Alle har en psykisk helse
Det er ikke noe motsetning mellom det norske temaet Gi tid og Selvmordsforebygging.
Oda Rygh bruker spalteplass i egen avis for å kritisere tematikken i Verdensdagen for psykisk helse i Norge. Hun lurer på hvorfor Norge velger å gi årets kampanje temaet «Gi tid» når World Mental Health Federation har «selvmordsforebygging» som sitt tema.
Vi er glade for at Rygh setter Verdensdagen på agendaen, men det er helt tydelig at Rygh ikke har satt seg inn i kampanjens formål eller vært aktiv deltager på en av de 2200 markeringene som har vært i år. Hadde hun gjort det, ville hun forstått hvilken kraft disse markeringene har for psykisk helse og at det ikke er noe motsetning mellom det norske temaet Gi tid og Selvmordsforebygging.
De fleste som markerer Verdensdagen jobber med psykisk helse på en eller annen måte. De er helsesykepleiere, leger, HR-sjefer, folkehelserådgiver, eller som frivillig eller ansatt i en organisasjon. Longyearbyen skole, Mortensrud OUS, mobilselskapet Dipper, Sarpsborg kommune og Norsk Friluftsliv er eksempler på disse. Likevel velger de i å delta i markeringen. De ser på dagen som en mulighet til å vie litt ekstra oppmerksomhet til psykisk helse. Andre har kanskje en annen kjernevirksomhet, men deltar på markeringen.
Det finnes mange verdensdager og 10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse - ikke psykiske lidelser. Det å jobbe med psykisk helse handler også om å jobbe for å forebygge og styrke, både for de som har en diagnose og de som ikke har det.
Kampanjen er en befolkningsaksjon med mål om å øke oppmerksomhet og kunnskap om hva vi som enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller samfunn kan gjøre for å styrke hverandres psykiske helse.
I begynnelsen, i 1992, handlet kampanjen mye om å bryte ned tabuer, og gi økt kunnskap om psykiske diagnoser for å redusere stigmatiseringen av personer som lever med en diagnose. Siden da har samfunnet utviklet seg, og vi har fått økt åpenhet. Heldigvis. Vi kan være enig eller uenig om psykisk helse får nok politisk oppmerksomhet. Kampanjen har aldri vært en politisk arena, men vi er sikker på at den har brøytet vei for politiske beslutninger og prioriteringer.
Som vertsorganisasjon for kampanjen på vegne av Helsedirektoratet, er vår oppgave å tilrettelegge for at flest mulig får eierskap til dagen. Vi jobber for at budskap og kampanjemateriell kan benyttes av arrangørene, og at vi gjenspeiler befolkningen i Norge.
Interessen for årets markering og tema sier oss flere ting:
Jo flere som får kjennskap til psykisk helse, jo mer åpenhet får vi. Det snakkes og skrives om psykisk helse, og flere historier kommer frem. I år har vi sett artikler om psykisk helse knyttet til kultur, levekår, ulike diagnoser, det å være en god venn, eldre, pårørende osv. Kampanjen favner bredt.
Mange er enige om at man skal se hverandre i hverdagen, være til stede for hverandre, og da må vi gi tid til hverandre. Årsakene til selvmord eller psykiske lidelser er sammensatt, men ingen får det vondt hvis vi kan sette av tid og se hverandre mer i hverdagen. To ungdommer fra Forandringsfabrikken omfavnet årets tema på en av de mange markeringene. De oppfordret til mer tid på ungdommen, men også at tiden brukes godt ved å være til stede og interessert. Dette er ungdommer som har erfaring fra et brukerperspektiv innen psykisk helse
Kampanjen har blitt mye større de siste årene, fordi flere synes det er enklere å jobbe med psykisk helse når tematikken er folkelig. I Norge markeres dagen på skoler, barnehager, bedrifter, kirker og moskeer, på gata osv. Interessen ville ikke vært like stor dersom vi kun fokuserte på diagnoser. Det betyr likevel ikke at de som ønsker å sette diagnoser på dagsorden på verdensdagen, ikke kan gjøre det. Tvert imot er både brukerorganisasjoner med og markerer dagen på sin måte. Fordi vi alle har en psykisk helse.
