En studie har undersøkt hvordan lærere og rektorer arbeider for å støtte elevers psykiske helse gjennom skolens praksis. Deltakerne i undersøkelsen etterspør ikke først og fremst mer kompetanse på psykisk helse, men heller godt tverrfaglig samarbeid og støtte fra andre profesjonelle.
I Ottawa-charteret for helsefremmende arbeid fremheves det at helse skapes i hverdagslivets kontekst (WHO, 2001). Professor Arne Holte uttrykker dette slik: «Det er ikke i helsevesenet helsen produseres. Den produseres der folk lever sitt liv - i familien og barnehagen, på skolen og arbeidsplassen, i idretten og kulturlivet, og på aldershjemmet. Familien, barnehagen og skolen er viktigst. Bedre helsetjenester har relativt liten effekt på befolkningens helse. Det er det vi gjør ellers som teller» (Holte, 2012). Fordi skolen når alle unge i en alder der psykiske helseproblemer kan oppstå og utvikle seg til mer alvorlige vansker, kan den være en viktig arena for å forebygge psykiske helseutfordringer for barn og unge.
Skolens personale kan bidra til å avdekke psykiske helseutfordringer og henvise elevene til ulike hjelpeinstanser. I tillegg kan skolehverdagen innrettes slik at elever opplever trygghet, tilhørighet, mestring og støttende relasjoner, som har vist seg å være av stor betydning for barn og ungdoms psykiske helse.
Både norsk og internasjonal forskningslitteratur har vist at lærere opplever manglende kunnskap og ferdigheter i å støtte barn og ungdommers psykiske helse (Askell-Williams & Cefai, 2014; Ekornes, 2015). Flere studier peker på at lærere ofte opplever det å gi støtte til elever med psykiske helseutfordringer som en ekstra byrde på toppen av en allerede tung arbeidsbelastning, og videre at dette kan gi opphav til rolle-relatert press (Ekornes, 2016; Mazzer & Rickwood, 2015). Hensikten med studien som presenteres i denne artikkelen, var derfor å utforske hvordan lærere og skoleledere kan støtte elevers psykiske helse gjennom sin daglige praksis med undervisning og læringsarbeid. (Se note 1 nederst i artikkelen)
Studien har en kvalitativ tilnærming, der rektorer fra ti ungdomsskoler ble invitert til individuelle intervju i perioden januar til juni 2016. I tillegg ble seks fokusgruppeintervju med til sammen 36 lærere fra fire ungdomsskoler gjennomført i samme periode. Fokusgruppene var sammensatt av 3-8 lærere som jobbet på samme skole, men med undervisning på ulike trinn og i ulike fag.
Psykisk helse som del av læringsarbeidet
I intervjuene forteller både lærere og rektorer om hvordan de i sitt daglige arbeid forsøker å støtte elever som av ulike grunner har psykiske helseutfordringer. Lærerne og rektorene vurderte god psykisk helse som et fundament for læring, og så dermed på arbeidet med å støtte elevers psykiske helse som en del av lærerens arbeid med å fremme elevenes læringsprosesser. En av rektorene uttrykte dette slik:
«Hvis en elev ikke har det bra, så er det ikke grunnlag for læring. For hvis en elev ikke har det bra med seg sjøl, så er tankene på helt andre steder. Så derfor så er det vesentlig at skolen jobber med elevenes psykiske helse.»
Lærernes arbeid med å støtte elevers psykiske helse ble i analysen delt inn i to hovedtema. Det første hovedtemaet handler om hvordan lærere støtter enkeltelever i å mestre læringsarbeidet sitt til tross for psykiske helseutfordringer. Det andre hovedtemaet handler om hvordan lærere kan støtte elevers psykiske helse ved å arbeide med elevenes skolekontekst.
Individuell støtte
Både rektorene og lærerne understreket hvor
