Vil du føle deg bedre? Slutt å kjenn etter!
– Overdreven oppmerksomhet innover bidrar til lidelser som stress, angst og depresjon, sier psykolog.
Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
(Vi.no): I selvutviklingens navn har vi fått høre at man «skal kjenne etter» hvordan man har det, men ifølge den danske psykologen Sisse Find Nielsen fører dette til at vi overtenker, overanalyserer og kompliserer hvordan vi har det.
– Vi er ikke hodeløse høns som løper rundt uten verdier, indre kompass og selvinnsikt. Vi er født med evnen til å kjenne etter, sier Nielsen til det danske bladet Psykologi.
Å «kjenne etter» er normalt og naturlig, men ifølge Nielsen blir det problematisk når vi gir egne tanker og følelser for mye oppmerksomhet.
Hun bruker problemer i et parforhold som eksempel.
– Har man en dårlig magefølelse i forhold til sin kjæreste, vet man det jo allerede. Da er det ingen grunn til å analysere det mer. Da begynner man bare å tvile på magefølelsen. Det er bedre å handle på ubehaget man kjenner, enn å dvele ved det og analysere egne følelser, sier hun.
Hun påpeker at det heller ikke finnes entydige svar på livets store spørsmål og at man ikke finner svaret ved å analysere sine tanker.
– Det er typisk at man finner ut om kjæresten er den rette eller ikke, etter at man har bestemt seg for å bli eller gå, sier hun.
Vi liker ikke magefølelsen
Ifølge psykolog Nielsen handler selvgranskningen egentlig om at vi ikke liker magefølelsen. Vi tviler på magefølelsen i håp om å unngå en smertefull erkjennelse. Vi er redde for konsekvensene.
Ifølge Nielsen rettes også fokuset mest på egne følelser når noe er vanskelig og truende og ikke når det skjer noe gøy eller når vi er beruset av lykke.
Så lenge oppmerksomheten dreier seg om de vanskelige tingene, er det vanskelig å få overskudd og komme i godt humør.
– Nyere psykologisk forskning viser at overdreven oppmerksomhet innover bidrar til lidelser som stress, angst og depresjon. Når man hele tida er oppmerksom på at man er trist, har hatt en dårlig dag og har sovet dårlig, er det umulig å få det bedre. Oppmerksomheten vår fungerer som et forstørrelsesglass. Det man fokuserer på, vokser, sier Nielsen.
Dette går også ut over omgivelser og relasjoner. Vi mister overskudd til andre rundt oss.
Mentalt overskudd
Psykologen understreker at det er normalt å bli påvirket av det som skjer oss i livet.
- Vi blir hele tiden rammet av ting som gjør oss triste og gir oss negative tanker. Det er normalt å bekymre seg for om man er en god mor eller om man mister jobben i neste nedbemanningsrunde.
- Det handler om å bli klar over at man ikke er sine tanker og følelser og at det er mulig å rette oppmerksomheten mot andre sider ved livet som gir mentalt overskudd.
Nielsen er ikke alene om å mene at fokuset innover kan bli for mye.
Overfokus på psykisk helse?
Doktorgradsstipendiat Janne Lund ved Institutt for psykososial Helse ved Universitetet i Agder forsker på psykiske helseplager blant ungdomsjenter.
I et blogginnlegg, publisert på Forskning.no nylig, stiller Lund spørsmål ved om det fokuseres for mye på psykisk helse. Antall ungdom med helseplager har økt parallelt med oppmerksomheten rundt psykisk helse. Ifølge Lund ser det så langt ikke ut som om mer tiltak, åpenhet og kunnskap hjelper.
– Kan det være at noe av alt det vi gjør for å hjelpe, ikke er en hjelp i det store bildet? Kan det være at hjelpen er en del av det store problembildet? spør hun.
Lund skriver at hun tidligere har ivret for psykisk helse i skolen, men at hun nå ikke lenger er sikker på om dette er riktig fokus:
«Nynorsk vil jeg ha – bare for at elevene skal ha noe å være sint på. Utenom seg selv. Det er sunt å være sint på noe – utenfor seg selv. Nynorsken kan godt være vår tids fugleskremsel og frustrasjons-søppelcontainer. Ja til nynorsk. Og skolestreik vil jeg ha. Streik for klima. Masse streik. Jeg vil ha sinte, opponerende elever, som er sinte på voksne og sinte på samfunnet».
