- Brøt kravet til forsvarlig helsetjeneste

13. september i fjor ble Thoralf Eriksen (59) det som framstår som et tilfeldig offer ved båthuset ute på Nakholmen i Oslofjorden. En 28-år gammel mann fra Litauen gikk ifølge tiltalen løs på Eriksen med knyttnevene, sparket ham mens han lå nede og slo ham med en spade og en søppeldunk av metall. Eriksen døde på stedet.

28-åringen er tiltalt for drap. Saken er berammet for retten 27. august.

I mai skrev Dagbladet om hvordan tiltaltes dager var før drapet på Nakholmen skjedde.

28-åringen ble på det tidspunktet fulgt opp poliklinisk ved Asker DPS, Vestre Viken HF. Tre dager før drapet var 28-åringen så utagerende at venner tok ham med til Legevakten i Asker og Bærum for å få ham tvangsinnlagt.

Da ble det avtalt oppfølgende konsultasjon dagen etter ved Asker DPS. Tiltalte møtte ikke, og det begjæres tvungen legeundersøkelse. Mannen kom til Legevakten sammen med en medfølger. Legevakten finner at det ikke er grunnlag for tvangsinnleggelse.

Brutt forsvarlighetskriteriet

Etter drapet på Nakholmen, opprettet Fylkesmannen i Oslo og Akershus en tilsynssak av Asker DPS, Vestre Viken HF og Asker og Bærum Legevakt. I juli i år falt konklusjonen.

Bærum kommune har brutt forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven, viser tilsynsrapporten Dagbladet har fått innsyn i. Asker DPS har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven. Sistnevnte har også brutt kravet til journalføring.

«Behandlingen pasienten fikk innebærer mange og alvorlige brudd på god klinisk praksis», skriver Fylkesmannen i sin tilsynsrapport.

Tilsynsrapporten er undertegnet av Gaute Skirbekk, fungerende avdelingsdirektør ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

- Dette er en særdeles alvorlig sak. Både når det gjelder Asker DPS og Asker og Bærum Legevakt, finner vi klare brudd på forsvarlighetskravet. Det er snakk om to forskjellige lovbrudd, sier Gaute Skirbekk til Dagbladet. Han legger til at han syns det er trist de finner det de finner.

Da den tiltalte 28-åringen kommer på Legevakten dag to, er det kjent at det foreligger en voldsrisiko.

- Når det er kjent at personen har en voldsrisiko, er det en alvorlig svikt at denne ikke er grundig vurdert. Svikten er så alvorlig at den er under minstekravet av hva man kan forvente ved en legevakt. Vurderer man at det er nærliggende og alvorlig fare for vold, ja da skal man legge inn pasienten, sier Skirbekk.

Familien til den drepte i Nakholmen-saken har mottatt Fylkesmannens konklusjon i tilsynssaken. De forteller til Dagbladet at de blir oppgitt og føler seg maktesløse når rapporten viser at store, sentrale helseinstitusjoner har sviktet.

- Vi blir oppgitte når vi i ettertid ser at Thoralf ble drept fordi flere behandlingsinstitusjoner ikke har gjort jobben sin, sier de pårørende til Dagbladet.

Ny lov for mindre tvang

1. september i fjor, altså bare kort tid før drapet, ble Psykisk helsevernloven endret for å få ned bruken av tvang i psykiatrien. Med den nye loven er det ikke lenger lov å tvangsinnlegge noen så lenge de har det lovteksten kaller «samtykkekompetanse».

Unntaket er om pasienten er til fare for eget liv eller for andres liv eller helse, hvilket legevakten vurderte den nå drapstiltalte mannen til ikke å være.

Legevakten skriver i sitt tilsvar at det i perioden før 1. september i fjor har vært internundervisning ved Legevakten, med fokus på endringene i Psykisk helsevernloven og økt fokus på selvbestemmelse.

«Spesielt med bakgrunn av «Lov om endring i psykisk helsevernloven» av 01.09.2017 ble det vurdert at pasienten verken manglet samtykkekompetanse, det ble heller ikke oppfattet at pasienten utgjorde en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv og helse», skriver legevakten i sitt tilsvar til Fylkesmannen.

Gaute Skirbekk hos Fylkesmannen mener betydningen av farekriteriet har blitt litt borte i diskusjonen rundt det nye vilkåret om samtykkekompetanse.

- Farekriteriet skal trumfe samtykkekompetanse. Her var farekriteriet så opp i dagen. Det var kjent at det forelå bekymring for vold. Legevakten gjør ikke en grundig nok vurdering av voldsrisikoen. Om han var samtykkekompetent, spilte egentlig ikke noen rolle da, sier Skirbekk.

