videregående. Begrunnelsen er at «vi som samfunn ikke har råd til at mennesker faller utenfor arbeidslivet før de har startet».
Begrunnelsen er god. Men løsningen vitner om en manglende forståelse for problemet. For hvordan inkluderer man mennesker som ekskluderes fra arbeidslivet? Ved å gi dem arbeid.
Vi trenger sårt en reform som gir en håndsrekning til dem som ikke kommer inn i arbeidslivet fordi de mangler papirer fra videregående skole.
Behovet er stadig mer påtrengende: Andelen unge som verken er i jobb eller utdanning, har økt de siste årene. 9 prosent i aldersgruppen 15-29 er verken i jobb, utdanning eller opplæring – opp fra 7% i 2008. Særlig én gruppe havner utenfor arbeidslivet, nemlig de som ikke har fullført videregående skole. Det viser OECD-rapporten Investing in Youth: Norway som ble lansert 5. april.
Hos oss er det i mye større grad enn i andre OECD-land de som faller fra videregående, som havner utenfor arbeidslivet. Det gjør isolasjonen verre og mer påtakelig, ifølge rapporten. Skillet mellom de som inkluderes og de som ekskluderes i arbeidslivet er altså spesielt sterkt i velferdsstaten Norge. De som havner utenfor arbeidslivet, har betraktelig høyere risiko for dårlig psykisk og fysisk helse. Og de blir oftere deprimerte og engstelige enn unge i samme situasjon i EU-land.
Hva er det som har gått galt her? Jeg vet ikke helt, men problemet er neppe at folk går for lite på skole. Mon tro om det kan skyldes en utvikling på arbeidsmarkedet de siste tiårene som i større grad krever formelle papirer for å slippe inn? Et arbeidsliv i både privat og offentlig sektor som er mer konkurransepreget, mer opptatt av kortsiktige mål og resultater, og mer utålmodig med dem som ikke kan yte 100% fra starten av?
70 prosent av de som har falt fra videregående, forblir utenfor jobb og utdanning i mer enn ett år. Det hindrer dem i å utvikle ferdigheter og skaffe arbeidserfaring, som kan være nødvendig for å komme inn i arbeidslivet, stadfester rapporten. Det er disse ferdighetene og denne arbeidserfaringen vi må sørge for.
Hvordan?
Opplæring trenger ikke skje gjennom skolen. Den viktigste læringen i de fleste yrker skjer på arbeidsplassen. Da må man jo først slippe til på arbeidsplassen. Hvem foretar opplæringen? De som kan det – de som har jobbet lenge i et yrke.
En mulighet kunne derfor være å bygge en bro mellom unge og seniorer – mellom de som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet og de som sliter med å bli der.
Unge utenfor arbeid og utdanning kunne få prøve seg i forskjellige yrker – som assistenter innen eldreomsorg og barnehage, eller i kommunens tekniske tjenester – under veiledning av seniorer som kanskje ikke orker å ta de tyngste løftene, men som har verdifull erfaring og ferdigheter å overføre. En slik bro mellom generasjonene vil ikke være noe nytt. Det er slik kunnskap alltid har blitt overført i praktiske yrker: ikke i skolen, men i praksis.
I tillegg til at vi slik kan skape et mer inkluderende arbeidsliv for de unge, kan den nye broen inn i arbeidslivet løse et annet problem på samme tid. Som LO har påpekt, risikerer mange å få en uholdbar lav pensjon med pensjonssystemet som ble innført i 2011, dersom de ikke klarer å stå lenge nok i arbeid. Seniorer som kjenner på slitasjen i tunge jobber, kan kanskje orke et par år ekstra hvis de får bruke deler av arbeidstiden som veileder i en slik mentorordning.
Ved å bygge en bro mellom generasjonene, kan vi slå to fluer i en smekk: Flere «slitere» i tunge yrker kan klare å jobbe lenge nok til å tjene opp en god pensjon, uten at det går på helsen løs. Og mange unge som i dag ikke har anledning til det, vil kunne bidra til samfunnets verdiskapning i et helt yrkesliv.
Vi må tenke mer på hvordan dette kan gjøres. Det er uansett ingen enkel oppgave. Det vil koste penger. Men vi sparer mer enn vi bruker. For kostnaden for samfunnet ved at unge mennesker blir stående varig utenfor arbeidslivet, er større.
Forslaget til Oslo Høyre begynner i feil ende. Det er selvsagt fint om man kan redusere frafallet i videregående skole. Men det fjerner ikke skillet mellom dem som fullfører og dem som ikke fullfører, og det gjør ikke et ekskluderende arbeidsliv mer inkluderende.
Læring skjer ikke bare på skolebenken. Og siden man lærer så lenge man lever, kan man håpe det ikke er for sent for politikere å lære dette. Gjør jobben: Gi folk en jobb!
