Dette er ett av de fem grunnleggende personlighetstrekkene som alle mennesker trolig har i større eller mindre grad.
Personer som skårer høyt på nevrotisisme bekymrer seg lett, og opplever oftere negative følelser, som frykt, sinne, frustrasjon, sjalusi, skyld og ensomhet. De har større tendens til å tolke vanlige situasjoner som truende, eller å føle at små utfordringer er håpløst vanskelige.
Og nå mener altså Ystrøm og kollegaene hans at dette trekket best kan si hvor stor risiko du har for å utvikle en hvilken som helst psykisk lidelse. Eller flere.
Forskningen viser også at det i hovedsak er genene dine som bestemmer personligheten din, og dermed risikoen for psykisk sykdom.
Derimot har oppveksten din trolig minimal innvirkning.
Alle psykiske lidelser henger sammen
- Før tenkte man at psykiske lidelser som depresjon, schizofreni, bipolar lidelse og rusbrukslidelse var helt separate sykdommer, sier Ystrøm til forskning.no.
Men de senere års forskning har vist at de ofte henger sammen. Har du én psykisk lidelse, øker risikoen for at du får flere. Og hvis en i nærmeste familie har en slik sykdom, øker risikoen din ikke bare for denne lidelsen, men også for alle de andre.
Dette ga forskerne en mistanke om at det kunne finnes en felles, underliggende faktor, som gir økt risiko for alle lidelsene.
Men hvilken faktor skulle det være?
- Samtidig har det også vært indikasjoner på at personlighet og psykiske lidelser følger hverandre, sier Ystrøm.
- Personer som har psykiske lidelser har systematisk en annerledes personlighet enn friske.
Det Ystrøm og kollegaene har gjort, er å forsøke å koble sammen disse dimensjonene. De spurte: Kan spesielle trekk i personligheten utgjøre den ene faktoren som ligger under alle de psykiske lidelsene?
Tvillinger kaster lys over arv og miljø
For å finne
