Ikke la uføre ta regningen
Mener statsråden at de som har blitt uføre på grunn av ryggproblemer og psykiske problemer, om det er det hun mener med «skakke nerver», skulle ha bitt tennene mer sammen for å bli stående i jobb?
Statsråd Anniken Hauglie argumenterer i sin kronikk i Dagbladet 25. september for at det er urettferdig at alderspensjonen for uføre i enkelte tilfeller kan bli litt høyere enn for en arbeidsfør som går av mellom 62 og 64 år, og lik for enkelte som står i full jobb til de er 65-66 år.
Det er bra at Hauglie viser omtanke for personer med lave inntekter og med dårlig pensjonsopptjening, men hun tilbyr dem likevel ikke en bedre pensjon. Hun mener at det eneste rettferdige, og som vil rette opp en slik urett, er at den som av medisinske årsaker har mistet muligheten til å jobbe og ble ufør, må få mindre.
FFO har sympati med alle som sliter, og som må bruke krefter på å stå i arbeidslivet. Mange funksjonshemmede som er heldig å komme i arbeid, kan slite fysisk og psykisk gjennom et helt yrkesliv.
Men dette er samtidig en god investering for en bedre pensjon for de aller fleste. Det er ingen tvil om at det stort sett alltid er lønnsomt å være i arbeid for den enkelte. Arbeidsføre vil kunne motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å fortsette i jobb etter at de fyller 62 år. Dette valget har ikke uføretrygdede.
Vi opplever derfor at sammenlikningen Hauglie gjør er spekulativ. Hun baserer hele argumentasjonen sin på at det er rettferdig at uføre får mindre enn de som «like fullt har trosset vonde rygger og skakke nerver, og bitt tennene sammen til de går av ved 67-årsalderen».
Mener statsråden at de som har blitt uføre på grunn av ryggproblemer og psykiske problemer, om det er det hun mener med «skakke nerver», skulle ha bitt tennene mer sammen for å bli stående i jobb? Vi kan opplyse Hauglie om at mange av disse har bitt både hardt og lenge før de har blitt uføretrygdet. Vi synes det er uverdig av en statsråd å sammenlikne svake grupper på denne måten.
Nei, Hauglie - dette holder ikke! Dersom du er opptatt av å anerkjenne sliterne, så gjør gjerne det. Men la ikke de uføre betale regningen. Din og vår store utfordring er å sikre at så mange som kan, fortsatt står i arbeid, slik at færre funksjonshemmede holdes utenfor arbeidslivet og til slutt blir uføretrygdet.
