- Dette er uten tvil Pia Tjeltas hittil beste rolletolkning. Morskraften er ekstrem!
Terningkast: 6
Hvordan kan man se på noen at de ikke har det bra? Finnes det en egen oppskrift man må følge dersom man sliter? Når er man psykisk syk? Når sliter man nok til at man blir fanget opp av systemet? Når har man rett på å få hjelp?
Disse spørsmålene tar skuespiller Tuva Novotny (38) opp i spillefilmdebuten «Blindsone». En film som retter søkelys på psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. Svenske Tuva har både skrevet manus og hatt regi på filmen. Hun har lagt handlingen til Norge, med norske skuespillere.
«Blindsone» handler om tenåringsjenta Thea (spilt av Nora Mathea Øien) og hennes usynlige, indre kamp. Hun har det tilsynelatende bra, men en kveld velger hun å hoppe ut av vinduet i leiligheten hun bor i med foreldrene Maria (spilt av Pia Tjelta) og Anders (spilt av Anders Baasmo Christiansen), og lillebroren Bjørn (spilt av Teodor Barsnes-Simonsen). Det kommer som et sjokk på Maria, og vi følger henne gjennom en kveld med angst, frustrasjon, handlingslammelse og total sorg. Dette er en film om en mors og en fars kamp om å forstå det ubegripelige.
«For hadde ikke Thea det bra?» undrer foreldrene. Jo, de hadde ikke fått noe annet inntrykk. Hun hadde venner på skolen, var aktiv med håndballen og viste omsorg for de rundt seg. Hun hadde riktignok opplevd vonde ting tidlig i livet, men fagfolk som fulgte henne opp i tidlige barneår hadde konkludert med at alt var bra. Nå. Men var det virkelig det?
Den 98 minutter lange filmen er tatt opp i én tagning
Filmen begynner med at vi er flue på veggen når Thea og venninnen Anna (spilt av Ellen Heyerdahl) er på håndballtrening. Den klassiske garderobescenen er med. Tenåringsjenter kan være fæle med hverandre. «Skal du ikke dusje? Æsj!» gjør vondt når man er ung og usikker. Men Thea og Anna har hverandre.
Vi blir med når de tar følge hjem fra skolen. De snakker om alt og ingenting. Hvilke lekser de har, at de synes jentene i klassen, som bruker en halvtime på å sminke seg før håndballtreningen, er tåpelige og de diskuterer hva de skal skrive om på skolestiloppgaven. «Noe om andre verdenskrig», forklarer Thea at hun har tenkt seg ut.
Når venninnen Anna sier at hun ikke forstår matteleksene følger Thea opp med at hun bare kan ringe henne senere på kvelden om hun står fast med noe. De smiler og ler til hverandre. Alt ser tilsynelatende bra ut. Når Thea kommer hjem holder Maria på å legge lillebroren Bjørn. Mor og sønn duller og tøyser med hverandre, og Thea må smile når hun hører latteren deres fra soverommet mens hun kler på seg pysjen. Maria roper at hun snart kommer for å hjelpe Thea med leksene.
Foreløpig er dette en kveld slik den kunne vært i en hvilken som helst annen familie. Det er bare det at Thea egentlig ikke har det bra. Hun skriver noe i en notisbok før hun ringer faren, som er på jobb, for å si god natt. Hun avslutter samtalen med å fortelle at hun elsker ham.
Så blir alt mørkt. Veldig, veldig mørkt.
Filmen varer i 98 minutter og er tatt opp i én tagning. Det at den er filmet som én lang sekvens gjør det hele ennå mer virkelighetsnært. Den fremstår nedstrippet og ekte, og teknisk sett er dette en film i klasse for seg selv. All honnør til fotograf Jonas Alarik og lyddesigner Peter Albrechtsen.
Skuespillerne gjør en formidabel jobb foran kamera, og dette er uten tvil Pia Tjeltas hittil beste rolletolkning i hennes nå 17 år lange skuespillerkarriere. Morskraften er ekstrem.
Vi lever i et samfunn hvor vi tror at vi er så åpne og opplyste om alle aspekter ved livet. Men hvor mange ganger har du ikke opplevd at du har sagt: «Jo da, det går fint!» når du egentlig har hatt lyst til å si: «nei, vet du hva, jeg har det egentlig ikke så veldig bra om dagen». Men du har droppet det fordi du ikke orker å gå der, eller fordi at du tror at den som spør egentlig ikke orker å høre etter. Disse holdningene må vi endre på, og dette bidrar «Blindsone» oss til å bli mer oppmerksom på.
Takk for at du har laget årets viktigste film, Tuva!
«Blindsone» har norgespremiere fredag 24. august.
