- Er det en sykdom i seg selv å være jente?

Er unge jenter psykere enn før? Forskningen sier ja. I dag er syv prosent av jenter mellom 15 og 17 år, og ni prosent av jenter mellom 18 og 20 år, diagnostisert med en psykisk lidelse, ifølge FHI. Fra 2011 til 2016, har andelen unge jenter som er registrert med psykiske lidelser, økt med 40 prosent.

De vanligste lidelsene blant jenter er angst, depresjon, spiseforstyrrelser og tilpasningsvansker. Det finnes ingen tilsvarende økning blant gutter. Hva er det som skyldes denne økningen blant tenåringsjenter?

Lignende studier har blitt gjennomført i USA. Tallene viser at forekomsten av psykiske lidelser blant unge jenter økte etter 2010 – på samme tid som smarttelefonene kom i bruk hos mange av oss, og da flertallet av befolkningen begynte å bruke sosiale medier.

– Det er naturlig å tenke at sosiale medier og økt skjermbruk kan være en av årsakene til økningen, det vil passe godt til tiden, men dette vet vi ikke med sikkerhet, forklarer Pål Surén, som er barnelege og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Hva fører til psykiske helseplager blant unge jenter?

Problematisk oppvekst, mobbing, ressursfattigdom, vanskelig hjemmeliv, sosial eksklusjon, rus, problemer i skolen, gener (sårbarhet) og inaktiv fritid er blant risikofaktorene for psykiske lidelser – og disse har vært stabile over tid.

Nevnte risikofaktorer finnes i dag også, men andre mulige forklaringer har blitt mer fremtredende, slik som for eksempel stress på skolen, forventninger, følelsen av ikke å strekke til eller prestere på alle områder, individualisering, at man alltid er online og måling/testing.

– Undersøkelser viser at både skole- og kroppspress er drivende faktorer for psykiske helseplager. Det har ikke skjedd noe spesielt med skolekravene de siste årene, men det subjektive presset kan føles større enn før. Sosiale medier er en slags pådriver, da det er med på å forsterke presset som allerede er der fra før, sier Surén.

Økt åpenhet om psykiske lidelser kan også være en mulig forklaring – kanskje flere søker hjelp for sine problemer, sammenlignet med tidligere.

– Det jeg er litt forundret over, er at denne åpenheten bare gir utslag blant unge jenter. Vi ser ingen økning av psykiske lidelser blant andre pasientgrupper, sier Surén, og legger til:

– Det er flere jenter som får diagnoser i spesialisthelsetjenesten, noe som betyr at de blir henvist, og hvem er det som står bak henvisningene? Jeg tror foreldrebekymring kan være en medvirkende årsak til økningen.

Til tross for økningen, viser også undersøkelser at unge jenter generelt har det bedre enn noen gang.

– Livskvaliteten rapporteres som god. Og de aller fleste som sliter med psykiske plager, vil få det bedre – mange av diagnosene går over, og man vil kunne leve et godt liv, sier Surén.

LES OGSÅ: Mobbeofre har mye høyere risiko for alvorlig selvskading

Flere unge jenter bruker antidepressiva

Bruken av antidepressiva blant unge jenter i alderen 15-19 år, har økt med 85 prosent fra 2010 til 2016. Forskere vet lite om mulige bivirkninger blant unge – det har blitt diskutert om det kan gi økt fare for selvskading eller selvmord, men det er generelt rapportert lite alvorlige bivirkninger.

– Virkninger av antidepressiva har i stor grad blitt undersøkt hos voksne mennesker. Hvordan det kan påvirke hjernen til barn og ungdom over lengre tid, vet vi ikke så mye om. Hvis de har så store plager at det er behov for medisiner, er det bra at de får dem, men om medisinene gis på et for tynt grunnlag, er det ikke bra – spesielt ikke over lengre tid, sier Surén, og legger til:

– Som et generelt prinsipp skal aldri medikamenter være førstevalg ved behandling – det skal alltid iverksettes andre tiltak først. Ved psykiske lidelser skal det settes i gang psykososiale tiltak både i skolen og hjemme, også kan medikamenter vurderes dersom man ikke kommer i mål med behandlingen. Men det skal aldri være eneste tiltak.

Én av fem har psykiske plager

Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) har 20 prosent av alle barn og voksne, psykiske helseplager/psykiske lidelser. Det er urovekkende mange. Og i Norge, er unge jenter ekstra sårbare.

– Er det en sykdom i seg selv, å være jente? undrer psykolog Peder Kjøs.

Kjøs har jobbet med unge mennesker i mange år, og er blant annet kjent fra tv-serien «Jeg mot meg» og podkasten «Hos Peder», hvor han snakker med unge mennesker om psykiske problemer.

– Å gå fra barn til voksen er en forvirrende, utfordrende og vanskelig tid, og de fleste vil oppleve tøffe perioder. Men er det en sykdom? Jeg tror det er viktig å se på utfordringene som oppstår som en oppgave, ikke en lidelse.

