Dagbladet er en del av Aller Media. Aller Media er ansvarlig for dine data på denne nettsiden.  Les mer

- Skammet meg over depresjonen

Artist og A1-vokalist Christian Ingebrigtsen var langt nede psykisk da han flyttet tilbake til Norge. Nå har han funnet grepene som holder ham i balanse.

Christian Ingebrigtsen (42) har levd popstjernedrømmen. For 20 år siden kom det britiske boybandet A1 med sin debutplate, og slo gjennom internasjonalt som store stjerner og ungpikehelter.

Christian Ingebrigtsen er blitt en voksen mann nå, og ser på A1 den mest hektiske A1-perioden som en utrolig flott tid.

STUET BORT: Christian Ingebrigtsen hadde ingen glede av A1-trofeene, og stuet dem bort. Nå henger på på veggen i hans nye studio. Foto: Anders Grønneberg

- I dag er jeg først og fremst meg selv, artisten Christian Ingebrigtsen. Og nå fram til jul blir det en hektisk periode med kirkekonsertserien «Vår jul». A1 er et sideprosjekt, men popstjernelivet har ikke bare vært enkelt, sier han.

Ikke leve - ikke dø

Han nøler med å fortsette. Vil nødig være en av mange kjendiser som forteller om «da de møtte veggen», en klisjé han vegrer seg for å gå inn i. Men så åpner han seg, og «demningen» brister.

- Jeg ville ikke leve, men jeg ville heller ikke dø, sier han, og utdyper:

Christian Ingebrigtsen

  • Født 25. januar 1977 på Siggerud utenfor Oslo.
  • Artist kjent fra boybandet A1, låtskriver og tekstforfatter.
  • Aktuell med juleturneen Vår Jul sammen med Gaute Ormåsen, Maria Arredondo, Torstein Sødal og Tine Thing Helseth.

- Det ble en nedadgående spiral. Jeg klarte til slutt ikke å holde igjen, det bar utfor bakke. Jeg var ikke suicidal, ville ikke ta mitt eget liv. Men jeg ville heller ikke leve. Jeg var så uendelig trist og langt nede.

Så kom tomheten

Det hele startet da han flyttet tilbake til Norge i 2007. I et liv fylt med ære og berømmelse, flyttet tomheten inn. Som han selv sier: «Jeg har opplevd alt, hvor går veien nå - hvordan kan jeg toppe dette?»

Janteloven og en norsk misunnelse var også med på å slå ham ut.

- Det kommer «han derre boyband-stjernen», sa folk nedlatende om meg. Det var vondt å høre - at det liksom ikke betød noe hva vi hadde fått til. Jeg stuet bort alle platetrofeene, forteller han.

En skjør og sart sjel

Christian beskriver seg som en følsom fyr, allerede fra barn av var han en «skjør og sart sjel» som han sier. Han har ofte kjent på en engstelse, en følsomhet - som kanskje har vært viktig for hans kreativitet og kunstneriske åre.

- Jeg skammet med over at jeg sank ned i depresjonen, sier han, og forklarer:

- Hvor skulle jeg, som hadde lyktes, blitt rik og berømt, syte og klage og føle meg elendig? Jeg var popstjerne, men likevel var jeg trist. Og det mente jeg at jeg ikke hadde rett til å være. Tenk på alle de som har det verre, sa jeg til meg selv.

TERAPI: Musikk fungerer som terapi for Christian Ingebrigtsen. Foto: Anders Grønneberg

Til psykolog

Men uansett hvor hardt han tok seg i nakken og forsøkte å ta seg sammen, gikk det bare nedover. Han forsøkte selvhjelpsbøker, men til ingen nytte. Til slutt klarte han ikke mer. Han følte at det ikke var noen ting å leve for lenger.

- Jeg måtte ha hjelp, profesjonell hjelp, sier han, og fortsetter:

- Jeg tok kontakt med lege, og fikk henvisning til psykolog. Det ble redningen. Jeg gikk i terapi i nærmere to år. Det var helt nødvendig. Det er farlig å være alene med vonde tanker.

- Fire viktige ting

Nedturen og terapien for ti-tolv år siden har gitt Christian Ingebrigtsen verdifull erfaring. Når han kjenner på tungsinn eller psykisk ubalanse, tar han raskt korrigerende grep.

- Jeg kjenner meg selv bedre nå, sier han, og fortsetter:

- Tunge og vonde tanker kommer ofte når jeg er sliten, og som arbeidsnarkoman blir jeg jo det. Derfor lytter jeg til kroppen, og da er det fire ting som er spesielt viktige: Spise sunt, trene, sove og snakke.

«VÅR JUL»: Juleturné med Gaute Ormåsen (fra v.) Torstein Sødal, Maria Arredondo, Tine Thing Helseth og Christian Ingebrigtsen. Foto: Fredrik Arff/Head of

Julekonserter

Christian Ingebrigtsen skriver, produserer og jobber mye i sitt studio på Abildsø, ikke langt fra der han bor med samboeren, Martine Dønheim. Neste år skal A1 ha over 40 konserter i England og Norge.

FIRE GREP: Christian Ingebrigtsen sier at fire ting er viktig for at han har en god psykisk helse: spise sunt, trene, sove og snakke. Foto: Anders Grønneberg

Men det er ikke det som opptar ham nå.

- Jeg skal på juleturneen «Vår jul» sammen med Gaute Ormåsen, Maria Arredondo, Torstein Sødal og Tine Thing Helseth. Jeg tror det blir rundt 40 kirkekonserter på 30 dager - fram mot julaften.

Han og Gaute har i flere år opptrådt sammen i førjulstida.

- Ingen får meg i bedre julestemning enn Gaute, når han synger og snakker Alf Prøysen-dialekt, sier han.

Blå Kors-samarbeid

Arbeidet for psykisk helse er blitt viktig for Christian Ingebrigtsen, og siden ekteparet Arredondo og Sødal allerede hadde et samarbeidet med Blå Kors, så var veien til dem ikke lang.

- Blå kors har et ungdomsprosjekt som heter «Snakk om psyken».

- Der blir barn og unge med problemer oppfordret til å ta kontakt med Blå Kors via nettet - der de helt anonymt kan snakke og chatte. Den tida vi går inn i nå er det mange som sliter. Jula har så mange forventninger, alle skal være lykkelige, sier han.

Sang om selvmord

Derfor håper han at musikken og kirkerommet også kan gi folk ro og tid til refleksjon og ettertanke. Selv har han, som han uttrykker det, funnet «en fred i meg, og med seg selv, som ikke er diktert av omstendighetene mine».

Konsertserien byr på både kjente sanger, og ikke minst en nyskrevet låt signert Christian Ingebrigtsen og Trygve Skaug, «Det blir fred».

- Det er jo det alt handler om, at vi ønsker fred, med oss selv og andre. Jeg husker, jeg skrev en sang om det å komme seg videre. Det var på den tida jeg slet som verst. Sangen, «Learn To Fly» ble med i en australsk ungdomsdokumentar om selvmord. Jeg fikk brev fra ungdommer som fortalte at den sangen hadde hjulpet dem til å leve videre.

- Hva handler den om?

- At livet er som ei bok, og ingen god historie er uten vanskeligheter. Men hvis du velger å ikke lese neste kapittel, kan det hende at du går glipp av det beste med hele fortellingen. Livet kan være brutalt, men hvis du bare kommer deg gjennom i dag, kan i morgen være så mye bedre.