Kim-André Moen er på kort tid blitt en viktig ansatt i vaskeriet på Sagenehjemmet etter å ha gått uten jobb i flere år. – Her har jeg lyst til å fortsette, sier 34-åringen.
Stanser sløsing med arbeidskraft
Her gjør Kim-André Moen (34) noe som flere hundre tusen andre nordmenn ikke får anledning til, nemlig å jobbe. Nå skal denne gruppen krympes.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Utviklingshemmede, funksjonshemmede, ungdommer som har droppet ut fra skolen, innvandrere, personer med psykiske lidelser og menn og kvinner med hull i CV-en er i dag i samme båt. Mange arbeidsgivere vil ikke ha dem, selv om de både vil og kan jobbe, og ofte også har den nødvendige kompetansen til å fylle mange ulike typer stillinger.
Denne ekskluderingen er dårlig butikk for Norge.
Sigrun Vågeng, arbeids- og velferdsdirektør i Nav. Foto: Arne Ove Bergo.
– Én av fem i arbeidsdyktig alder står i dag utenfor arbeidslivet. Hvis en 20-åring ikke kommer i arbeid, medfører det 11 millioner kroner i direkte kostnader for samfunnet. I tillegg kommer blant annet tapte skatteinntekter, påpeker Nav-direktør Sigrun Vågeng.
– Mest av alt handler det likevel om tapte muligheter for enkeltmennesker. Det å få flere i jobb er derfor svaret på mange spørsmål.
Debatt: Stolthet og fordom i KS
«Vi inkluderer»
For nettopp å få flere i jobb, har Nav og NHO nå lansert prosjektet «Vi inkluderer» i samarbeid med flere arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, blant annet Virke, hovedorganisasjonen for handels- og servicenæringen. Prosjektet er del av regjeringens inkluderingsdugnad, som ble iverksatt i fjor sommer.
Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge. Foto: Virke.
– «Vi inkluderer» handler om å få flere i arbeid. Det er vårt største bidrag til en levedyktig velferdsstat, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.
– Mange står på utsiden av arbeidslivet, men det er rart fordi vi vet at mangfold lønner seg. Mer dialog mellom partene og bedre kjennskap til virkemidlene er nøkkelen for å lykkes, fortsetter Kristensen.
Han tror potensialet for å få flere i arbeid er stort.
– Det er litt over 200.000 virksomheter med ansatte i Norge. Nå må vi få bedriftslederne til å fokusere på å kvalifisere minst én hver blant dem som ikke er i jobb.
Enkelte virksomheter er allerede godt i gang.
– XXL har rekruttert inn over 500, og det Diakonhjemmet Omsorg gjør er også kjempefascinerende, sier Kristensen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Fem dager i uka
Diakonhjemmet Omsorg, som bl annet driver Sagenehjemmet på Bjølsen i Oslo, har inngått avtaler med blant annet Oslo kommune og Nav, som åpner døra inn til arbeidslivet for både innvandrerkvinner, utviklingshemmede og andre som har problemer med å få ordinært arbeid. Kim-André Moen er en av dem som har fått nyte godt av dette.
– Det ble mye spilling hjemme og mange sene kvelder med venner, forteller han om årene uten jobb.
De tok slutt for snart fire måneder siden. Da begynte Moen i varig tilrettelagt arbeid i vaskeriet på Sagenehjemmet, gjennom arbeidsmarkedsbedriften OPT (Oslo Produksjon & Tjenester), som eies av Oslo kommune.
– Nå jobber jeg fem dager i uka, døgnrytmen er snudd og jeg får ekstra med penger, sier Moen med et smil.
Minst like fornøyd er Helle Gjetrang, direktør for Diakonhjemmet Omsorg.
– Vi har 15-16 stykker fra OPT som jobber på vaskeriet, kjøkkenet og i kantina her på Sagenehjemmet. Det har vi mye igjen for. De skaper både bedre arbeidsmiljø og får ned sykefraværet, forteller Gjetrang.
Les også: – Jeg vil at andre skal se på meg og tenke "jeg vil gjøre som Emily" (Dagsavisen+)
– Bruke evnene de har
Diakonhjemmet driver også barnehager, og nå åpnes også disse arbeidsplassene for andre enn A4-ansatte. Der skal i første omgang to psykisk utviklingshemmede få plass.
– Dette handler ikke om at vi er snille, understreker Gjetrang.
– Dette handler om å la hver enkelt bruke evnene sine på best mulig måte. Det er utrolig hva mennesker kan mestre med tilrettelegging, veiledning og støtte i startfasen. Deretter går det av seg selv. Jeg tror det er mulig å inkludere mange hvis vi som ledere tør å satse.
For å få mer offensive ledere i så måte, må det også gulrøtter til, mener Virke-direktør Kristensen, og nevner faste kontaktpersoner i Nav og «enkle ubyråkratiske inkluderingstilskudd» i den sammenheng.
– Vi skal være en støttespiller og har flere typer tilskudd i en oppstartsfase, responderer Vågeng.
– Men det er kompetansen virksomhetene får tilgang på, som først og fremst gir meg troen på at vi kan lykkes med «Vi inkluderer», ikke tilskuddene.
Les også: - Som representant for pasientene i hele Oslo går vi sterkt imot nedlegging av Ullevål (Dagsavisen+)
Vi inkluderer-prosjektet
* I juni i fjor gikk startskuddet for regjeringens inkluderingsdugnad.
* Den innebærer at terskelen inn i arbeidslivet skal senkes, og at det skal bli lettere å ansette personer som står utenfor arbeidslivet.
* Som en del av dette har NHO og Nav sammen med arbeidsgiverorganisasjonene Virke, Spekter og KS og arbeidstakerorganisasjonene LO, YS, UNIO og Akademikerne, lansert prosjektet «Vi inkluderer».
* Prosjektet ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet og omfatter de tre fylkene Vestland, Oslo og Trøndelag.
* Det er ikke tallfestet hvor mange man håper å få i arbeid gjennom «Vi inkluderer»-prosjektet.
* Av statsbudsjettet for inneværende år går det fram at regjeringen «har satt som mål at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en».
Les også:
Lysbakkens fem krav i kampen mot økt ulikhet LO-sjefen: Sosial dumping gjør arbeidslivet utrygt Her er kjeltringene, menneskehandelen og den sosiale dumpingen i norsk arbeidsliv
Denne saken ble først publisert i Dagsavisen.no