Peder mener at noe av grunnen til at tenåringsjenter sliter mer i dag enn tidligere, er sosiale medier.

– Man sammenligner seg selv med menneskene man ser på sosiale medier, og de viser seg fra sin beste side. Og så sammenligner man med sitt eget gjennomsnitt. Du kan ikke forvente at ditt liv skal være slik andre fremstiller sitt liv på sosiale medier. Mange glemmer det, sier han, og legger til:

– Alle har sine utfordringer, og ved å være åpen om det, vil andre føle seg mindre ensomme. Det har blitt mer akseptert – det er helt normalt å slite litt.

Selv om kanskje ikke alle som søker hjelp for psykiske problemer, har en psykisk lidelse, vil det alltid være noen som er alvorlig syke, og som i aller høyeste grad har behov for hjelp.

– Det begås 500 selvmord i Norge hvert år, så det er viktig å ta psykiske lidelser på alvor. Og de som sliter, må gjøre noe for seg selv for å få det bedre. Men generelt synes jeg at vi skal roe oss ned litt, og ikke skremme de unge jentene for mye. For de fleste klarer seg helt fint.

LES OGSÅ: - Et tabu er jo om all åpenhet om psykisk sykdom egentlig er positivt

Hva er normale plager, og hva er et tegn på psykisk sykdom?

Hvor går egentlig grensen – hvordan kan man skille «vanlige» tenåringsproblemer fra psykiske helseplager- og lidelser?

– Jeg synes jo at også normale tenåringsproblemer skal tas på alvor, men ikke i den forstand at ungdommer skal skjermes og hjelpes hele tiden. Det er normalt og sunt å ha det vanskelig, å møte motgang, å tvile på seg selv, å måtte streve for å få det til; det som ikke er så bra er å trekke seg tilbake, gi opp, og måtte ha hjelp til alt mulig.

Ifølge Kjøs bør ungdom oppmuntres til å prøve selv, gjøre en innsats, og bruke kreftene sine til sitt eget beste. Men det er samtidig noen som har det så vanskelig at de får til veldig lite, og det bør man ta på alvor.

– Når ungdom isolerer seg, trekker seg tilbake, gir opp, virker konstant deprimert eller engstelig, kan det være bra å søke hjelp, for eksempel hos helsesøster eller psykolog. Det samme gjelder når ungdom ruser seg, bruker vold, gjør kriminelle handlinger, skader seg selv eller andre, eller på andre måter ødelegger for seg selv, sier Kjøs, og fortsetter:

– Skillet mellom alvorlige psykiske plager og «vanlige problemer» handler mer om grad enn om noe absolutt, unntatt når det gjelder helt spesielle og uvanlige ting som å høre stemmer og andre former for tydelig realitetsbrist, altså en veldig avvikende virkelighetsoppfatning. Men dette er sjeldne tilstander.

I flere år ble sønnen til Ann-Mary mobbet: - Han sa: «Mamma tør du sende meg på skolen? Det er ikke sikkert at jeg kommer levende hjem igjen»

Hva bør foreldre gjøre?

Noen foreldre mener at tenåringsperioden er den vanskeligste gjennom barnets oppvekst, og det er ikke uten grunn. Det er naturlig at tenåringer vil løsrive seg fra foreldrene sine, og mange er litt opprørske, mens andre trekker seg tilbake og isolerer seg – spesielt jenter.

– Foreldre kan fange opp vanlige og uvanlige problemer ved å være nær ungdommen sin. Allerede tidlig i barndommen er det viktig å utvikle et nært og åpent forhold, med god kommunikasjon. Dette oppnås best ved at foreldrene selv er rimelig modne og avbalanserte, sier Kjøs.

Foreldre som for eksempel reagerer hysterisk med angst, sinne eller overdrevne «tiltak» når noe er vanskelig, risikerer at ungdommen trekker seg unna istedenfor å komme til dem når det er noe.

– Foreldre må ha en realistisk forståelse av at livet er vanskelig, men mulig, og at det ikke er deres oppgave å skjerme ungdommen mot livet, men å sette ungdommen i stand til å håndtere livet selv, sier Kjøs, og legger til:

– Da gjelder det å være passe nær, men likevel gi rom, og å være til stede som en voksen det er godt å snakke med; en klok, balansert og moden voksenperson, som har et rimelig greit grep om sitt eget liv. Når det gjelder tidspunktet for å kontakte en psykolog, tenker jeg at man kan gjøre det når man synes det trengs. Det bør ikke være slik at det å kontakte en psykolog skal være et symbol på at «nå er det skikkelig ille». Gjør det når du tenker at det kan være nyttig.

LES OGSÅ: Også barn kan få alvorlige psykiske lidelser, noe som vil påvirke hele familien