Når kroppen er en slagmark
Å bli utsatt for vold fra en som står deg nær, er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve. De som har levd med vold og overgrep av en kjæreste, partner, samboer eller ektemann, forteller om sår som aldri gror.
Årets utstilling på Nobels Fredssenter handler om Denis Mukwege og Nadia Murad, og om hvordan seksuell vold brukes, og har blitt brukt, som våpen i krig verden over. De to prisvinnerne fortjener stor hyllest for mot og engasjementet for menneskers rett til et liv uten vold og overgrep.
Vold mot kvinner er et globalt problem, som også rammer hardt i vår del av verden. Krisesentrene møter hvert år hundrevis av kvinner og barn som har fått skader både på kropp og sjel, i Norge, i fredstid, i hjemmet, av en de er glad i.
Nærmere 62.000 kvinner, 907 menn og 45.000 barn har bodd på krisesentrene de siste 25 årene. Her får overgrepsutsatte hjelp og beskyttelse og et rom hvor de kan være i fred fra vold. Krisesentrene har den viktige rollen som katalysator for å realisere kvinner, menn og barns grunnleggende menneskerett til et liv uten vold og overgrep. Krisesentrene gir også hjelp og beskyttelse til ofre for menneskehandel.
Nasjonale tall om vold og voldtekt i Norge viser at 8,2 prosent kvinner hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp). Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har opplevd å bli voldtatt i løpet av livet. Fire av ti kvinner som rapporterer om voldtekt forteller at det er partneren eller en tidligere partner som er voldtektsmannen. Av de kvinnene som opplevde voldtekt, var 44 prosent redde for å bli alvorlig skadet eller drept, og 29 prosent fikk alvorlige skader.
Vi blir alle opprørt når familier får en kjær datter, søster eller mor drept. Hvert fjerde drap i Norge er partnerdrap. I sju av ti drap hadde det vært registrert voldsepisoder i forkant.
På menneskerettighetsdagen, den 10. desember, arrangerte vi et frokostmøte sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet om dødelig vold i nære relasjoner. På møtet ble det fortalt mange historier om kvinner som har fått ødelagt livene sine på grunn av vold og overgrep.
En av historiene handlet om en eldre kvinne som hadde søkt hjelp på krisesenteret. Kvinnen hadde blitt utsatt for vold siden begynnelsen av 90 tallet, og det tok henne nesten 30 år før hun kom til et krisesenter. Hun ble sendt til røntgen av sin lege fordi hun fikk en kul i ansiktet. Det var en blodansamling som ville forsvinne etter hvert, men legen så samtidig at hun hadde mange gamle brudd i ansiktet sitt.
Det er voldsomt å tenke på hva denne kvinnen har vært gjennom. Da hun endelig møtte en som så og forsto hva hun hadde vært utsatt for, og som trodde henne, bestemte kvinnen seg for å komme til et krisesenter. Kroppen hennes hadde vært en slagmark gjennom tre tiår.
Å bli utsatt for vold fra en som står deg nær, er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve. De som har levd med vold og overgrep av en kjæreste, partner, samboer eller ektemann, forteller om sår som aldri gror. Studier viser at voldsutsatte kvinner som kommer til krisesentrene har dårligere livskvalitet enn soldater som har tjenestegjort i krig, eller andre grupper som har opplevd trussel om død. Kroppen og helsen blir ødelagt.
– Det var som å leve i en krigssone, sier en voldsutsatt ved et av våre krisesentre. Hun var 35 år og levde ni år i et forhold preget av psykisk terror og fysisk mishandling, før hun endelig klarte å flykte. Hun har vært gjennom flere operasjoner etter skadene hun ble påført. Hun er nå ufør og kan ikke jobbe.
– Det var som å være hovedpersonen i en grøsserfilm, sier en annen kvinne som har levd store deler av sitt liv på skjult adresse i frykt for at overgriper skal finne henne og barna. Hun er en av rundt 1000 personer, i all hovedsak kvinner, som må leve i skjul på grunn av trusler og vold i Norge i dag. Familien byttet navn og flyttet til hemmelig adresse. Forfølgeren fant dem likevel.
– Jeg veit nesten ikke hvor mange ganger jeg ble solgt. Det er vanskelig å se på seg selv som et menneske som hører til i den normale verden. Det er som om jeg ikke hører til noe sted – jeg passer ikke inn, verden kan aldri bli min, sier en kvinne som ble solgt som sexslave i Norge og som fikk hjelp på et krisesenter.
I høst har vi samarbeidet med Sametinget om å rette oppmerksomheten mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i samiske samfunn. 49 prosent av samiske kvinner har blitt utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i løpet av livet. Svikt i hjelpeapparatet kan også føre til at samiske kvinner ikke får den hjelpen de har krav på. I Tysfjordsaken var det de overgrepsutsatte som selv måtte stå fram og ta affære før systemet begynte å reagere. Det samiske samfunn ønsker endring, men de kan ikke stå alene.
Det er et brudd på menneskerettighetene når myndighetene ikke tar grep for å hindre vold. FNs kvinnekommisjon har flere ganger kritisert norske myndigheter for manglende forebyggende arbeid med vold mot kvinner. De er bekymret over det høye antallet henleggelser og frifinnelser og de milde straffene som gjerningsmennene i volds- og voldtektssaker får.
FN mener det er nødvendig både med lovendringer og forebygging, i tillegg til opplæring av politi og dommere og generelle holdningskampanjer for å få flere forbrytere dømt.
Det er på høy tid at norske myndigheter feier for egen dør. Regjeringen må få på plass en nasjonal, helhetlig handlingsplan og krisesentrene, som er voldsutsattes beskyttelses- og hjelpetilbud, må sikres tilstrekkelig og forutsigbare ressurser. Ofre for menneskehandel må beskyttes mot re-trafikkering og sikres rettsvern.
Kvinner og deres barn skades for livet. Kroppene deres er blitt en slagmark for en krig som foregår i det skjulte. Den vi ikke ser eller hører. Den forties og skjules for omverden. Ingen skal måtte leve et liv med vold og overgrep. Det haster med å styrke innsatsen. For det nye året ønsker vi oss kvinnefred og rettsvern verden over.
