- Vrangforestillinger kan forsterkes
Rådet for psykisk helse med råd om hvordan vår mentale helse kan ivaretas under corona-krisa.
- Det er ingen som har en sikker oversikt over hvor mange eller hvem som trenger hjelp, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, til Dagbladet.
De siste dagene har Helsedirektoratet kommet med oppdaterte retningslinjer for hvordan hver enkelt kommune skal ivareta de som sliter med rusproblemer eller er i psykisk ubalanse.
Personer med både rus- og psykiske lidelser regnes av helsedirektoratet for å være i høyrisikogruppa med tanke på smitte av coronaviruset, og vil derfor også kunne utgjøre en smittefare utenfor sine egne miljøer også.
I tillegg vil den enorme oppmerksomheten corona-viruset nå får, også kunne gi mennesker med mindre alvorlige psykiske problemer, flere symptomer.
Hvor mange dette gjelder, vet man altså ikke.
- Det er unntakstilstand. Jeg vet at det finnes pasienter som skrives ut tidligere enn både de selv, pårørende og fagfolk synes er greit, men i denne situasjonen må man prioritere på en annen måte enn tidligere. Nå skal man ikke lage mer dramatikk av dette enn nødvendig, for det er dramatisk nok som det er. Det kommunale hjelpetilbudet er ikke godt nok rustet, men det vises også fleksibilitet flere steder, sier Gundersen.
Kreativitet som gjelder
Søndag vedtok Helsedirektoratet at blant annet psykologer må holde stengt framover, som en del av smitteverntiltakene i landet.
Alle som ikke har behov for akutthjelp står nå uten tilbud.
- Det er mange som savner å møte behandleren sin nå, og jeg er glad for at mange behandlere tar seg tid til lange samtaler på telefon. Men ikke alle får den hjelpen de har behov for, og det kan rett og slett være fordi de ikke er i stand til å snakke på telefonen. De som sliter mest må aktivt oppsøkes, og nå er det kreativitet som gjelder. Jeg vet om behandlere som står utenfor vinduer og samtaler der, forteller Gundersen.
- Alvorlig syke pasienter kan se på det som skjer nå som en bekreftelse på at dommedag er kommet, og vrangforestillinger kan forsterkes . Det er vanskelig for mange nå, og de som lider mest er pasientene og deres pårørende. For mange pårørende var belastningen stor også før corona-utbruddet, og med et behandlingstilbud som blir veldig annerledes i denne perioden, blir situasjonen enda vanskeligere. Derfor er det også så viktig at retningslinjene fra Helsedirektoratet gjøres godt kjent nå, sier Gundersen.
Snakk om bekymringene
- Hva kan vi som ikke trenger psykisk helsehjelp gjøre?
- Det er viktig at vi er mer tålmodige og lyttende nå. At vi setter av tid til å lytte til de som bekymrer seg ekstra, at vi tar en telefon til de som sliter litt, og også de vi vet har psykiske plager. Nå må vi være rause med å snakke med folk, også de som vi ellers vegrer oss mot å ringe til, eller folk som ellers ville blitt henvist til en hjelpetelefon, sier Gundersen.
- For mange kan denne perioden også bli vanskelig, selv om man i utgangspunktet ikke var plaget med psykiske problemer. Når den vante hverdagen plutselig blir helt annerledes enn man er vant til, kan stress, savn, uro og vonde tanker dukke opp. Det er normalt å bekymre seg i kriser, men det hjelper å snakke om det.
Gjenta selvfølgeligheter
Gundersen kommer med følgende råd til oss alle for i størst mulig grad ivareta vår egen psykiske helse:
- Nå må vi holde på rutinene våre, og dette gjelder alle, uansett om man er i arbeid eller ikke. Rutinene er krykkene våre i vanskelige situasjoner, og holder oss oppe gjennom dem. Søvn, mat og aktivitet er noe av det som er viktig å ha rutiner på nå, for det gjelder å ikke bli helt overveldet av dette. Lag en plan for dagen! Trenger du å bli oppdatert på nyheter fem ganger hver dag, så er det kanskje nok. Eller tre ganger, kanskje. Om nyhetene blir altoppslukende kan det også bidra til at vi mister rutinene våre. Det er viktig med repetisjonsøvelser nå. Vi må si ting som kanskje er selvfølgeligheter, men det er mye god helse i å repetere ting for hverandre. Det er viktig at vi snakker sammen, at vi bruker chat og telefonen mer enn vi gjør til vanlig. Avstand er blitt den nye nærheten. Vi må tenke nytt rundt disse tingene nå.