Ikke vurdert grundig nok

- Når det foreligger nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse, gjelder ikke vilkåret om samtykkekompetanse. Dette framgår tydelig av lovteksten og har vært tydelig kommunisert i Helsedirektoratets omtale av lovendringene i psykisk helsevernloven, fortsetter han.

- Kunne drapet vært unngått?

- Hadde pasienten vært innlagt den dagen, vil det i ettertid selvsagt være lett å si at dette kunne ha endret hendelsesforløpet. Vi har imidlertid ikke sagt at pasienten burde vært innlagt, bare at legevakten ikke har gjort en grundig nok vurdering av om farekriteriet var til stede den dagen, sier Skirbekk.

Fylkesmannen sier de forventer at helseinstitusjonene benytter hendelsen til læring for å forhindre at noe liknende skjer igjen.

I tiden før drapshendelsen fant sted, ble tiltalte fulgt opp poliklinisk ved Asker DPS. Hans faste behandler sluttet kort tid før hendelen.

- Vi finner at behandlingen ved Asker DPS ble svært forandret, men uten at dette var begrunnet i at endringene var i tråd med pasientens psykiske tilstand og behov, sier Skirbekk.

Under konsultasjonen ved Asker og Bærum legevakt framkommer at pasienten ikke har tatt antipsykotiske medisiner på to måneder.

- Den medikamentelle behandlingen ved Asker DPS ble betydelig endret, uten at vi finner en vurdering av hvor forsvarlig det var, blant annet med tanke på eventuell økt voldsrisiko. Vi finner heller ingen kompensatoriske behandlingstiltak, sier Skirbekk.

Var utilregnelig

I forbindelse med tilsynssaken vurderte politiet å åpne etterforskning av en eventuell feilbehandling. Det kommer de ikke til å gjøre.

- Saken er henlagt, da det ikke er rimelig grunn til å etterforske om det foreligger et straffbart forhold, svarer politiførstebetjent Frode Andreassen i en e-post til Dagbladet.

28-åringen er tiltalt for drap. Påtalemyndigheten mener han bør dømmes til tvungen psykisk helsevern, da de sakkyndige i saken mener han var psykotisk på gjerningstidspunktet. Han er altså strafferettslig utilregnelig.

Familien til offeret Thoralf Eriksen syns det er kritikkverdig at tiltalte selv kunne velge å slutte å ta medisiner uten at helsevesenet grep inn.

- Vi synes det må være en systemsvikt når vedkommende kan velge å avslutte sin behandling fordi han ble erklært samtykkekompetent, for så umiddelbart etterpå drepe vår bror. Det er en merkelig runddans når man er samtykkekompetent en dag, begår et drap neste, for så å bli erklært for syk til å kunne straffes, sier de pårørende.

Tiltaltes advokat Frode Sulland har bare sett konklusjonen av tilsynssaken, og har så langt ikke hatt anledning til å sette seg inn i begrunnelsen for avgjørelsen da Dagbladet snakker med ham. Hvorvidt behandlingen tiltalte fikk, eller mangel på dette, vil være en del av hans forsvar, vil han foreløpig ikke uttale seg om.

- Det er klart det er interessant at fylkesmannen har konkludert som han har gjort, sier Sulland.

Avdelingsoverlege ved Legevakten i Asker og Bærum, Germar Schneider, sier til Dagbladet at de vil ta tilsynsrapporten til etterretning.

- Vi vil ta det opp når alle involverte er tilbake fra ferie og ta det med i vårt videre kvalitetsarbeid, sier Schneider.

Han har så langt ikke fått finlest rapporten, men vil gå grundigere gjennom den når ferien er over.

- Vi er åpne for å måtte endre på rutinene våre, sier han.

I en e-post til Dagbladet skriver Asker DPS at de beklager hendelsen på det aller sterkeste.

- Vi ser at kontinuitet i behandling og oppfølging ikke har vært god nok fra vår side i de siste månedene før den tragiske hendelsen og vi tar Fylkesmannens vurderinger og konklusjon svært alvorlig, skriver Heidi Skeimo Berge, avdelingssjef ved Asker DPS i et svar til Dagbladet. Hun legger til:

- Vi har i etterkant gjennomgått saken grundig, og har iverksatt tiltak som skal bidra til å sikre gode overganger både ved skifte av behandler og behandlingsnivå. I tillegg kvalitetssikrer vi dokumentasjon og journalføring ytterligere.

- Også når pasienter behandles frivillig, vil vi i framtida være mer aktivt oppsøkende og følge dem tettere dersom de uteblir fra avtalt behandling, skriver Berge.